Full strid etter regjeringens budsjettkutt i CO₂-fangst:
– Det får store konsekvenser hvis dette beløpet blir stående

Sintef reagerer og Gassnova advarer mot budsjettkutt i planleggingen av CO₂-fangst. Regjeringen avviser dramatikken og åpner for mer penger – hvis den velger å bygge ut.

KUTTER UTGIFTER: Regjeringen setter «bare» av 20 millioner kroner neste år til å planlegge et prosjekt for CO₂-fangst, og flere aktører frykter at prosjektet settes på vent. Men nå lover regjeringen å komme tilbake med nye planer innen mai. Dette illustrasjonsfotoet fra Gassnova viser utstyr som brukes i CO₂-rensing.

Foto: Styrk Fjærtoft Trondsen / Gassnova
Publisert:,

Torsdag presenterte finansminister Siv Jensen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. I det foreslår regjeringen å kutte kraftig i midlene til CO₂-fangst.

Fra å ha bevilget 360 millioner kroner til planlegging av fullskala CO₂-håndtering i år, foreslår regjeringen nå å sette av 20 millioner kroner til dette formålet neste år. Det får direktør for bærekraft Nils A. Røkke i Sintef til å reagere.

– Jeg er ganske forbauset, sier Røkke til E24.

– Norge må ikke gå tom på oppløpssiden på CCS igjen, legger han til.

CCS er forkortelsen som brukes på den engelske betegnelsen på fangst og lagring av klimagassen CO₂, «Carbon Capture and Storage».

Industrigiganter deltar

Tunge industriaktører er inne i det statlige prosjektet. Disse teller gjødselgiganten Yara International, sementprodusenten Norcem, avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo samt oljegigantene Statoil, Shell og Total.

Mens regjeringen avviser at budsjettforslaget gir mindre fremdrift i arbeidet, er Olje- og energidepartementets (OED) eget organ uenig:

– Vi registrerer at det er foreslått en reduksjon på 95 prosent i forslaget til statsbudsjettet for fullskala-prosjektet i forhold til budsjettet for 2017. Det får store konsekvenser for fullskala-prosjektet hvis dette beløpet blir stående. Ytterligere spørsmål må gå til OED, svarer Gassnova-sjef Trude Sundset i en epost.

MISFORNØYD: Det får store konsekvenser for fullskala-prosjektet hvis dette beløpet blir stående, sier Gassnova-sjef Trude Sundset.

Foto: Hallgeir Vågenes VG

VG omtalte torsdag hvordan både miljøbevegelsen og NHO raser over budsjettkuttet.

Totalt foreslår regjeringen å bevilge 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO₂. Til sammenligning bevilget regjeringen to milliarder kroner til CO₂-håndtering i 2016.

I budsjettfremlegget viser regjeringen at det reelt ble brukt 1,3 milliarder kroner i 2017 (saldert budsjett).

195 millioner kroner skal brukes til videre drift ved Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Det syns Røkke er positivt, men han mener at de 20 millionene som er bevilget planlegging av fullskala CO₂-håndtering er altfor lite.

– For å videreutvikle prosjektene kommer man ikke langt med 20 millioner, sier han.

– Tidsplanen står fast

– Regjeringen har ambisjon om minst ett nytt fullskala CO₂-håndteringsprosjekt og vil komme tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst er gjennomgått, sier olje- og energiminister Terje Søviknes i en e-post til E24.

Regjeringen har etter en utsettelse i fjor lagt opp til at man skal ta en investeringsbeslutning om CCS-prosjektene i 2019 og få minst ett av de tre anleggene ferdig i 2022 hvis konseptstudiene viser at de er realistiske å gjennomføre.

– Denne tidsplanen står fortsatt fast, sier statssekretær Elnar Remi Holmen i Olje- og energidepartementet til E24 på spørsmål om budsjettkuttet påvirker fremdriften.

– Det er ikke snakk om noen skrinlegging av prosjektet, fortsetter han.

Olje- og energidepartementet forventer å motta de tre konseptstudiene for de tre anleggene innen kort tid.

Etter det E24 får opplyst har ikke departementet mottatt noen indikasjoner eller foreløpige tall fra disse konseptstudiene, og de var derfor ikke med i grunnlaget for statsbudsjettet som ble lagt frem denne uken.

