I høst setter Norges Bank opp renten: Olsen går mot strømmen

Sentralbanksjef Øystein Olsen vil heve renten i høst, lenge før kollegaene i eurosonen og Sverige. – Vi har ikke alltid vært i takt, sier sjeføkonom.

MOT STRØMMEN: Sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank vil heve renten i september, og er dermed langt tidligere ute enn kollegaene i Den europeiske sentralbanken og Sveriges sentralbank, men etter USA. Her er Olsen på vei til å legge frem rentebeslutningen etter hovedstyrets møte i juni.

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
Publisert:

Den norske sentralbanken vil heve renten i september, for første gang siden 2011.

Grepet skiller seg fra mange andre sentralbanker, særlig blant våre nærmeste naboer og viktigste handelspartnere.

Mens Tsjekkia og Romania allerede har økt noen ganger og Storbritannia planlegger renteheving i høst, har den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken så langt ikke noe hastverk i å normalisere pengepolitikken.

Men det er ikke noe problem at Norges Bank går litt mot strømmen, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

– Nei. Vi har ikke alltid vært i takt før, og vi vil ikke være det senere, sier Andreassen til E24.

– Det er ikke strømmen rundt oss som bestemmer norske renter, det er det som skjer i norsk økonomi, sier han.

– Alle har ikke samme problemene

Og norsk økonomi går ganske bra, med fallende arbeidsledighet og stigende sysselsetting, og vekst som tar seg opp.

Samtidig har rentene i Norge vært så lave så lenge at det er fare for at folk låner altfor mye, påpeker Andreassen. Derfor er det greit at Norge skiller seg litt ut, mener han.

– Alle har ikke de samme problemene. Og da trenger de ikke ha den samme renten, sier han.

Styringsrenten i Norge har ligget på rekordlave 0,5 prosent siden mars 2016. Etter planen vil sentralbanksjef Øystein Olsen heve til 0,75 prosent i september.

Les også

Olsen spår sterkeste krone siden 2014

Foran eurosonen og Sverige

Sjeføkonomen peker på at Norge plasserer seg i midten av feltet av sentralbanker, i en løype som etter planen skal føre til et mer normalt rentenivå.

– Vi ligger bak USA og Canada, men foran eurosonen og Sverige, sier Andreassen.

Federal Reserve i USA er unntaket blant de store sentralbankene, og har nå hevet renten syv ganger siden slutten av 2015, til et nivå på 1,75 til to prosent.

Også Canadas sentralbank har hevet renten flere ganger, fra 0,5 prosent på bunnen til 1,25 prosent nå.

Men noen av våre viktigste handelspartnere har trolig en god stund igjen før rentene skal opp.

SJEFØKONOM: Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Lenge til eurosonen hever

Sveriges sentralbank, Riksbanken, holder renten rekordlav på minus 0,5 prosent, og har først planer om en heving mot slutten av året. Noen analytikere tror det skjer først i 2019.

Den sveitsiske Nasjonalbanken holdt nylig renten på minus 0,75 prosent, og har heller ingen umiddelbare planer om heving.

Storebroren blant europeiske sentralbanker, Den europeiske sentralbanken, vil avslutte sine kjøp av verdipapirer for å stimulere eurosonens økonomi, men sier at en renteheving neppe kommer før i september 2019.

Det er ett år etter Norges Banks planlagte heving i september i år.

Blant de store sentralbankene fører også Bank of Japan fortsatt en ultrastimulerende pengepolitikk, med en rente på minus 0,1 prosent.

– Vi fortsatte festen

Andreassen peker på at lave renter har hatt ulik effekt på ulike land. I Europa har lave renter vært nødvendige for å fikse økonomien, mens land som Norge, Sverige og Australia i stedet har brukt de gunstige lånekostnadene til å fortsette forbruksfesten.

– Hos oss gjorde lave renter at vi fortsatte festen, sier Andreassen.

– Vi har økt gjelden og boligprisene mye, og hatt høyere boligbygging enn andre. Det er ikke unaturlig at vi prøver å stoppe festen før den stanser av seg selv, og enda flere ender opp med å ha lånt enda mer, legger han til.

