Lønnsoppgjøret

Offentlig sektor ble lønnstapere: – Uansvarlig om utviklingen får fortsette

Offentlig sektor var blant lønnstaperne i fjor, ifølge ferske beregninger. Det bekrefter bekrefter behovet for høyere ramme i offentlig sektor, mener Unio.

Unio-leder Ragnhild Lied
  • Martin Hagh Høgseth
  • Truls Lier
  • Bjørn Haugan
  • Ine Brunborg
Publisert:

Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 3,4 prosent fra 2020 til 2021, viser de ferske tallene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Dagens tall viser at de ansatte i stat og kommune ble fjorårets lønnstapere, med en årslønnsvekst på henholdsvis 2,8 og 2,7 prosent. Med en prisstigning på 3,5 prosent, gir det en reallønnsnedgang for veldig mange.

– Det er dramatisk både for innbyggerne og for næringslivet når tjenestene de forventer og har krav på fra det offentlige blir dårligere, fordi det offentlige taper kampen om arbeidskraft. Det er uansvarlig og uforsvarlig dersom denne utviklingen får fortsette, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

– For at offentlig sektor skal kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i velferdstjenestene, er det behov for en høyere ramme i offentlig sektor dette oppgjøret, fortsetter Lied.

Les også

Disse ble lønnstapere i fjor

– Har klart å løfte hele laget

Kommunesektorens interesseorganisasjon KS bemerker at de kommunalt ansatte har kommet bedre ut over tid.

– Lønnsveksten i industrien var høyere enn i kommunene i 2021, men over tid har kommunesektoren kommet litt bedre ut enn frontfaget. De med høyere utdanning har fått mest, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, om TBU-tallene.

Organisasjonen trekker frem at den faktiske lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i industrien beregnes til 3 prosent – og er dermed høyere enn anslaget på 2,7 prosent.

– Det er utfordrende at partene i industrien ikke har kunnet gi et troverdig anslag for frontfagets ramme de to siste årene, selv om pandemien har gjort det vanskeligere, sier Gangsø.

Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS

KS bemerker at de kommer med mer detaljert lønnsstatistikk for kommunesektoren i mars. Forhandlingene i sektoren starter 6. april.

– Kommunesektoren har brukt handlingsrommet i modellen. Vi har klart å løfte hele laget, og samtidig klart å prioritere grupper det er særlig vanskelig å rekruttere, sier Gangsø.

Les også

Ser betydelig lavere inflasjon som grunnlag for lønnsoppgjøret

Finans og toppleder seiler i fra

Finansbransjen anslås å ha hatt en lønnsvekst på fire prosent, mens toppledere i både privat sektor og offentlig forvaltning hadde en vekst på nesten fem prosent.

– Dette viser at lønnsevnen i bedriftene er høyere enn det arbeidsgiverne har hevdet. Det tar vi med oss inn i oppgjøret, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad om tallene.

Industriarbeiderne i frontfaget fikk til sammenligning en lønnsvekst på 2,75 prosent, ifølge anslagene. Samtidig økte lønnen for industrifunksjonærer med 3,25 prosent.

– Tallene viser at industriarbeiderne nok en gang leverer akkurat på det vi ble enig om i oppgjøret. Stat og kommune likeså, sier Bjørnstad.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad

I fjorårets lønnsforhandlinger la frontfagsrammen opp til en lønnsvekst på 2,7 prosent.

–Våre yrkesgrupper stiller lojalt opp for frontfagsmodellen. Det gir landet gevinster, men de gevinstene er det dessverre enkeltgrupper som forsyner seg av, sier Bjørnstad og peker på at enkelte ledere, funksjonærer og finansbransjen stikker i fra, fortsetter sjeføkonomen.

– Utfordring med å beholde kompetanse

Fagforbundet, som er en del av LO, trekker frem den svakere lønnsutviklingen i offentlig sektor som urettferdig.

– Resultatet fra frontfaget skal være en norm for de andre oppgjørene, men innenfor frontfagsmodellen er det fullt mulig å rette opp skjevheter som har oppstått mellom offentlig og privat sektor. Vi er innstilt på å benytte oss av dette handlingsrommet i år, sier Fagforbundets leder Metter Nord.

Akademikerne peker også på forskjellen mellom offentlig og privat sektor. Konstituert leder Lise Lyngsnes Randeberg sier er en anledning til å redusere lønnsgapet.

– Siden privat og offentlig sektor konkurrerer om de samme folkene, bidrar dette til at offentlig sektor får en utfordring med å beholde og rekruttere kompetanse, sier Randeberg.

– Bør være rom for reallønnsvekst

De neste ukene vil arbeidsgiverorganisasjonene komme med sine krav til årets lønnsoppgjør.

– Rapporten bekrefter at norsk økonomi i store trekk har hentet seg inn etter coronakrisen. Sysselsettingen og verdiskapingen øker, og det meldes om optimisme fra flere hold. Når det går godt i økonomien, må vi også sørge for at arbeidstakerne får sin del. Det bør være rom for reallønnsvekst i årets oppgjør, kommenterer YS-leder Erik Kollerud.

Årets lønnsforhandlinger skal ta utgangspunkt i en prisvekst på 2,6 prosent, ned fra 3,5 prosent i fjor.

Økt kjøpekraft er viktig for folk og et utgangspunkt for lønnsoppgjørene, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad etter TBU-tallene.

– I 2021 ble energiprisene overraskende høye. Prisene internasjonalt på flere råvarer og frakt har gått kraftig opp, og det virker også inn på prisene her hjemme. I år er det stor spenning knyttet til om, og når, disse trendene snur, sier YS’ sjeføkonom Merete Onshus.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Lønnsoppgjøret
  2. Lønnsoppgjør
  3. Unio
  4. Lønnsforhandlinger

Flere artikler

  1. – Nå må offentlig sektor få over fire prosent

  2. LO reklamerer for frontfagsmodellen: – Et symptom på at modellen er under press

  3. Søstrene står på hver sin side i årets store lønnskonflikt

  4. Enighet i statsoppgjøret – unngår streik

  5. Betalt innhold

    Emilie Jensen (32) er lei av applaus og løfter. Nå gir hun opp læreryrket.