Kan åpne lommeboken

Regjeringen skriver i statsbudsjettet at den senest i revidert budsjett til våren vil komme til Stortinget med et forslag. Denne proposisjonen kan også komme uavhengig av revidert budsjett på et tidligere tidspunkt.

Hvis man basert på konseptstudiene mener det er realistisk å bygge et eller flere fullskala renseanlegg vil det trolig være aktuelt å foreslo for Stortinget at man bevilger penger til et såkalt Feed-prosjekt, altså at staten utlyser kontrakter til selskaper for å gjennomføre planlegging og ingeniørarbeid som forberedelser til selve byggingen.

Feed-kontraktene vil neppe komme opp i milliardklassen, men vil etter det E24 får opplyst måtte godkjennes at Stortinget.

Selv om budsjettet altså kuttes nå, er man fra departementet og regjeringens side åpne for å finne frem lommeboken igjen hvis man mener prosjektet bør gjennomføres.

Holmen mener man må se på hele budsjettpakken til CCS i budsjettet, og ikke bare posten til planlegging av fullskala anlegg, som nå er kuttet fra 360 til 20 millioner.

– Arbeidet med CCS handler ikke bare om de tre industriaktørene, men hele verdikjeden fra fangst til transport og til slutt lagringen. Når vi kommer til Stortinget ønsker vi å ha et beslutningsgrunnlag for hele denne kjeden, sier Holmen.

Planen nå er at CO₂ skal fanges og lagres på de tre industrianleggene på land, før CO₂-gassen fraktes ut til sokkelen og lagres i reservoarer under havbunnen av Statoil.

Les også

Oljegiganter inn i statens milliardprosjekt for CO₂-rensing: – Dette kan bli stort

Les mer: Shell og Total bidrar til Statoils CO₂-rensing: – Dette kan bli stort

Les mer: VG: Stoltenbergs Mongstad-månelanding legges ned

Les også

Vil lage hydrogen av norsk naturgass i Nederland – og sende CO₂ tilbake til Troll-feltet

Frykter britisk konkurranse

Røkke påpeker at det ligger næringsutvikling og nye forretningsmodeller i utvikling av CCS, og at det i Norge er bygget opp en leverandørindustri på fangst, transport og lagring.

– I England og Nederland er det ny vind i seilene for CCS nå. Man har innsett at uten CCS får man ikke ren industri, kraft eller varme, samt at det ligger verdier i dette. I England anbefaler man at man ikke gjør seg avhengig av lagring på norsk sokkel fordi man da går glipp av store verdiskapingsmuligheter, sier han.

Ifølge Røkke ser England verdier i CCS på rundt 160 milliarder pund frem mot 2060.

– De ser at det ligger business i dette. Og hva tenker vi, spør han retorisk.

Røkke mener det er vanskelig å se for seg noen andre tiltak som kan begrense klimautslippene på samme måte som CO₂-fangst.

– Det å satse på CCS handler mye om hvordan Norge kan utvikle teknologien og vise verden hvordan vi kan ha et lavutslippssamfunn som inkluderer olje- og gassvirksomhet, sier han.

Tre industriprosjekter

Industriselskaper og forskningsmiljøer har mobilisert rundt tre prosjekt for lagring av CO₂, ett på avfallsanlegget på Klemetsrud, ett på Norcems sementfabrikk i Brevik og ett på Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn.

Når disse har fanget CO₂-en skal den fraktes med skip til Vestlandet, hvor Statoil planlegger et anlegg på land og rør til et reservoar på sokkelen.

– Det er ikke mer enn to uker siden Statoil, Shell og Total ble enige om å gå sammen om lagringsprosjektet. Det vi trenger nå er en seriøs oppfølging av prosjektene for å sikre overgangen til lavutslippssamfunnet for sement, avfallshåndtering, petrokjemisk industri og forsvarlig anvendelse av våre fossile ressurser, sier Røkke.

Les mer: Statoil skal lagre CO₂ for staten: Får Shell og Total på laget

Les også

Slik skal staten lagre CO₂

Les også

Studerer CO2-fangst tre steder

Les også

– Dette kan bli stort