NHO-forening skuffet over at de må betale for sykefraværet

En av de største landsforeningene i NHO mener arbeidsgiverne i praksis blir sittende med hele regningen for sykefraværsbølgen som nå skyller over landet.

IKKE FORNØYD: Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel.
  • Stella Bugge
  • Kristoffer Solberg
  • Yasmin Sfrintzeris
Publisert: Publisert:

NHO Service og Handel er fornøyd med at det ikke lenger kreves at det skal legges til rette for hjemmekontor, men de er ikke fornøyd med at arbeidsgiverne - slik de ser det – må betale for alle ansatte som nå går ned for telling med omikron.

– Dette er drepende for bedrifter som opplever den ene bølgen etter den andre av ansatte som får fraværsperioder som er omtrent akkurat så lange som det vi må betale for. Bedriftene får dermed ikke noen glede av statens tilbud, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel.

Dette er NHOs nest største landsforening med 7400 medlemsbedrifter og 87.500 årsverk.

Før pandemien betalte norske arbeidsgivere for de første 16 sykedagene, etter det tok staten over, forteller hun. Dette ble etterhvert endret slik at staten tok regningen etter tre dager.

– Fra 1. oktober og frem til 1. desember, da det var tegn til normalisering i samfunnet, var vi tilbake på 16 dager, forteller Kaltenborn. Dette ble igjen redusert til fem dager den 1. desember.

– Det er en mager trøst for bedriftene at staten tar over kostnaden etter fem dager. Det innebærer i realiteten at arbeidsgiver tar så å si hele regningen for corona-fraværet. Våre medlemsundersøkelser viser nemlig at de fleste coronasyke er borte fra jobb færre enn fem arbeidsdager, sier Kaltenborn.

– Økt normalisering

Men arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik mener regjeringen gjør nok.

– Vanligvis tar staten regningen for sykefravær etter 16 dager, og arbeidsgiver helt frem til da. Nå tar staten regningen for all coronarelatert sykefravær etter fem dager. Det er en vesentlig forsterkning av ordningen. Dette kommer i tillegg til blant annet lønnsstøtte for bedrifter som sliter, og forlenget permitteringsperiode, skriver hun i en e-post formidlet via departementets kommunikasjonsavdeling.

– Nå er landet på vei inn i en situasjon der det vil bli lettet på smitteverntiltak. Dette vil bety økt normalisering av de økonomiske tiltakene også, legger hun til.

SVARER PÅ KRITIKKEN: Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap).

Kaltenborn i NHO Service og Handelun peker på at det er særlig service- og handelsbransjen som rammes av det høye sykefraværet, fordi dette er jobber som ansatte ikke kan gjøre fra hjemmekontor og nevner renholdere, kantinepersonell, frisører, butikkmedarbeidere og vektere.

– Ikke bare skal arbeidsgiverne betale for fraværet, i tillegg må de i disse bransjene betale for vikar fordi jobben jo må gjøres fysisk ute på arbeidsplassen. Denne regningen er i ferd med å bli så stor nå,
at den vokser over hodet på mange av våre bedrifter, sier Kaltenborg, som frykter konkurser.

Høyt sykefravær

Tall som NHO-foreningen innhentet i desember viser 64 prosent av medlemsbedriftene opplevde høyere sykefravær enn normalt. Og det i en situasjon der mange bransjer allerede sliter med å få tak i nok arbeidskraft.

Også Virke, hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, mener regjeringen burde ha redusert arbeidsgiverperioden for sykefravær til tre dager.

– For å lette byrden for virksomhetene gjennom den mest kritiske perioden, skriver Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, i e-post til VG.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Coronapolitikk
  2. Coronaviruset
  3. Hjemmekontor
  4. NHO
  5. Sykefravær
  6. Handel
  7. Virke

Flere artikler

  1. Dette er de nye økonomiske krisegrepene

  2. SMB er fornøyd med fjerning av skjenkeforbud, men dropper ikke søksmålsprosess

  3. Næringslivet jubler etter gjenåpning: – Bruk restaurantene, byen og utelivet

  4. Regjeringen lanserer «Norgesmodellen» for arbeidslivet: – Et tydelig skille fra de borgerlige

  5. Dette er de nye økonomiske tiltakene