Foreslår at kommuner kan ta over boliger for milliarder. Eierne skal ikke få én krone i erstatning.

Norske kommuner kan tilegne seg eiendommer for flere milliarder kroner, dersom et omstridt lovforslag blir vedtatt. Forslaget er møtt med kraftige reaksjoner, men blir hyllet av Kommune-Norge.

– Det som skjer, er veldig alvorlig. Det går på tvers av hele prinsippet med stiftelser, mener Kirstin Leiros.

Hun er styreleder i Narvik Boligstiftelse, en av over 100 stiftelser som kan bli rammet av forslaget om å la kommuner – uten å betale noe vederlag – overta bygninger som i dag eies av boligstiftelser.

Leiros oppfatter forslaget som et forsøk på å konfiskere eiendommer som er utviklet av boligstiftelsene for å gi gode utleieboliger. De fleste er øremerket grupper som sliter med å komme inn på boligmarkedet, som eldre, funksjonshemmede og flyktninger.

Hun minner samtidig om at stiftelsen Narvik Boligstiftelse – i likhet med andre boligstiftelser – selv har kjøpt eiendommene de nå forvalter.

– Uansett hva som blir vedtatt til slutt, skaper dette stor usikkerhet.

Stiftelsestilsynet: – Fremstår kontroversielt

Lovforslaget som åpner opp for dette, har sitt utspring hos den forrige regjeringen. Dagens regjering har tatt opp igjen tråden.

Blir det vedtatt, skal kommunene kunne avvikle boligstiftelser som kommunen en gang var med å opprette.

Deretter skal kommunene kunne overta alle verdier og legge dem inn i sin egen portefølje – som eiere.

Dette skal kunne skje uten at Stiftelsestilsynet eller stiftelsene selv kan protestere.

Det har ikke manglet på reaksjoner. Regjeringens forslag griper inn i stiftelsenes spesielle egenart. Det statlige tilsynet har vært svært kritisk.

– Lovforslaget fremstår kontroversielt, fordi det innebærer brudd på en rekke grunnleggende prinsipper, fastslår Stiftelsestilsynet i sin kommentar.

Hevder stiftelser fører til mer byråkrati

Ett av prinsippene det vises til, er følgende: Når det opprettes en stiftelse, mister oppretteren råderetten over verdiene i stiftelsen. Da er det formålet, forvaltet av et styre, som bestemmer.

Oppretteren kan ikke omgjøre beslutningen eller få tilbakeført midlene.

Næringsdepartementet vil imidlertid gjøre et unntak for én type stiftelser: Boligstiftelser som i sin tid ble opprettet av en eller flere kommuner.

– Erfaring har vist at stiftelsesformen ikke er like godt egnet til å løse kommunale oppgaver, uttalte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da forslaget ble lagt frem. Han mener også boligstiftelser fører til mer byråkrati.

Etterlyser søkelys på beboerne

Kirstin Leiros i Narvik Boligstiftelse kjenner seg ikke igjen i statsrådens beskrivelse. Hun frykter nå at saken setter eventuelle investeringer på vent.

– Få vil og kan gå til større investeringer nå, og det skjer i en periode hvor behovet er stort for tilrettelagte boliger, både for flyktninger og eldre.

Daglig leder Audun Mjøs i Ringerike Boligstiftelse forstår ikke hensikten med lovforslaget. Han er redd for at kommunene vil nedprioritere drift og vedlikehold av boligene – eller kanskje selge dem.

– Det vil ramme noen. Det bor nemlig folk i disse boligene, og konsekvensen dette kan få for dem, er lite berørt, mener han.

De fleste boligstiftelsene forvalter flere hundre boenheter. De er opp gjennom årene blitt finansiert og vedlikeholdt gjennom leieinntekter fra beboerne. Kommunenes økonomiske bidrag har i stor grad begrenset seg til å skyte inn grunnkapitalen.

Den har for mange av stiftelsene vært på 200.000 kroner.

Har en bokført kapital på to milliarder

Det er registrert 112 boligstiftelser opprettet av kommuner. Modellen ble brukt på 1970- og 80-tallet for å få lån fra Husbanken.

Stiftelsene forvalter flere tusen boenheter, og verdien er betydelig. Ifølge Næringsdepartementet har de til sammen en bokført egenkapital på over to milliarder kroner. Markedsverdien er langt høyere.

Dersom lovforslag går gjennom, vil kommunen kunne oppheve stiftelsen og overta eiendommene uten vederlag.

En rekke enkeltkommuner har støttet forslaget. Det samme har kommunesektorens organisasjon (KS).

– Dette har KS jobbet for i lang tid, fordi vi mener det vil styrke både politisk kontroll og mulighetene til å bruke disse boligene til å oppfylle kommunenes boligsosiale strategier, skriver områdedirektør i KS, Helge Eide, i høringssvaret.

Mener det er i strid med grunnloven

Blant dem som har reagert på forslaget, er Stiftelsesforeningen. Interesseorganisasjonen for landets stiftelser har 125 medlemmer, og mange av landets største er blant dem.

Daglig leder i foreningen, Bjørn Olav Øiulfstad, mener departementet bruker jusen på en ufin måte til å tilegne seg verdier de ikke har krav på.

På oppdrag for foreningen, har advokat og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet skrevet en betenkning om lovforslaget.

Han konkluderer med at det på flere punkt er i strid med grunnloven, fordi det må regnes som en ekspropriasjonekspropriasjonÅ bli tvunget til å gi fra seg eiendomsretten eller andre verdier mot full erstatning. Dersom det ikke gis erstatning, er det konfiskasjon. eller tilegnelse. Da skal det etter grunnloven betales «full erstatning».

– Det vil være i strid med grunnlovens paragraf 105 om en kommune opphever en stiftelse for å frata stiftelsen dens eiendommer uten å måtte betale erstatning for det.