Virke advarer før lønnsoppgjøret: – Kan bli for romslig for enkelte bransjer

Virke-sjef Bernt G. Apeland tar til orde for et moderat lønnsoppgjør i år. Hvis det industrien fremforhandler blir «for godt», bør andre bransjer få mindre, mener han.

– Dette er ikke året for en stor lønnsfest, sier Apeland.

I slutten av måneden starter forhandlingene i årets mellomoppgjørmellomoppgjørDet er hovedoppgjør og mellomoppgjør annethvert år. I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønn. .

Bakteppet er stadig høy prisvekst. I fjor endte den gjennomsnittlige nordmann med reallønnsnedgang.

I år krever LOs største forbund, Fagforbundet, økt kjøpekraft til alle.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke maner samtidig til forsiktighet.

– Vi har i utgangspunktet stor forståelse for et krav om økt kjøpekraft. Samtidig er vi bekymret for et oppgjør som blir for godt i forhold til bæreevnen til de virksomhetene som nå sliter. Derfor sier vi at det er behov for et moderat oppgjør og et oppgjør som tar hensyn til bærekraften i de ulike bransjene, sier Apeland.

Fordi det er stor variasjon i hvor godt det går i ulike bransjer, tar Virke-sjefen til orde for at frontfagsmodellenfrontfagsmodellenFrontfagsmodellen er utformet for å beskytte konkurranseutsatt og arbeidsintensiv industri i Norge. Målet er å sikre at lønningene i Norge ikke over tid blir mye høyere enn hos Norges konkurrenter i utlandet, slik at konkurranseevnen svekkes. I lønnsoppgjørene forhandler partene i konkurranseutsatt industri først som såkalte frontfag. Oppgjøret i industrien skal over tid være retningsgivende for alle andre lønnsoppgjør i Norge. blir satt litt til side.

– Man er nødt til å legge mye over på lokale forhandlinger.

– Så dere mener at frontfaget ikke bør følges av alle i år?

– Som utgangspunkt legger vi i Virke alltid frontfaget til grunn. Men i år er det ikke nødvendigvis bærekraftig å følge frontfaget alle steder. Det kan bli for romslig for enkelte av våre bransjer.

– Mye mer pessimistisk

Virke, som organiserer og representerer mer enn 25.000 virksomheter og over 300.000 ansatte, har nylig gjennomført en ny medlemsundersøkelse for handelsnæringen.

– Det er en bransje som ser veldig mørke skyer på horisonten og som har blitt vesentlig mer pessimistisk den siste måneden, sier Apeland.

Nesten 500 bedrifter, som representerer rett over 4000 butikker, deltok i undersøkelsen. Seks av ti svarte at de har kraftig nedjustert egne forventninger til driftsresultat i år sammenlignet med januar, ifølge Virke.

– Man er mye mer pessimistisk i dag enn det man var for en måned siden.

– Hvorfor det?

– Den er den kjente trippelen med høyere varekostnader, høye energipriser og lavere kjøpekraft hos kundene. I tillegg er det større usikkerhet på alle bauger og kanter. Det er jo et fullstendig fravær av gode nyheter for de virksomhetene.

Resultatet er at norske handelsvirksomheter skyver på større investeringer og trolig må nedbemanne, ifølge Virke.

Det neste året venter bedriftene å redusere bemanningen med 2,1 prosent. Dette utgjør om lag 3000 arbeidsplasser blant Virkes medlemmer.

Stor variasjon

Dagen før intervjuet med Virke var E24 på Kjøpesenterkonferansen, et arrangement i regi av Kjøpesenterforeningen.

Der snakket vi med flere bedriftsledere i tillegg til å lytte til det som ble sagt fra scenen.

Alle beskrev en relativt uproblematisk situasjon for egen virksomhet.

– Vi gjorde det veldig bra i 2022 og har fått en bedre start på 2023 enn planlagt, sier Norli-sjef Johan Baklund.

– Vi er klare for å rykke videre, vi. Og vi har muskler til det også, sier Mester Grønn-sjef Erling Ølstad.

– Vi skal åpne en rekke butikker det neste året, sier Bagorama-eier Espen Flyvholm.

Så hvor dårlig går det egentlig med handelsbransjen?

Det varierer ut fra hvem du spør, understreker Apeland.

– Her var du nok noe heldig med utvalget ditt.

Bransjene som i størst grad trekker forventningsbarometeret til Virke ned er dagligvarer, elektro, møbler, sport og byggevarer.

Fra bra til dårlig og vice versa

Ovennevnte bransjer har én vesentlig ting til felles: De opplevde alle kraftig vekst under pandemien.

– Det er nesten gjennomgående sånn at de som gjør det bra nå kommer fra en periode med dårligere vekst, mens de som gjør det dårlig kommer fra en periode med veldig god vekst, sier Apeland.

– For eksempel har byggevarebransjen vært gjennom en veldig god periode.

Virke-sjefen sier at etter en periode med oppgang i en bransje, så pleier man å se økte utbetalinger til de ansatte, enten i form av lønn eller bonus.

– Det betyr også at når det går dårligere, så må vi også være mer moderate.