Regjeringen tar inn like mye formuesskatt som de rødgrønne fikk inn

Regjeringen kutter satsene i formuesskatten. Likevel drar Solberg-regjeringen inn like mye i formuesskatt som de rødgrønne gjorde.

Ingen har kuttet så mye, men likevel fått inn det samme fra formuesskatten. Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Jan Tore Sanner (H) får i pose og sekk.

Heiko Junge, NTB
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert:

I hvert av de tre årene 2017–2019 dro Erna Solbergs (H) regjering inn nesten like mye i formuesskatt som hennes forgjenger Jens Stoltenberg (Ap) dro inn i sitt siste år 2013.

I en e-post til Aftenposten skriver Finansdepartementet at inntekten fra formuesskatten «for 2019 er anslått til om lag 16 mrd. kroner». I statsbudsjettet er anslaget mer nøyaktig med 16,1 milliarder.

Omregnet til faste 2020-kroner er anslaget for 2019 bare litt lavere enn inntektene fra formuesskatten i 2013. For 2020 er departementets anslag lavere med 15,4 milliarder kroner. De endelige tallene for fjoråret er ennå ikke klare på grunn av utsettelser av skattebetalingene under koronaen.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) forklarer de omtrent uendrede skatteinntektene slik i en e-post til Aftenposten:

«Disse tallene er et resultat av flere faktorer. At det har gått godt i norsk næringsliv, men også at vi har hatt en økning i verdien på norske boliger spiller inn. Det har ført til at flere betaler mer i formuesskatt.»

Rekord i løpende kroner

I statistikken er det oppgitt skatteinntekter løpende kroner. Målt på denne måten har regjeringen Solberg satt mange rekorder de siste årene. Toppen ble nådd i fjor.

Men prisveksten gjør at en krone i 2019 ikke er det samme som i 2013. Den er mindre verd i 2019. Alle tallene omregnet til 2020 med historisk prisvekst og prisanslaget for i år gir mer sammenlignbare tall for de ulike årene.

Med en slik omregning ligger inntekten fra formuesskatten omtrent uendret fra 2013 til 2020.

Lettelser på 10 mrd.

I statsbudsjettet for neste år skriver regjeringen at den har redusert formuesskatten med rundt 8 milliarder kroner til og med 2020. For neste år foreslår regjeringen ytterligere lettelser på 1,6 milliarder kroner.

Dermed kan Solberg-regjeringen lande på kutt i formuesskatten på nesten 10 milliarder i løpet av sine åtte år.

Likevel har de løpende inntektene fra denne skatten steget fra 14 milliarder kroner i 2013 til det ventede 15,4 milliarder kroner i år. Det betyr at formuene har økt raskere i løpende kroner enn Solbergs regelendringer har virket. Skattegrunnlaget har økt samtidig som skattesatsene er satt ned.

Flere betaler formuesskatt

Sanner minner i e-posten om at regjeringen har økt bunnfradraget. «Det kommer mange med små formuer og ofte lav inntekt eller pensjon til gode», skriver han.

Men dette var frem til og med 2016. Fra 2017 har bunnfradraget nesten stått stille, regnet i kroner. Derfor blir det stadig flere som betaler formuesskatt under Solberg.

Fra 2016 til 2018 ble det 24.000 flere, men antallet som betalte skatten, sank under de første årene med hennes regjering. Rundt 13 prosent av skattyterne betalte formuesskatt i 2018.

Les også

Sanner avviser kritikken: Statsbudsjettet fører ikke til økt ulikhet

Les på E24+

Eier aksjer for 240 millioner, men slipper formuesskatt. Han er langt ifra alene.

Boligprisen 30 prosent opp

Bolig er nordmenns desidert viktigste formue. Fra 2013 til i år ligger det an til at boligprisene stiger med drøyt 30 prosent. De økte boligverdiene er det viktigste bidraget til at inntektene fra formuesskatten holder seg oppe til tross for kutt i satsen, økt bunnfradrag og økt aksjerabatt.

Nest viktigste formue er aksjer og næringseiendom. Med et par års unntak har det vært ganske gode år på Oslo Børs under Solberg. Aksjene er sterkt konsentrert hos de rikeste.

Både børs og bolig har dermed fylt statskassen med Solbergs formuesskatt.

Les også

Støre og Tajik til angrep på redusert formuesskatt: – Skandale

Les på E24+

Erna Solberg: Vi må være ærlige. Høyre vil ikke fjerne hele formuesskatten

Stoltenberg kuttet mest

Ingen gjorde mer for å frita folk flest for formuesskatt enn tidligere statsminister Stoltenberg. Da han startet som statsminister i 2005, var det 1,2 millioner skattytere som betalte formuesskatt. Da han overlot roret til Solberg i 2013, var antallet bortimot halvert til 645.000.

Dette gjorde Stoltenberg ved å heve bunnfradraget fra 151.000 kroner til 870.000 for en enslig skattyter. For ektepar ble bunnfradraget hevet fra 151.000 i 2005 til 1,74 millioner kroner i 2013.

Her kan du lese mer om

  1. Formuesskatt
  2. Erna Solberg
  3. Jan Tore Sanner
  4. Finansdepartementet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Skryter av at skattekutt går til folk med lav inntekt. Men i den gruppen er det mange rikinger.

  2. Betalt innhold

    Hvorfor krangler vi om formuesskatt i et av verdens minst ulike land?

  3. Betalt innhold

    Erna Solberg: Vi må være ærlige. Høyre vil ikke fjerne hele formuesskatten.

  4. Annonsørinnhold

  5. Kaski er sikker at på «fattige» rikinger pynter på Sanner skattekutt

  6. Betalt innhold

    De flykter fra formuesskatten. Slik skal de bo i «Norges Monaco».