Ny rapport: Ved å kutte denne skatten får man igjen dobbelt så mye i investeringer

Siv Jensen har fått ny ammunisjon i kampen for å kutte skattenivået for norske bedrifter.

LOVER MER SKATTEKUTT: Finansminister Siv Jensen har nå fått overlevert Menons rapport om Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv.

Jon Olav Nesvold
Publisert:,

Analysebyrået Menon Business Economics har siden i våres sett på effekten av å kutte skatter til næringslivet og investorer, og hvilken effekt det får på investeringer i norske bedrifter.

Rapporten kommer samtidig som regjeringen nå jobber med en ny skattereform, etter at anbefalingene fra det såkalte Scheel-utvalget kom i fjor. Politikere og andre samfunnsaktører, som NHO, er også bekymret for at investeringsnivået i norsk næringsliv utenfor oljesektoren, er for lavt.

Denne skatten gir størst effekt

De tre skattene man har sett på er selskapsskatten, utbytteskatten og formuesskatten, og på en pressekonferanse mandag morgen fikk finansminister Siv Jensen overlevert rapporten.

Hovedfunnet i rapporten viser at det er kutt i selskapsskatten som gir den største økningen i investeringer, per krone man bruker på skattekutt. Her gir hver krone nesten to kroner i økte investeringer i norsk næringsliv, ifølge rapporten:

  • Ved å kutte selskapsskatten med én prosent fra 27 til 26,73 prosent, går staten "glipp" av 730 millioner kroner i inntekter (av totalinntekter på rundt 73 milliarder). Samtidig beregner Menon at realinvesteringene i næringslivet øker med 0,48 prosent. Det tilsvarer 1,33 milliarder kroner.
  • Et like stort kutt i utbytteskatten vil gi en økning i investeringene på 0,06 prosent, eller 156 millioner kroner
  • Et tilsvarende kutt i formuesskatten vil også gi en økning i investeringene på 0,06 prosent (eller 156 millioner), altså det samme som et kutt i utbytteskatten.
  • Menon peker på at hvis eiendomssektoren holdes utenfor, så gir et kutt i formuesskatten betydelig høyere investeringer, enn et kutt i utbytteskatten.

Det er verdt å merke seg at Menon her analyserer mindre marginalendringer i skattessatsene, og at man dermed legger til grunn at slike endringer ikke ville ført til større adferdsendringer i økonomien, som kunne gitt andre utslag.

Selv om det er kutt i selskapsskatten som gir størst økning i investeringene totalt sett, er det viktige forskjeller som gjør at kutt i utbytte-og formuesskatten også har mange fordeler, ifølge rapporten.

– Vi har et betydelig behov for omstillingsinvesteringer for å oppveie for den negative utviklingen vi ser i oljenæringen, sa Leo A. Grünfeld i Menon, da han presenterte funnene mandag.

Han pekte på at Menon ikke har regnet med såkalte dynamiske effekter, altså hvor mye økt økonomisk aktivitet skattekutt vil generere, som igjen vil bidra til økte skatteinntekter for staten. Det er ikke tatt med fordi det både er vanskelig å anslå og fordi man vil trenge en svært omfattende innsikt i skattedata og andre tall.

Rapporten tar heller ikke for seg hvor stor effekt de forskjellige skattekuttene vil ha på skatteplanlegging, og staten kan få inn ekstrainntekter gjennom skattekutt, fordi det blir mindre lønnsomt å «planlegge» ned skatteregningen sin.

Gunstig for nordmenn og utlendinger

Grünfeld forklarte mandag hvorfor det er kutt i selskapsskatten som gir størst effekt: Den gjør det nemlig mer lønnsomt for både nordmenn og utlendinger å investere i Norge.

– Ved å kutte selskapssskattenvået i Norge vil det trekke investeringer hjem til Norge, hvis skattenivået er lavere enn i utlandet.

Et kutt i formuesskatten og utbytteskatten har ikke like stor effekt, ifølge Grünfeld, blant annet fordi utenlandske investorer ikke betaler formuesskatt.

– Formuesskatten og utbytteskatten påvirker heller ikke alle her i landet. De som ikke har stor nok formue, eller ikke tar utbytter, vil ikke påvirkes av skatteendringer her.

– Så et kutt i selskapsskatten gjør egentlig Norge mer konkurransedyktig sammenlignet med andre land?

– Det gjør Norge mer konkurransedyktig. De andre skattene svir like mye om man investerer i Norge eller utlandet, men et kutt i selskapsskatten gjør det særlig attraktivt å investere i Norge, sier Grünfeld til E24.

Rapporten peker likevel på det som også er regjeringens store mantra: At formuesskatten rammer norske eiere, men ikke utlendinger.

Årsaken til at kutt i formuesskatten ikke vil gi like store økninger i investeringer som selskapsskatten, er nemlig at det er større norske eiere som får mest gevinst ved kutt i formuesskatten.

