Over 400.000 helt og delvis ledige i Norge

Corona-tiltakene fører til skyhøy arbeidsledighet. 301.000 personer var registrert som helt ledige i Norge ved utgangen av mars.

Publisert:

Dette utgjør 10,7 prosent av arbeidsstyrken, og er en økning på 235.000 personer eller 360 prosent i løpet av mars.

Totalt var 412.000 personer registrert som ledige i Norge. Dette utgjør 14,7 prosent av arbeidsstyrken, og inkluderer de 97.000 som er delvis ledige, samt 13.000 arbeidssøkere på tiltak.

Nav bruker informasjon fra meldekort for å beregne om arbeidssøkere er helt eller delvis ledige. Personer som har vært i arbeid i løpet av de to første ukene vil bli registrert som delvis ledige.

Les også

Hun er permittert fra to jobber. Som privatist, får hun hverken dagpenger eller ekstra lån.

– Største økning noen gang

– Ledighetsøkningen i mars er den største i en enkeltmåned noen gang. Coronapandemien treffer verden og Norge hardt. Ved siden av liv og helse, er regjeringens viktigste oppgave å sikre arbeidsplasser og næringsliv for tiden etter krisen, skriver arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i en e-post til VG/E24.

– Norge treffes nå av minst tre ting samtidig: Verden stenger ned og det påvirker en åpen og eksportrettet økonomi som vår, oljeprisen har falt dramatisk og våre egne tiltak mot pandemien har økonomiske konsekvenser, sier Røe Isaksen.

DNB Markets ventet på forhånd at ledighetsraten ville stige fra 2,3 prosent i februar til 13,5 prosent i mars. Nordea Markets på sin side en ledighetsrate på i underkant av 13 prosent.

Les på E24+

Eiendomsinvestor: – Det er ikke mulig å redde alle, noen burde lagt ned før coronakrisen

– Svært mange permitterte

Høyest økning i antallet helt ledige var i Oslo hvor ledigheten steg 441 prosent. På motsatt side hadde Vestfold og Telemark den laveste veksten med en økning på 277 prosent.

– Vi har sett en drastisk forverring av arbeidsmarkedet den siste måneden. Svært mange er blitt permittert, og det er nå over 400.000 personer som er registrerte som arbeidssøkere hos NAV, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en kommentar.

– Tiltakene som er iverksatt for å begrense spredningen av coronaviruset, har rammet enkelte yrkesgrupper hardere enn andre. Vi ser likevel at ringvirkningene rammer hele arbeidsmarkedet, og dermed hele den norske økonomien hardt, fortsetter Vågeng.

Årsaken til den kraftige oppgangen i ledige er at mer enn 300.000 nordmenn i løpet av de siste ukene har søkt dagpenger fra Nav. Hovedandelen av disse skyldes permitteringer som har rammet en rekke bransjer etter myndighetene innførte strenge tiltak mot smittespredning 12. mars.

Les også

Nye sjokktall fra USAs arbeidsmarked

– Helt sinnssyke tall

Leder i LOs største forbund i privat sektor, Jørn Eggum i Fellesforbundet, tror knapt det han leser.

– Dette vil ingen ende ta. Det er helt sinnssyke tall, sier han om NAV ledighetstall ved utgangen av mars, som viste at det var 412.000 personer registrert som ledige i Norge. Dette utgjør 14,7 prosent av arbeidsstyrken og inkluderer de 97.000 som er delvis ledige.

– Det viser at corona-krisen er en bombe inn i hele vår samfunnsmodell, vår velferd og vår fremtid. Vi i fagbevegelsen leverer hele tiden forslag for å demme opp for den negative utviklingen, sier han.

– Hva må til?

– Tiltak som ivaretar folks trygghet i hverdagen, men også fremoverlente tiltak for å omstarte og holde på verdiskapning og arbeidsplasser. Regjeringen må lytte til oss og industrien. Gjør de det er det håp for arbeidsfolk og familier som nå har tunge dager. 

Les også

Høyeste arbeidsledighet siden andre verdenskrig

Historisk høyt

Den hittil høyeste arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken ble registrert i 1993. 5,5 prosent av arbeidsstyrken – nær 119.000 personer – var helt ledige.

Arbeidsledigheten i Norge passerte 100.000 ledige for første gang i 1991. Ledigheten var over fem prosent de påfølgende tre årene, viser historisk statistikk fra NAV.

Professor ved Norges Handelshøyskole Ola Grytten har ifølge Wikipedia beregnet at total arbeidsledighet under den store depresjonen fra 1930 til 1931 steg fra 6,4 i 1930 til 10,4 prosent i 1931.

Publisert: