Her har de innført strømstøtte for næringslivet

SULDAL (VG) Norges største kraftkommune har innført en egen strømstøtte for det lokale næringslivet.

PARADOKS: Hotelldirektør Olav Lindseth setter pris på den lokale strømstøtten, men han driver i elspot område NO2 som har landets desidert høyeste strømpriser. – Det er et paradoks når det er her kraften produseres.
Publisert:

Etter et hastemøte på Stortinget mandag er det klart at en statlig strømstøtte for bedriftene trolig ikke vil komme før oktober. Men i Suldal er dette allerede innført lokalt.

Nord-Europas største kraftmagasin, Blåsjø, ligger delvis i Suldal. Regner det på presten drypper det på klokkeren – eller rettere sagt bedriftene i bygda som huser rundt 3800 innbyggere.

– Vi har veldig mange små og mellomstore bedrifter, og de sliter. Noen har langtidsavtaler på strøm, men mange har det ikke. Reiselivsbedriftene trenger litt økonomisk støtte, men vi må passe på at støtten ikke kommer på tvers av EØS-reglene, sier ordfører Gerd Helen Bø (Sp) til VG.

– Da vi fattet vedtaket i april var det kostnadsberegnet til godt og vel tre millioner kroner, men det blir mer nå, sier ordføreren med tanke på dagens høye strømpriser.

En av dem som nyter godt av ordningen er Olav Lindseth som driver Energihotellet sammen med kona.

– Strømutgiftene har gått opp fra 20.000 til 75.000 kroner i måneden, sier han til VG. Det er uten støtte. Han anslår at han selv med stømstøtten må betale 70–80 prosent mer for strømmen i år enn i et normalår.

– Det kommunen har kommet med er veldig positivt, men jeg tenker dette er noe staten burde tatt. Det burde gjelde uavhengig om du driver i Suldal, Ullensvang eller Oslo så lenge vi har så ekstraordinære priser som vi har nå. Det er staten som tjener mest på dette, sier Lindseth.

– På en måte heldig

Han mener at staten også burde bruke mer av det den nå drar inn til å finansiere enøktiltak for vanlige folk. Selv har han installert jordvarme i et tilbygg.

– Der bruker vi nesten ikke strøm, sier hotelldirektøren som har energieffektisert der han kan med nytt ventilasjonsanlegg, induksjonsplater på kjøkkenet og noe etterisolering.

– Vi har redusert forbruket kraftig, men dette er et bygg fra 1960-tallet, sier Lindseth som også er leder for Næringsforeningen i Suldal.

Hotellet hans, som er tegnet av arkitekten Geir Grung, ble nemlig bygget som en del av Norsk Hydros kraftanlegg, Røldal-Suldal Kraft.

– Suldal går foran med et godt eksempel?

– Jeg er på en måte heldig, men på en annen måte bør det være litt selvsagt at vi får noe igjen for naturinngrepene. Jeg tror Suldal er den kommunen i Norge med størst landbasert verdiskapning, men det er forsvinnende lite som blir igjen her, sier Lindseth og legger til at antallet arbeidsplasser innen kraftindustrien har gått veldig ned.

BLÅSJØ: Slik så det ut i Blåsjø fredag. Det er 20 år siden sist det var så lite vann i Norges største vannkraftmagasin på denne tiden av året.

Kommunens inntekter i været

Dagens rekordhøye strømpriser gjør at kommunen forventer å øke inntektene fra salg av konsesjonskraft med 3650 prosent til 150 millioner kroner i år sammenlignet med fire millioner i 2020 da strømprisene subbet bunnen.

I snitt har inntektene fra salg av konsesjonskraft i perioden 2016–2020 ligget på 20 millioner kroner årlig. 10 prosent av disse inntektene går til Ryfylkefondet.

I tillegg får kommunen hvert år 23 millioner kroner i eiendomsskatt på grunn av Englandskabelen som starter i Suldal.

Ordfører i Suldal, Gerd Helen Bø (Sp)

Konsesjonskraften slår rett inn i kommunens netto driftsresultat som i fjor var 132 millioner, opp drøye 300 prosent fra 32,9 millioner kroner året før.

– Dere bader i penger, hva gjør du med alle inntektene?

– Vi gjør for så vidt ikke i det, men vannkraften betyr mye for oss. Før Ulla-Førre utbyggingen (hvor Blåsjø er det største vannmagasinet, red anm.) i 1980 hadde kommunen nesten ikke penger til å gi de ansatte feriepenger. Vannkraftinntektene betyr mye, men det er også veldig mye av vår natur som blir brukt for å gi strøm til storsamfunnet, sier Bø og legger til at kommunen ikke er medeier i kraftanlegget.

Selger i spotmarkedet

Inntektene får de fra konsesjonskraften som de velger å selge på spotmarkedet.

– Det er ikke dumt nå, men det gjorde at vi hadde lave inntekter i 2020. Vi har bygget opp et bufferfond på 40 millioner kroner for å ta høyde for svingningene i markedet. Det brukte vi av i 2020, forklarer Bø.

Det er inntektene fra kraftsalget som gjør at kommunen klarer å opprettholde den desentraliserte bosetningen.

– Vi har syv skolekretser og det er store avstander. Antall arbeidsplasser i forbindelse med kraftbransjen har minket, sier ordføreren.

Vanlige husholdninger i Suldal får per i dag ikke rabattert strøm, men kommunen skal se på dette.

– Vi skal vurdere dette i høst, men de nasjonale tiltakene blir jo stadig vekk forbedret, sier Bø og legger til at det nok er mer aktuelt for kommunen å sponse enøktiltak.

Publisert:
Gå til e24.no