– Hydro er avhengige av jevn tilgang til fornybar kraft til konkurransedyktige priser til vår aluminiumvirksomhet, skriver kronikkforfatteren.

Langsiktig kraftpolitikk som motor i det grønne skiftet

Dagens unntakssituasjon i kraftmarkedet krever kortsiktige tiltak for husholdningene. Men skal vi lykkes med det grønne skiftet må det langsiktige bildet fortsette å veie tungt i norsk kraftpolitikk.

  • Arvid Moss
    Arvid Moss
    Konserndirektør, Hydro
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Dagens kraftprissituasjon er uønsket, uventet og har gitt en ekstremeffekt. Summen av rekordhøye gasspriser, tredobling av CO2-prisen, lite regn i Norge og lite vind på kontinentet har gitt et prisnivå ingen kunne forutse. Det vi nå opplever er en unntakssituasjon. Regjering og Storting skal ha honnør for å iverksette tiltak for å lette på situasjonen for private husholdninger, men vi kan ikke la en kortsiktig unntakssituasjon bestemme de langsiktige tiltakene.

I diskusjonen om hvordan tiltakene skal innrettes er det viktig å ha historien med seg og tenke langsiktig. Kortsiktige tiltak må løse dysfunksjonaliteten vi opplever her og nå, men ikke hindre markedsbasert prissetting og kraftflyt. Kraftprisene svinger, og går vi et drøyt år tilbake i tid - 2020 - hadde vi den laveste årsprisen på 20 år.

Tilgang på ren, fornybar kraft til konkurransedyktige priser har i alle år bidratt til lavere levekostnader for folk flest og vært et viktig konkurransefortrinn for norsk industri. Det er også nøkkelen til å lykkes med det grønne skiftet. Ifølge IEAs prognoser må nærmere 90 prosent av verdens elektrisitet komme fra fornybar energi i 2050, dersom vi skal klare å komme til netto null. Det må være attraktivt å velge fornybart, og kraftprisene må derfor være bærekraftige for husholdninger og industri på vei mot 2050. Skal dette gå i hop med lønnsomhet, må vi velge smarte og kostnadseffektive utbygginger av ny kraft, og vi må komme i gang nå. Statnetts analyser viser at kraftoverskuddet vi har i dag vil være borte i løpet av de neste fem årene.

Sett denne? Skjæran og Barth Eide: Det blir ingen grønn omstilling uten nok kraft

Med noen av verdens beste vind- og vannressurser har Norge et svært godt utgangspunkt til å sikre konkurransedyktig egen forsyning av fornybar energi, bidra til lønnsom utveksling med naboland og utvikle havvind til en lønnsom industri for Norge. Dette behøver ikke gå på bekostning av hverandre, snarere tvert imot. Men det krever at vi planlegger klokt for utbygging av fornybar kraft både på mellom- og lang sikt og at vi bygger ut nettet til å håndtere denne veksten.

Norge har flere muligheter til å bedre tilgangen på fornybar kraft, på kort og mellomlang sikt, inkludert tiltak for energieffektivisering og oppgradering av vannkraftverk. Men vi må også erkjenne at Norge har gode vindressurser på land, og at landbasert vind vil være avgjørende for å sikre nok kraft fram mot 2030. Samfunnskontrakten for utbygging av vindkraft på land må fornyes. Dette må gjøres gjennom lokal dialog om utvikling av kraft og industri der en økt del av verdiskapingen fra vindkraft legges igjen lokalt. Disse hensynene må igjen balanseres mot påvirkningen vindkraftutbyggingen har på naturen.. Dette har vært den norske tilnærmingen til kraft- og industriutbygging tidligere, og må fortsatt være det.

På lengre sikt, etter 2030, vil industrialisering av havvind kunne bli stort for energinasjonen Norge. Men det må også bli lønnsomt. For å komme i gang med utbyggingen må vi finne samfunnsøkonomisk gode løsninger som ivaretar både bærekraft og lønnsomhet, og skjermer norske forbrukere og industri for økte strømpriser og nettleie. Det må være bærekraftig for vårt marine miljø, god økonomi for AS Norge, og kommersielt interessant for havvindaktørene. Vi kan og bør bygge opp en industri, leverandørkjede og arbeidsplasser som bidrar til verdiskaping for Norge og ikke er avhengig av subsidier over tid.

Det haster med å komme i gang. Nye områder for havvind må åpnes opp raskt og strømnettet til havs må bygges ut. De to første prosjektene kan med riktig utforming legge grunnlaget for vekst, både på land og til havs.

Det er ikke rett frem om den klokeste løsningen er å bygge hybridkabel (kabel fra Norge til havmølleparken og videre til ett eller flere land) eller radialløsning (havmøllepark kun knyttet til Norge). Flytende havvind på Utsira Nord vil gjennom en radialløsning kunne bidra til økt kraftforsyning langs kysten av Norge. For utbyggingen av bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II har NHO/LO og Statnett vært tydelig på at en hybridløsning er veien å gå.

Les også: Høyre-politikere: På tide å vurdere kraftpotensialet fra vernede vassdrag

Samtidig er vi i industrien opptatt av at myndighetene legger rammer for hybridkabler som begrenser prissmitte og tariffvirkning på land. En riktig utformet hybridløsning kan bidra til å styrke kraftbalansen i Norge. Skalering er viktig for å få ned kostnadene pr kWh, noe som vil muliggjøre utbygging av flere havvindprosjekter. Vi må ta valg i dag som gjør at vi i fremtiden har en lønnsom havvindindustri med både radialløsninger og hybridkabler, og fortsatt konkurransedyktige kraftpriser i Norge

Hydro har ett bein i kraftintensiv fastlandsindustri og ett i fornybar energi, slik vi har hatt i 116 år. Vi er avhengige av jevn tilgang til fornybar kraft til konkurransedyktige priser til vår aluminiumvirksomhet, og fremover også til produksjon av grønt hydrogen og batterier. Vi ønsker å være med på å bygge ut mer kraft til lands og til havs gjennom vår fornybarvirksomhet. Vi fatter investeringsbeslutninger i dag som vil påvirke hvor vi står i 2050. En langsiktig og robust norsk kraftpolitikk er derfor avgjørende for å beholde ledertrøya globalt innenfor lavkarbonaluminium, og det er avgjørende for å bidra til å bygge nye grønne verdikjeder.

Regjeringen og Storting gjør rett i å hjelpe vanlige folk gjennom en dyr vinter. For industrien er det viktigste å finne gode, langsiktige løsninger. Og dette er ikke i motsetning til hverandre.

Publisert:
Gå til e24.no