Siv Jensen sa at hun var svært fornøyd med å nå ha fått overlevert rapporten:

– Vi bestilte rapporten for å se nærmere på sammenhengen mellom skatt og investeringer i norsk næringsliv. Denne vil gå inn i arbeidet til regjeringen i forbindelse med Scheel-utvalgets anbefalinger.

Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, mener dagens rapport styrker argumentene for at Norge trenger lavere skatter:

– Rapporten viser at skattelettelser øker investeringene i privat næringsliv. Skattelettelser bidrar på den måten til å skape nye arbeidsplasser og trygge eksisterende jobber. Det trenger vi for å komme gjennom den omstillingen vi nå står midt i. Regjeringen har senket skatten med 13,2 milliarder kroner hittil, og vil fortsatt arbeide for skattelettelser, sier Flåtten, og legger til:

– De som har argumentert med at skattelettelser ikke skaper økonomisk vekst og arbeidsplasser er nå grundig parkert.

Dette er viktigst for gründerbedriftene

Selv om det på overordnet plan er kutt i selskapsskatten som gir størst effekt i investeringsnivået, er det et viktig unntak. Små og unge bedrifter øker nemlig sine investeringer kraftig hvis utbytteskatten kuttes, ifølge rapporten.

– Vi måler jo hvor mye mer de ville investert med en elastisitet. For mange små og unge bedrifter er elastisitetene høye, sier Grünerfeld om utbytteskatten.

Han viser til at Menon har regnet seg frem til at disse bedriftene øker investeringene 2,5 til 3 ganger så mye per krone utbytteskatten kuttes, sammenlignet med for eksempel store og/eller utenlandseide bedrifter.

– Så det er belegg for å si at kutt i utbytteskatten er ekstra positivt for gründerbedrifter og lignende?

– Ja, man kan enten kutte i utbytteskatten eller gjøre noe med skjermingen, sier Grünerfeld.

Han forklarer at NHO, Scheel-utvalget og andre har påpekt problemet med det som kalles skjerming. Det handler om hvor mye en bedrift kan overføre av underskudd til senere regnskapsår, og dermed få redusert skatten sin den dagen de tjener penger.

– Si at det er 80 prosent sjanse for at en ny bedrift ikke klarer seg. Hvis man er en «kakseeier», så kan du trekke fra tapet mot andre investeringer. Men er du en typisk gründer har du sannsynligvis ikke den muligheten, sier Grünerfeld.

– En advarsel

Mens Menon-rapporten viser at små og unge bedrifter vil komme til å øke investeringene kraftig med et kutt i utbytteskatten, var anbefalingen fra Scheel-utvalget i fjor en ganske annen. Utvalget foreslo å øke det de kalte eierbeskatningen kraftig, blant annet for å dekke inn statens inntektstap ved å kutte i selskapsskatten.

Siv Jensen mener dagens rapport er viktig for å belyse flere deler av skattedebatten:

– Det er derfor vi har bestilt denne tilleggsutredningen. Scheel-utvalget ga ikke alle svar og anbefalte selv tilleggsutredninger. Hovedfunnet er at skattekutt gir økte investeringer og at skjerpede skatter gir lavere investeringer. Så dette er først og fremst en advarsel til de som vil øke skattene i den situasjonen norsk økonomi er i nå, sier Jensen til E24.

Hun mener det er helt naturlig at effektene av å kutte selskapsskatten, utbytteskatten og formuesskatten er såpass forskjellig, siden strukturen på norske bedrifter er veldig variert.

– Selskapsskatten treffer gjennomgående alle bedrifter, mens formuesskatten treffer de som betaler formuesskatt. Det gjør ikke utenlandske bedriftseiere og da blir virkningene deretter, sier Jensen og slår fast:

– Hovedfunnet er fortsatt det vi har sagt hele tiden: Skattekutt gir økte investeringer.

Jensen sier at regjeringen er veldig opptatt av å få på plass en skattereform nå som store deler av norsk næringsliv sliter med utfordringer og omstiller seg:

– Det er derfor vi har satt fart på arbeidet med å legge frem en reform. Det handler om å sende tydelige signaler og være forutsigbare.

– Kan vi få på plass skattereformen allerede fra neste år?

– Det er litt opp til Stortinget. Regjeringen vil legge frem saken til høsten.

– Bør vi det, når vi ser de utfordringene som rammer oljenæringen og andre deler av næringslivet?

– Det er ingen grunn til at Stortinget skal vente lenge med å trekke de endelige konklusjonene i saken.

Siv Jensen ville ikke røpe noe om regjeringens planer for skattekutt fremover, men forsikret om at man jobber med å få kuttet skattene. Skattereformen skal legges frem av regjeringen i høst, og det skal også statsbudsjettet for neste år. Dermed har regjeringen nå to anledninger i år for å lansere nye skattekutt.

Les også

Siv Jensen angriper Ap for uredelig valgkamp

Les også

Jensen åpner for nye skattekutt