Så mye kan coronakrisen koste

Det er større grunn enn tidligere til å vurdere å lempe på coronatiltakene, sier en ekspertgruppe som har vurdert kostnadene for samfunnet.

Statsminister Erna Solberg (H).

Terje Pedersen
  • Kjetil Malkenes Hovland
  • Alf Bjarne Johnsen
Publisert:,

Regjeringen vil lette på noen av de strenge tiltakene mot coronasmitten, etter råd fra helsemyndighetene og to ekspertgrupper.

– De nye analysene gir grunnlag for forsiktig optimisme, sier statsminister Erna Solberg (H) på en pressekonferanse tirsdag.

For 26 dager siden satte hennes regjering i verk de mest inngripende tiltakene i fredstid for å begrense spredningen av coronaviruset (covid-19).

Blant tiltakene er stenging av skoler og barnehager, og forbud mot å overnatte på hytter i andre kommuner. Nå skal noen av forbudene trappes ned (se faktaboks).

Fra 20. april får folk igjen overnatte på egne hytter, og i løpet av uken etter 20. april vil 275.000 barn komme tilbake til barnehagene og 250.000 skoleelever tilbake til barneskolene, opplyser regjeringen.

– På et bedre sted

Avgjørelsen om å lette på tiltakene er basert på råd fra Helsedirektoratet og analyser fra Folkehelseinstituttet og to ekspertgrupper.

En gruppe ledet av professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo har regnet på de samfunnsøkonomiske kostnadene av coronatiltakene.

Holden sier til VG at lavere reproduksjon av smitte trekker i retning at det er riktig å lempe på de strenge restriksjonene allerede fra slutten av april.

– Da vi leverte rapporten i forrige uke, baserte vi oss på en smittespredning på 0,9, men anbefalte likevel noen lettelser. Med det siste anslaget på 0,7, er det enda større grunn til å vurdere lettelser, sier Holden.

– Vi er altså på et bedre sted nå enn da rapporten ble skrevet. Da er det fortsatt håp om å kunne slå ned smitten uten for store skadevirkninger på økonomien, legger han til.

Han mener at lettelsene bør skje gradvis.

– Men jeg vil likevel tilrå at man fortsetter å gå forsiktig fram, slik regjeringen nå har planlagt, sier han.

ULIK KOSTNAD: Kostnaden for samfunnet ved de tre ulike strategiene som ekspertgruppen har regnet på.

Holden-ekspertgruppen

Har vurdert tre strategier

Ekspertgruppen har vurdert kostnadene ved tre ulike strategier:

  • «slå-ned-hold-nede»: sterkt aktivitetsdempende tiltak i seks måneder, deretter mindre belastende tiltak i ett år. Strategien er anslått å redusere økonomisk aktivitet i Norge med 186 milliarder kroner i 2020
  • «slå-ned»: sterke tiltak i tre måneder, så mindre belastende tiltak - noe som forutsetter omfattende testing, kontakt og smitteoppsporing, samt mer kunnskap, ny teknologi og nye løsninger. Strategien reduserer økonomisk aktivitet med 110 milliarder kroner i 2020
  • «brems»: barnehager og skoler åpnes, men forbudet mot store arrangementer og enkelte andre tiltak opprettholdes. Det kan bety økt tap av menneskeliv og redusert aktivitet på grunn av sykefravær, og mindre etterspørsel etter varer og tjenester fra kunder som frykter å bli syke. Strategien reduserer økonomisk aktivitet med 68 milliarder kroner i 2020

Statsminister Erna Solberg sa tirsdag at hun vil fortsette på samme strategi som tidligere.

– Vårt mål er fortsatt å slå ned koronaviruset, sier hun.

Kan koste 186 milliarder

Den mest langvarige strategien, «slå-ned-hold-nede», ville kreve kraftige smitteverntiltak i seks måneder eller lenger og en lang periode med noe mindre belastende tiltak. Det vil ha betydelige skadevirkninger for samfunnet, ifølge ekspertgruppen.

«Vi anslår at et Slå-ned-hold-nede-scenario vil koste rundt 186 milliarder kroner i form av redusert verdiskaping i 2020, mer enn to og en halv ganger så mye som reduksjonen i Brems-scenarioet på 68 milliarder kroner», skriver gruppen i sin rapport.

En slik langvarig strategi vil imidlertid gi langt mindre tap av menneskeliv enn en «brems»-strategi, påpeker gruppen. Anslagsvis kan 86.000 leveår gå tapt ved «brems», mot 2.219 leveår ved et «slå ned»-scenario (se tabell).