Gjeldsgraden i norske husholdninger er blant verdens høyeste på rundt 230 prosent av inntekten, men er fortsatt lavere enn i Danmark og Nederland. I det siste har myndighetene tatt flere grep for å temme veksten i boligmarkedet.

Ifølge Finanstilsynet vil en sterk renteøkning kunne bringe husholdningenes gjeldsbelastning opp på smertefulle nivåer, noe som igjen kan kan tvinge dem til å kutte forbruket og true veksten i norsk økonomi.

– Når oljenedturen er bak oss og veksten tar seg opp og ledigheten er lavere, er det ikke noen grunn til å ha så lave renter, sier Andreassen.

Les også

Norges Bank varsler dyrere boliglån

Britene planlegger heving

Noen av Norges handelspartnere har samme planer for renten som Norges Bank. Blant annet ligger Bank of England ifølge ekspertene an til å øke renten i høst, selv om den i det siste har holdt renten i ro på 0,5 prosent.

Den britiske sentralbanken nådde rentebunnen med et kutt i august 2016 til 0,25 prosent, og har siden hevet renten én gang, i november 2017.

Bank of England har planer om tre renteøkninger de neste tre årene, men makrotallene har så langt gjort det vanskelig å gå videre med renteøkningene.

Tsjekkia hever mest

De er få av landene i Europa som har hevet renten de siste årene, men Tsjekkia er ett av unntakene.

Landet var tidlig ute med å heve renten i 2017 , og har vært blant Europas mest aggressive på hevinger. Det siste året har landets rente steget fra 0,05 prosent til 1 prosent, med den seneste hevingen i slutten av juni.

Også Romania har reversert rentepolitikken. Etter flere år med rente på 1,75 prosent har landet i år hevet renten flere ganger, og nå ligger den på 2,5 prosent. Årsaken til hevingene er ifølge Bloomberg at landet sliter med EUs høyeste inflasjonstakt, på over fem prosent.

Andre land som står utenfor euroen, som Polen og Ungarn, sitter fortsatt på gjerdet når det gjelder rentehevinger. Polen har rente på 1,5 prosent og Ungarn 0,9 prosent.

Les også

Norges Bank holder styringsrenten uendret på 0,5 prosent

Kan påvirke valutaen

Frykten for at kronen skal bli for sterk har tidligere gjort at Norges Bank har gått forsiktig frem i rentesettingen. Blir rentene i Norge høyere enn i utlandet, vil det kunne lokke investorer til kronen, så den styrker seg.

«Vi anslår at kronen styrker seg videre i årene fremover. Anslaget må ses i sammenheng med utsikter til en gradvis økende rentedifferanse mot handelspartnerne», skrev Norges Bank i sin andre pengepolitiske rapport for 2018.

Banken venter at den norske kronen skal bli fem prosent sterkere i 2021 enn den er i dag, målt mot 44 av handelspartnernes valutaer.

– Jeg tror renten ville ha ligget høyere hvis sentralbanken ikke hadde vært bekymret for kronekursen, sier Andreassen.

Så langt har ikke planene om renteheving styrket kronen altfor mye, mener han. Siden nyttår har kronen styrket seg fire prosent mot handelspartnerenes valutaer.

– Nå vet markedet at vi skal heve renten, og det er priset inn i markedet. Likevel har vi fortsatt en uvanlig svak kronekurs, sier Andreassen.

Les også

Nå tørker sentralbankenes stimulanse inn: – Investeringsfesten er over

Kan gå saktere

Tidligere rentehevinger har hatt en tendens til å la vente på seg.

Også denne gang er noen analytikere i tvil om Norges Bank vil klare å heve renten så mye og så raskt som planlagt.

– Vi tror de vil gjennomføre rentehevingen i september, samt de to de har varslet neste år, men at de så ikke kommer noe særlig videre, sa sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets til E24 etter rentemøtet i juni, der renten ble holdt i ro.