Sentralbanksjef-jobben

Syv sentralbanktopper i eurosonen har vært minister

Jens Stoltenberg som Norges Bank-sjef vil være langt fra det eneste eksempelet på politisk bakgrunn i sentralbankverden. Det er likevel «uheldig» hvis han får jobben, mener sjeføkonom.

Christine Lagarde ble ansatt som sjef i den europeiske sentralbanken i 2019.
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:

I euroområdet har 5 av 19 nasjonale sentralbanksjefer hatt statsrådsposter tidligere.

I tillegg har to av de seks medlemmene i komiteen som bestemmer renten i den felleseuropeiske valutasonen, vært finans- og økonomiminister tidligere.

På toppen sitter sentralbanksjefen, franske Christine Lagarde. Hun var finansminister fra 2007 til 2011.

Med Stoltenberg er situasjonen annerledes, mener sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

– Jens Stoltenberg er hundre prosent politiker. Det er det han er kjent for. Han er nærmest litt synonym med Arbeiderpartiet. Det er en spesielt tett kobling med politikken og Jens Stoltenberg, sier Haugland, som er en uttalt kritiker av å ansette Natos generalsekretær som Norges Bank-sjef.

Les også

Internasjonale økonomer om Stoltenberg: – Utnevnelse av tidligere politikere til sentralbankjobb har en bismak

Haugland peker på det hun mener er viktige forskjeller fra Lagarde.

– Hun er kjent som blant annet politiker. Men hun har over 20 års erfaring fra yrkeslivet, hadde så en periode som toppolitiker og gikk så over i en stilling i det internasjonale pengefondet.

Her hjemme har ansettelsen av den neste sentralbanksjefen skapt debatt etter at Stoltenberg søkte jobben.

VIL HA SJEFSJOBBEN I NORGES BANK: Jens Stoltenberg slutter i jobben som generalsekretær i Nato i høst.

Kritikerne mener at en ansettelse av den tidligere statsministeren, som også er venn med statsminister Jonas Gahr Støre, kan så tvil om sentralbankens uavhengighet.

– Jeg mener at det reelt er negativt for Norges Bank med det stadige spørsmålstegnet som vil bli satt hvis pengepolitiske avveininger blir krevende, om hvorvidt politiske hensyn lå bak, sier Haugland.

– Fortjent eller ikke fortjent, men spørsmålet vil bli stilt. Og det er uheldig, sier hun.

– Får åpenbart større innflytelse

Sjeføkonomen fremholder at de nasjonale sentralbanksjefene i eurosonen hver for seg har mindre makt over renten enn det Norges Bank-sjefen har.

Systemet i valutaområdet fungerer slik at de nasjonale sentralbankene har overlatt til den europeiske sentralbanken ESB å sette en felles styringsrente for de nitten landene.

Les også

Jens Stoltenberg er ikke inhabil som sentralbanksjef

Nasjonale sentralbanksjefer sitter i komiteen som bestemmer renten. Der sitter i tillegg seks ekstra mektige styremedlemmer, inkludert sentralbanksjef Christine Lagarde.

– Det var heller ikke sånn at det var ukontroversielt når hun ble ansatt. En lignende diskusjon var oppe da, sier Haugland.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.

Sentralbanksjefen her hjemme bestemmer også renten sammen med en rentekomité.

– Men den komiteen har fem medlemmer, inkludert sentralbanksjefen. Den enkelte får åpenbart større innflytelse. Og det er nærliggende å tro at sentralbanksjefen selv har en ganske tung stemme i komiteen, sier Haugland.

– Må være litt politiker

Sjeføkonom Jan L. Andreassen sier at pendelen er i ferd med å svinge tilbake igjen til mer politiske sentralbanker, etter at de i nyere tid har gått fra å være politiske til uavhengige.

Jan L. Andreassen er sjeføkonom i Eika Gruppen.

– Jeg tror det er en glidende overgang nå. Sentralbankene må ta større hensyn. Rentesettingen er en flik av jobben, sier han, og trekker frem finansielle reguleringer, kryptovaluta og ansvar for miljøspørsmål og inntektsfordeling som slike hensyn.

– Inntil nylig kunne sentralbankfolk si at dette har ikke vi noe med å gjøre. Men nå trenger det seg på. Her må man være litt politiker.

– Men er alt det andre sentralbankens oppgave?

– Inntil nylig nei, men ja for fremtiden. Verden har forandret seg. Pengepolitikk og kredittregulering og bærekraftsspørsmål har virkelig enorme implikasjoner for folk flest. Også utover landegrensene.

– Mer enn nok uavhengighet

– Den type uavhengighet folk flest tenker på når det gjelder rentesetting, ansettelser i Norges Bank og styring og kontroll, er helt uproblematisk for nær sagt alle kandidater, mener Andreassen.

Les også

Støre og oljefondssjefen snakket om Stoltenberg som sentralbanksjef

Han kaller selve rentesettingen «veldig tekniske og faglige spørsmål».

– Handlingsrommet er lite. Det er jo ikke snakk om at man endrer renten med mange prosentpoeng her. Det er en vurdering som gjøres av tekniske eksperter.

– Det er åpenbart at de kommer til å ha mer enn nok uavhengighet til å gjøre hva de vil med kapitalbuffer og rente. Og ingen vil tro noe annet i markedene og utlandet over tid.

– Hun er usedvanlig godt skikket

Andreassen sier hans syn i debatten er at både Stoltenberg og Ida Wolden Bache er «dyktige nok» til jobben som sentralbanksjef.

Wolden Bache er ansett som den andre reelle søkeren til jobben, og har blitt omtalt som en svært god kandidat.

VIL RYKKE OPP: Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Haugland mener hennes CV er «skreddersydd» for jobben.

Den nåværende visesentralbanksjefen har til sammen over 20 års erfaring i Norges Bank, deriblant som direktør for pengepolitikk, finansiell stabilitet og leder for makrotilsyn.

– Hun er usedvanlig godt skikket og forberedt til denne stillingen, sier Haugland.

– Økonomer har mistet tillit

Andreassen mener den store finanskrisen i 2008 var testen uavhengige sentralbanker «ikke besto». Mangel på styring og kontroll førte til krisen, mener han.

– Etter det har det vært duket for at økonomer har mistet en del tillit i politiske sfærer. Det var åpenbart ikke så bra som vi trodde det var. Derfor er det politikere på plass i de fleste sentralbanker.

Andreassen mener også oljefondet investeringer og utelukkelse av selskaper av for eksempel bærekraftskriterier, har politiske trekk. Norges Bank-sjefen er også styreleder i fondet.

– ESG (bærekraftskriterier, journ.anm.) i oljefondet er å gripe inn i politikk i andre land. Det er ikke alltid like velkomment, tvert imot. Mange ønsker ikke å ha skandinaviske moralister i sitt bed. Det kommer uansett til å bli veldig krevende.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Sentralbanksjef-jobben
  2. Jens Stoltenberg
  3. Jan L. Andreassen
  4. Kjersti Haugland
  5. Norges Bank

Flere artikler

  1. – Fremstår som en politisk utnevnelse

  2. Sjeføkonom tror Jens Stoltenberg får sentralbanksjef-jobben

  3. Reagerer på Stoltenbergs jobbønske: – Burde ikke søkt

  4. Kritisk til Stoltenbergs kandidatur: – Åpenbare bindinger

  5. Regjeringen trosser kritikken: Jens Stoltenberg blir ny sentralbanksjef