Holdt ut i 29 dager. Derfor ga Sveits opp å forsvare sin valuta

Det var et desperat tiltak i utgangspunkt, mener sjeføkonom.

KOSTBARE FJELL: Den sveitsiske sentralbanken, sammen med fallet i kronekursen, har gjort det kostbart for oss nordmenn å reise til Sveits.

Publisert:

18. desember i fjor innførte den sveitsiske sentralbanken negativ styringsrente på 0,25 prosent.

Bakgrunnen, ifølge sentralbankens egen pressemelding, var at Sveits var blitt oversvømmet med penger i kjølvannet av valutakrisen i Russland, og ført til en uønsket oppgang for sveitserfrancen.

Les også

Sveits gir opp å forsvare egen valuta

Det utfordret «gulvet» sentralbanken satte for sveitserfrancen i 2011, for å få kontroll på valutaens svigninger.

Gulvet tilsa at en euro aldri skulle koste mindre enn 1,2 sveitserfranc, og regelen ble innført for å forhindre at landets eksportindustri skulle bli utradert.

I pressemeldingen 18. desember skrev sentralbanken at den var svært bestemt på å forsvare valutagulvet og at man var rede til å foreta ubegrensede kjøp av utenlandsk og ytterligere tiltak for å forsvare valutagulvet, om det skulle bli nødvendig.

Ikke så farlig lenger

15. januar klokken 11, altså 29 dager senere, er bestemtheten borte - og viljen til å kjøpe utenlandsk valuta har blåst bort.

Det er ikke så farlig med dette valutagulvet lenger.

Sveitsernes valuta slippes fri, og har steget dramatisk i dag, samtidig som styringsrenten senkes fra minus 0,25 til minus 0,75 prosent.

Så hva har egentlig skjedd på 29 dager?

- DRAMATISK: Harald Magnus Andreassen.

Frode Hansen

Jo. Eurokursen har gått fra bunnkurs til bunnkurs målt mot amerikanske dollar. Derfor har sveitserfrancen svekket seg mot amerikanske dollar og overvurderingen av francen er ikke like åpenbar lenger, ifølge den sveitsiske sentralbanken.

18. desember endte euroen med å koste 1,2287 dollar. Siden har euroen falt nesten kontinuerlig og i 14-tiden torsdagen koster den like over 1,17 dollar - nesten de laveste siden 2004.

- Dramatisk beslutning

- Det er en dramatisk beslutning. De så vel ingen grunn til å følge det synkende skipet ned, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank, med henvisning til den fallende eurokursen.

Nettopp fordi den sveitsiske sentralbanken så sent som 18. desember sa den ville forsvare valutagulvet «med alle midler», er Andreassen overrasket over at Sveits fjernet valutagulvet torsdag.

- Jeg hadde trodd de ville holde denne politikken en stund til, sier Andreassen.

Selv om han mener utviklingen i eurokursen, som sentralbanken viser til, er et reellt argument for å fjerne valutagulvet, tror han at kapitalflukten fra Russland har bidratt.

- Det er jo et tankekors på at russere som har sendt penger til Sveits nå tjener ekstra på dete, sier Andreassen.

- Desperat tiltak

Han minner om at sveitsernes valutagulv er et ekstraordinært tiltak.

- Det de gjorde i 2011 var et desperat tiltak i utgangspunktet et desperat tiltak, sier Andreassen.

- Hva gjør det med sentralbankens troverdighet?

- Det kan du spørre om. Men du kan aldri stole på en sentralbank.

I øpet av tiden med valutagulv har den sveitsiske sentralbanken kjøpt utenlandsk valuta i bøtter og spann med nytrykte penger i egen valuta.

Det har ført til at sentralbanken ved utgangen av fjoråret satt på valutareserver på formidable 495,1 milliarder sveitserfranc.

Sentralbanken skrev torsdag at den fortsatt vil intervenere for å påvirke valutakursen.

Les også

Draghi med grønt lys for kjøp av statsgjeld

Les også

Sveits gir opp å forsvare egen valuta

Les også

Sjeføkonom: - Jeg har aldri sett et slikt fall