Norges Bank og Øystein Olsen følger USAs eksempel og hever renten: – Det føles veldig riktig

Norges Bank hever renten for første gang på syv år, i kjølvannet av rentehevinger i USA og Storbritannia. – Det føles veldig riktig, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Torsdag ble en spesiell dag for Øystein Olsen, med den første rentehevingen på syv år, etter 46 rentemøter der renten enten har stått i ro eller blitt kuttet.

Norges Bank hevet renten til 0,75 prosent, og gikk dermed inn i den eksklusive gruppen av sentralbanker som har begynt å reversere ekstraordinært lave renter og kraftig økonomisk stimulanse.

Dette er den andre gangen Olsen hever renten i sin tid som sentralbanksjef. Den forrige hevingen kom i mai 2011, kort tid etter at han begynte i jobben.

– Det gjør dagen litt spesiell, for banken og for meg, sier Olsen til E24.

– Det føles veldig riktig å gjøre det vi gjør i dag, sier han.

Han syns ikke det er noe rart at Norges Bank hever renten nå, etter to og et halvt år med rekordlav rente på 0,5 prosent. Økonomien vokser, oljeprisen har steget, arbeidsledigheten har falt, og det er ingen alvorlige skjær i sjøen.

– Det som er rart er at vi har hatt en så lang periode med så lave renter som vi har hatt. Den oppfatningen tror jeg at jeg deler med veldig mange, sier Olsen.

– Hvis det går slik vi nå ser for oss, og rentene kommer opp mot et mer normalt nivå, så føles det litt mer riktig, legger sentralbanksjefen til.

Demper den kraftige stimulansen

Norges Bank og andre sentralbanker forsøker nå å legge bak seg en spesiell periode med svært lave renter og enorm stimulanse i form av verdipapirkjøp fra de store sentralbankene, som skulle smøre hjulene i økonomien etter finanskrisen.

Denne politikken har ført til massivt gjeldsopptak over store deler av verden, og Olsen har flere ganger pekt på at det kan skape uro når pengetrykkingen avsluttes og «punsjbollen» fjernes fra markedene.

– De store sentralbankene har sagt selv at de kom inn i litt ukjent terreng. Men jeg vil si at det terrenget nå har blitt litt mer kjent enn det var. For man har sett at politikken har virket, sier Olsen.

Veksten har etter hvert tatt seg opp både i USA og Europa, og dermed gir sentralbankene signaler om at den ekspansive politikken skal reverseres.

Flere sentralbanker følger

De store sentralbanker tilførte store mengder likviditet i markedene for å stimulere til vekst, men dette har ikke skapt påfallende høy inflasjon slik mange fryktet på forhånd, påpeker Olsen.

Den amerikanske sentralbanken har banet vei ved å heve rentene flere ganger, og skal også kvitte seg med rentepapirene den har kjøpt.

– Så politikken har virket, og nå er de i ferd med å normalisere sin ekspansive pengepolitikk, og andre sentralbanker har sagt at de følger etter, sier Olsen.

Blant annet har Bank of England, Bank of Canada og Tsjekkias sentralbank begynt å heve renten. Sveriges sentralbank vurderer å heve renten senere i år.

Trenger tørt krutt

Nå håper sentralbanksjef Olsen at han og kollegaene internasjonalt rekker å sette opp rentene tilstrekkelig før det eventuelt kommer en ny nedtur. Da trenger de tørt krutt i våpnene, det vil si høyere renter – som kan kuttes for å stimulere til ny vekst.

– Det er å håpe at den normaliseringen kan inntreffe før verden blir utsatt for et nytt negativt sjokk. Det er viktig å ha verktøykassen på plass, og tørt krutt, sier Olsen.

Norske husholdninger er nemlig ikke de eneste som er tungt belånt. IMF har påpekt at global gjeld er på 164.000 milliarder dollar, eller 225 prosent av størrelsen på den globale økonomien.

– Jeg vet at en del peker på det høye gjeldsnivået globalt. Gjeld har en tendens til å ikke bli borte sånn uten videre, sier Olsen.

Bekymret for handelshindringer

Men høy gjeld er ikke den største bekymringen for Norges Bank på kort sikt, ifølge sentralbanksjefen.

– Vår primære bekymring nå på kort og mellomlangsikt frem til 2021 er mer knyttet til tendensen til økte handelshindringer og problemer i fremvoksende markeder, som i noen grad er påvirket av det vi ser ute, at pengepolitikken er i ferd med å bli normalisert og at rentene er på vei opp, sier Olsen.

– Da må vi regne med litt uro noen steder, når det skjer. Men jeg tror vi må skjære gjennom, og den uroen vi har sett så langt har ikke preget finansmarkedene, men vært avgrenset til noen markeder og land, sier han.

Les mer: Olsen om skiftet i globale sentralbanker: – Signalene kommer fra alle de store