Økonomien avsluttet coronaåret med overraskende sterk vekst: – Gammel moro

Flere økonomer ble overrasket over hvor bra økonomien avsluttet 2020, men ser en tyngre start på det nye året.

Sjeføkonomene Kjetil Olsen, Kari Due-Andresen og Kjersti Haugland mener veksten i fjorårets siste del var bedre enn fryktet.
  • Ine Brunborg
Publisert: Publisert:

– Dette er en veldig mye bedre avslutning på 2020 enn det vi hadde forventet, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets etter dagens BNP-tall.

Der kom det frem at den norske fastlandsøkonomien vokste med én prosent i desember – og 1,9 prosent i fjerde kvartal.

– Dette viser at norsk økonomi har tålt restriksjonene bedre enn vi hadde fryktet, og at det har gått lite utover økonomien. Men innenfor dette bildet, så er det stor forskjell mellom næringene.

Haugland og DNB Markets holder fremdeles en knapp på en første renteheving i mars 2022.

– Alt annet likt, så er dette en positiv nyhet for sentralbanken. Isolert sett skal dette trekke mot en tidligere renteheving. Men året har startet dårlig for oss og landene rundt oss på grunn av vedvarende smitteverntiltak og forsinkelser i vaksineringen, og det teller i negativ retning, sier Haugland.

Les også

Overraskende sterk vekst i coronaårets siste kvartal

– Gammel moro

Også Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken, trekker frem at økonomien avsluttet fjoråret med overraskende sterk vekst.

– Vi har sett også andre steder at de siste smitteverntiltakene har rammet den økonomiske aktiviteten mindre enn fryktet. Kanskje har man på sett og vis lært seg å leve med pandemien, sier hun.

Men aktiviteten har altså dempet seg etter årssiktet, understreker sjeføkonomen.

– Vi har en svakere aktivitet nå enn da sentralbanken tegnet opp sine prognoser i desember. Det veier litt opp for at utviklingen var bedre enn tenkt før jul.

Hun får følge av Nordea Markets’ sjeføkonom Kjetil Olsen:

– Januar og februar er litt tristere enn november og desember. Arbeidsledigheten har kommet opp, og det er grunn til å tro at aktiviteten har falt litt.

– Dette er gammel moro på et vis, som ikke er så veldig relevant, sier han om dagens tall.

Les også

SSBs konjunkturbarometer viser forsiktig optimisme i industrien

Bedre enn i andre land

For coronaåret som helhet krympet den norske økonomien med 2,5 prosent.

Selv om dette også er bedre enn fryktet, ser det ut til at 2020 ble det svakeste året siden krigen.

Men fallet i Norge er mindre enn i eurosonen (6,7 prosent), Storbritannia (9,9 prosent) og i USA (3,5 prosent).

– Det er mange faktorer som ligger bak. Vi har hatt relativ suksess med å få smitten ned. Vi har også fått hjelp av at norske husholdninger ikke har fått skrekken, at de fått kompensasjon, og har vridd forbruket fra tjenester til varer, sier Haugland i DNB Markets.

– Og det har nok spilt en rolle at folk føler en større trygghet med et velferdssystem i bunn, og ansatte i offentlig sektor ikke har følt på en inntektsusikkerhet.

Haugland trekker også frem at Norge har en høy grad var digitalisering.

– Dermed var det lettere å vri produksjonen over på hjemmekontor. Slik har produksjonen, om ikke uforstyrret, kunne fortsette.

Les også

IMF maner rike land til å gjøre mer: – Pandemien ikke er over før den er over i alle land

Viktige rentekutt

Kjetil Olsen i Nordea Markets mener at også sentralbankens grep har vært betydningsfulle.

Før coronakrisen traff hadde sentralbanken hevet styringsrenten til 1,5 prosent. I løpet av våren ble den satt ned til rekordlave null prosent.

– Rentekuttene fra Norges Bank har vært veldig nyttige. Det har hindret en negativ spiral som dette kunne ha blitt, sier Nordea-økonomen.

Han trekker også frem offentlige støtteordninger, som har hjulpet bedrifter med å holde hodet over vann. De vil ha betydning når samfunnet åpner opp igjen, mener han.

– Jo flere konkurser det blir, jo tyngre blir det å få i gang økonomen. Det er viktig at vi har næringslivet stående klart til å ta imot ansatte og kunder når vi om noen måneder får lov til å bruke penger igjen.

Les også

Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på rundt 5 mrd. mot 2060

Vaksiner og pengepolitikk

Økonomene er enige om at vaksineringen vil ha stor betydning for gangen i innhentingen – og dermed også for når styringsrenten etter hvert skal opp igjen.

– Vaksineringløpet er ganske nærme den forventningen sentralbanken tegnet opp i desember, så dagens tall vil ikke få så stor betydning for pengepolitikken, sier Due-Andresen i Handelsbanken.

Men Olsen i Nordea Markets mener det ligger an til at vaksineutrullingen vil gå fortere enn Norges Bank anslår:

– De har lagt til grunn at det tar hele 2021. Etter alle solemerker har hele den norske befolkningen i hvert fall fått første dose når vi kommer til sommeren. Da bør verden bli en ganske annen, sier Olsen, og trekker frem at Nordea Markets tror den første rentehevingen kommer i desember.

Kjersti Haugland i DNB Markets mener samtidig at smittesituasjonen også blir viktig fremover:

– Det er fortsatt usikkerhet knyttet til effektene vaksinene vil ha for de muterte variantene, og om vi oppnår masseimmunitet ved vaksinering. Derfor er både smittesituasjonen og vaksineringen viktig for bildet fremover nå, og for når økonomien kan begynne å hente seg skikkelig inn igjen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Nordea Markets
  2. Kjetil Olsen
  3. Kjersti Haugland
  4. DNB Markets
  5. Kari Due-Andresen
  6. Handelsbanken
  7. BNP

Flere artikler

  1. Økonomer om varslet renteheving: – Det er lysere tider i møte

  2. Tror normal rente er tre år unna: – En lang vei tilbake

  3. Flere banker spår tidligere rentehopp. Særlig én ting vil avgjøre når lånet blir dyrere.

  4. Sjeføkonom: – De er redd for å ta i for mye

  5. Norges Bank fremskynder renteheving: – Mer offensiv rentebane enn folk hadde tenkt