USIKRE ANSLAG: Dette er anslagene over tapte leveår ved de ulike strategiene. Merk at beregningene er gjort på usikkert grunnlag.

Holden-ekspertgruppen

En slå-ned-strategi med mer kortvarige smitteverntiltak vil gi samfunnsmessige skadevirkninger, men vil kunne være mer sammenlignbart med en brems-strategi når det gjelder kostnader, ifølge ekspertgruppen.

Ekspertgruppen sier at to hovedalternativer peker seg ut:

  • gå videre med en «slå ned»-strategi i relativt kort tid, for å få mer kunnskap om hvorvidt man kan teste og spore smitte og holde epidemien nede, og håpe at det vil komme en vaksine etter hvert
  • gå over til en «brems»-strategi, som begrenser smittespredningen innenfor kapasitetsgrensene i helsevesenet, i håp om at folk etter hvert blir immune mot sykdommen

Anbefaler «slå ned»

Etter å ha vurdert innspillene fra ekspertene, har Helsedirektoratet anbefalt regjeringen å fastholde «slå ned»-strategien.

«På bakgrunn av denne usikkerheten vil Helsedirektoratet anbefale regjeringen å videreføre slå-nedstrategien til vi har bedre svar om de grunnleggende premissene (vaksine, medikamenter og flokkimmunitet)», skriver Helsedirektoratet i en rapport.

«I løpet av noen få uker vil vi trolig ha et langt bedre beslutningsgrunnlag enn vi har i dag. Det vil være mye lettere å gå fra en slå-ned-strategi enn motsatt vei», legger direktoratet til.

– To tredjedeler skyldes tiltakene

Ifølge Holden-gruppens rapport har Finansdepartementet beregnet at budsjettbalansen vil svekkes med om lag 200 milliarder kroner ved en krise på to måneder, og at svekkelsen øker med 57 milliarder kroner for hver nye måned den varer.

Bremsen i norsk økonomi, hvor arbeidsledigheten har økt til 10,4 prosent, skyldes i særlig grad de innenlandske smitteverntiltakene, ifølge ekspertgruppen.

«Ifølge våre beregninger skyldes om lag en tredel av nedgangen internasjonale forhold, først og fremst koronaepidemien og smitteverntiltak i andre land, samt nedgangen i oljeprisen», skriver gruppen.

«De resterende to tredeler skyldes innenlandske forhold, som i all hovedsak er knyttet til smitteverntiltakene, selv om koronaepidemien i seg selv også har hatt en viss virkning ved at folk kan være mer hjemme og handle mindre», skriver Holden-gruppen.

– Kan komme ut av kontroll

– Det vi gjør nå, er at vi åpner litt opp, sier Solberg på pressekonferansen tirsdag.

Hun advarer imidlertid mot å slappe av, og sier at folk fortsatt må vaske hendene nøye, hoste i armkroken og vise utholdenhet.

– Hvis vi begynner å bli uforsiktige i hverdagen kan smitten komme ut av kontroll, og i så fall kan vi måtte stramme inn igjen tiltakene, sier Solberg.

I tillegg til Holdens gruppe har en annen ekspertgruppe sett på smittespredning blant barn, for å finne ut når skoler og barnehager kan åpnes.

Dyre tiltak

Tiltakene mot coronasmitten har hatt en svært høy kostnad for store deler av næringslivet, som har måttet stenge ned virksomheten. Det har også store følger for enkeltpersoner som permitteres og får reduserte inntekter.

Tiltakene har midlertidig sendt arbeidsledigheten opp i 10,4 prosent, eller 291.000 personer.

– Det koster, men det er altså verdt det, sier Solberg, og viser til kollapsen i helsevesenet i noen land lenger sør i Europa, som Norge så langt ser ut til å unngå. Men det er ikke over ennå, påpeker statsministeren.

– Vi er halvspilt, hvis vi skal sammenligne med en fotballkamp, sier hun.

Les også

Vanskelig å få oversikt? Her er de økonomiske krisetiltakene

Slik rammes bedrifter og ansatte av coronaviruset

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Finansdepartementet
  3. Erna Solberg
  4. Coronaviruset
  5. Universitetet i Oslo
  6. Helsedirektoratet
  7. Jan Tore Sanner

Flere artikler

  1. Eksperter: Sterke grunner til å droppe kontantstøtten

  2. Ny rapport om corona-krisen anslår hvor mye nedstengningen har kostet Norge

  3. Betalt innhold

    Her er økonomenes regnestykke: Hvor mye er et ekstra levd år verdt?

  4. Annonsørinnhold

  5. NHO: Corona koster bedriftene syv milliarder i uken

  6. Skoler og barnehager stenges til over påske