Økt asylregning gir kamp om bistandspenger

Norge kan bruke en høyere andel av bistandsbudsjettet på å ta imot asylsøkere her til lands, mener Venstre. KrF er langt mer skeptisk.

ENGASJEMENT: Flyktningstrømmen til Europa de siste månedene har skapt store diskusjoner og engasjement. Her deler frivillige ut mat til asylsøkere utenfor politiets utlendsenhet på Tøyen.

Berit Roald
  • NTB
Publisert: Publisert:

– Det er ingen tvil om at vi kan bruke en høyere andel. Svenskene bruker nesten 20 prosent, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Regjeringen bruker i år 6,1 prosent av bistandsbudsjettet på flyktningtiltak i Norge, mens det legges opp til å bruke 5 prosent neste år.

Men siden arbeidet med 2016-budsjettet ble avsluttet, har prognosene for asylankomster økt kraftig.

Balanse

Det anslås derfor økte kostnader på 5-6 milliarder kroner neste år, og bistandsbudsjettet står lagelig til.

Grande brukte mye tid på å snakke om flyktningkrisen på Venstres landsstyremøte i helgen. Hun understreker at det er balansen mellom flyktningtiltak i Norge, nødhjelp og langsiktig bistand som er viktig.

Nødhjelpsinnsatsen er allerede økt i 2016, og det samme kan altså skje med andelen som brukes på tiltak i Norge.

– Samlet går dette utover den langsiktige bistanden. Vi betaler folk i flyktningleirer, og vi betaler for flyktninger. Snart har vi ikke mer igjen til å hindre at folk blir flyktninger, understreker hun.

Sverige og Danmark

Statsminister Erna Solberg (H) åpnet for å dekke en større del av asylregningen med bistandspenger i sin redegjørelse for Stortinget nylig.

– Vi ser også at en større andel av bistandsmidlene i andre land nå brukes på flyktningtiltak i eget land. Det skjer også i Norge. Denne bistanden er i tråd med retningslinjene til OECDs utviklingskomité og etablert praksis i Norge siden tidlig på 1990-tallet, sa hun.

Utenriksminister Børge Brende (H) minner i et skriftlig svar i Stortinget om at Sverige bruker nær 20 prosent og Danmark rundt 18 prosent av sine bistandsbudsjetter på flyktningtiltak hjemme.

Økt pott?

KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen sier partiets utgangspunkt er at hjelp til helse og utdanning i fattige land ikke skal være «hovedfinansieringskilden for asylmottak i Norge».

– Vi har ingen absolutter, men vil sende en klar melding om at vi synes det er galt ensidig å velte utgiften over på verdens fattige. Vi må tenke både kort- og langsiktig, sier han til NTB.

Én mulig løsning kan være å øke den totale rammen på bistandsbudsjettet fra regjeringens foreslåtte nivå på 33,6 milliarder kroner, slik KrF ifølge Vårt Land foreslår.

Da blir den totale potten større, og det kan bli enklere for partiet å godta at en større prosentandel brukes på tiltak i Norge.

– Vanskelig for KrF

Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU sier diskusjonen om asylregningen kan løses ved å bruke mer oljepenger.

– Samtidig vil helt sikkert regjeringens utgangsposisjon være at dette skal hentes fra bistandsbudsjettet eller andre poster som er relatert den veien, sier han til NTB.

Han sier det ikke er utenkelig at prosentandelen som blir brukt på tiltak i Norge, blir økt.

– Men det vil sitte langt inne for KrF å gå med på det, fordi situasjonen er ekstraordinær og man ikke vil sette svake grupper opp mot hverandre, sier han.

Todal Jenssen peker også på at mye av bistandsbudsjettet går til organisasjoner som står KrF nær.

– Det vil være lite populært hos KrFs kjernetropper med en kraftig reduksjon her.

Publisert:

Flere artikler

  1. KrF og Venstre legger fram nye budsjettkrav lørdag

  2. Grande åpner for å vente med pensjonistløfte

  3. Arbeidsgruppe skal gi finansminister Siv Jensen råd

  4. Erna Solberg åpner for kutt i flyktningtilbudet

  5. Grønn strid forsinker budsjettforhandlingene