TAKSONOMI: EUs nye klassifiseringsssyetm for bærekraft påvirker også norske selskaper.

Alastair Grant / AP

Du er ikke bærekraftig uten aktsomhetsvurderinger

Det er imidlertid ikke nok å være god på klima for å anses som bærekraftig under EUs nye taksonomi - ikke glem menneskerettighetene, advarer kronikkforfatterne.

  • Kine B. Christophersen og Nora Marie Ulltveit-Moe Eikenæs
    Kine B. Christophersen og Nora Marie Ulltveit-Moe Eikenæs
    Henholdsvis partner og advokatfullmektig i Selmer
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Det pågår to viktige lovgivningsprosesser knyttet til bærekraftig utvikling som pålegger norske selskaper en plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger. Selskaper som fortsatt benytter standarderklæringer for etterlevelse av menneskerettigheter, vil måtte endre praksis.

Lovgivningsarbeidet som har fått størst oppmerksomhet knytter seg til inkorporeringen av EUs nye regelverk om bærekraftig finans, og da særlig taksonomien – EUs klassifiseringssystem for hva som anses som bærekraftige aktiviteter. Taksonomien er ment å gjøre det enklere for investorer å sammenligne bærekraftige investeringsmuligheter og ta velinformerte beslutninger. I tillegg skal selskaper ha insentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige. Oppmerksomheten har først og fremst vært rettet mot taksonomiens klimaaspekter og EU-kommisjonens strenge definisjon av hva som er «grønne» aktiviteter.

Les også: «Taksonomi» tvinger forvaltere på jakt etter spesielle grønne aksjer

Det er imidlertid ikke nok å være god på klima for å anses som bærekraftig under taksonomien.

Selskapet må også oppfylle FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og ILOs kjernekonvensjoner om arbeidstakerrettigheter. Det innebærer at selskapet må gjennomføre såkalte aktsomhetsvurderinger der man kartlegger risiko for menneskerettighetsbrudd både i egen virksomhet, leverandørkjede og andre forretningsforbindelser. Videre må man iverksette tiltak for å begrense risikoen, vurdere effekten av slike tiltak og redegjøre for resultatene av aktsomhetsvurderingene.

Taksonomien er rettet mot finansmarkedene, og ansvaret for inkorporeringen i norsk rett ligger under Finansdepartementet. Samtidig pågår det et arbeid på nasjonalt plan om en ny etikkinformasjonslov. Formålet med loven er først og fremst å gi informasjon til forbrukere, slik at det kan treffes informerte valg om virksomheters påvirkning på menneskerettigheter. Fordi loven i utgangspunktet er rettet mot forbrukere, hører lovarbeidet under Barne- og familiedepartementet. Lovutkastet har ikke vært like mye omtalt i pressen, men pålegger næringslivet en rekke plikter som vil ha stor praktisk betydning.

Kronikk: EU diskriminerer ikke norsk vannkraft

Lovforslaget pålegger norske virksomheter, uavhengig av størrelse og omsetning, en kunnskapsplikt om virksomhetens risiko for negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold. Hvor omfattende plikten er beror på selskapets risikobilde. Ifølge lovforslaget vil en liten lokal elektrikerbedrift ikke forventes å ha like omfattende kunnskap om produksjonen i leverandørkjeden som elektrikerbedriftens grossist. En liten metallimporterende virksomhet som er koblet til konfliktmineraler, må derimot kjenne til forholdene ved utvinningen av mineralene. Man får også en lovpålagt plikt til å svare på konkrete forespørsler om slik informasjon, og store foretak må offentliggjøre denne informasjonen.

Etikkinformasjonsloven speiler menneskerettighetskravene i taksonomien ved at forpliktelsene er basert på UNGP, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og ILOs kjernekonvensjoner. Som i taksonomien skal selskapene gjennom aktsomhetsvurderinger «vite og vise» hvordan de påvirker menneskerettighetene, både i egen virksomhet og hos forretningsforbindelser.

Med taksonomien og etikkinformasjonsloven får vi to til dels overlappende lovforslag som pålegger norske selskaper, uansett størrelse og internasjonal tilstedeværelse, å begynne med aktsomhetsvurderinger. En slik kontinuerlig øvelse krever kunnskap om den enkelte bedrift, lokale forhold og de aktuelle risikoene – og er en gyllen mulighet til å bli bedre kjent med egen virksomhet og leverandørkjede.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Næringsliv
  2. Smittevern
  3. Bærekraft

Flere artikler

  1. Et vestlandsk næringsliv godkjent for fremtiden

  2. Regjeringens lov møter motstand: Frykter pengesluk for tusener av bedrifter

  3. EUs klimakredibilitet i fare

  4. Brune merkelapper på Norge

  5. Betalt innhold

    – Tidligere var det bare søtt og koselig med disse ESG-damene som snakket om bærekraft