Statens selskapsposter med verdiøkning på 274 mrd.

Avkastningen fra statens andeler i børsnoterte selskaper knuste Oslo Børs i fjor.

  • Ragnhild Vartdal
  • Ine Brunborg
Publisert: Publisert:

Eierrapporten viser en betydelig verdiutvikling for statens selskaper.

Ved årsslutt 2021, var verdien av statens eierandel for alle selskapene på 1.179 milliarder kroner, opp fra 905 milliarder kroner på samme tid året før.

Statens ni børsnoterte selskaper, Equinor, DNB, Telenor, Norsk Hydro, Yara, Kongsberg Gruppen, Aker Solutions og Akastor, fikk en samlet avkastning på 53,6 prosent i 2021.

Til sammenligning var avkastningen for selskapene på Hovedindeksen på Oslo Børs på like over 23 prosent i fjor.

Av avkastningen fra samtlige selskaper har 58,6 milliarder kroner gått til utbytte til staten, opplyser regjeringen.

Næringsminister Jan Christian Vestre

Svakere klimaregnskap

Det samlede klimaregnskapet til statens selskaper i 2021 viser en betydelig økning i klimagassutslippene. Faktisk økte selskapene utslippene med 5,72 prosent fra 2020 til 2021.

Statens selskaper slapp samlet ut nesten 500,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2021, både i direkte utslipp fra virksomhetene, indirekte fra energiforbruk og gjennom kjøp og salg av varer og tjenester.

Det går frem av staten eierrapport for fjoråret, som gir en oversikt over nøkkeltallene i selskapene staten har eierskap i.

Dette er ikke utviklingen næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) ønsker. Tidligere i år var han tydelig på at statseide selskaper må forberede seg på å ta betydelige klimaskritt i et høyere tempo.

Eierskapsrapporten viser dog til at noe av årsaken til økningen er at det er flere selskaper som fra 2021 startet å rapportere om sine klimagassutslipp, og at tallet dermed ikke er direkte sammenlignbart med det fra 2020.

Selv om Vestre i eierrapporten, som tidligere i år, fokuserer mye på at statens selskaper må gjøre mer for å kutte klimagassutslippene, er det likevel bare rundt 15 av de 71 selskapene staten har eierskap i, som faktisk omtaler konkrete planer for å redusere sine klimagassutslipp.

Les også

Legger frem statens eierrapport: Verdifall i statlige selskaper

Les også

Næringsministeren: – Staten som eier skal være tøffere på klima

Les også

Næringsministeren truer med å kaste styremedlemmer

Lederlønn

Næringsminister Vestre har tidligere gjort det klart at han vil piske de statlige selskapene til lederlønnsmoderasjon.

Oversikten over lederlønningene i de statlige selskapene for 2021, viser at det er mange ledere som sitter igjen med gode penger.

De topp tre best betalte lederne jobber i Equinor, Telenor og DNB. Der hadde sjefene samlet godtgjørelse på henholdsvis 17,7 millioner, 15 millioner og 14,9 millioner kroner.

Også styreledere i flere av de statlige selskapene håvet inn store summer i fjor. Den best betalte styrelederen satt i DNB og hadde en godtgjørelse på like over 1 million kroner.

Styrelederen i Equinor fikk en godtgjørelse på 865.000 kroner, mens lederen av styret i Telenor fikk 712.000 kroner for jobben.

Svakere kjønnsbalanse

Staten understreker i rapporten at selskapene forventes å jobbe for å fremme økt «relevant mangfold» – inkludert bedre kjønnsbalanse i konsernledelsen og i ledergruppen.

Mellom 40 og 60 prosent fremheves som «tilnærmet kjønnsbalanse».

Av 68 selskaper havner 25 utenfor denne kategorien, ifølge rapporten.

22 av selskapene har en kvinnelig toppleder, og det oppgis at 34 prosent av selskapene der staten er direkte eier har en kvinne som øverste sjef. Det er en nedgang fra både 2019 og 2020, da andelen var på henholdsvis 40 og 38 prosent.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Jan Christian Vestre
  2. Statlig eierskap

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    På 16 år tjente den statlige toppsjefen 135 millioner kroner

  2. Næringsministeren truer med å kaste styremedlemmer

  3. SV ønsker raskere omstilling i Equinor: Kan kreve ekstra utbytte

  4. Betalt innhold

    Norge tvinges til å spille kvitt eller dobbelt om milliardbeløp i kriserammet SAS

  5. Betalt innhold

    Argentum sa de ikke var lønnsledende. Men toppsjefen tjener mange millioner kroner mer enn sine kolleger