Lønnsoppgjøret

Statsoppgjøret: Historisk skifte

Lønnsoppgjøret i Staten braker løs i dag, med et historisk skifte: For første gang vil Unio droppe LO som forhandlingspartner og i stedet søke samarbeid med Akademikerne.

NY PLAN: Forhandlingsleder Guro Lind i Unio Stat sier de planlegger å fremforhandle en tariffavtale i Staten med Akademikerne.
  • Bjørn Haugan
Publisert:

– I årets lønnsoppgjør har Unio stat som hovedmål å danne en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Slik forhandlingssituasjonen er i staten, er dette vår beste mulighet til å sikre en god lønnsutvikling for våre medlemmer, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio Stat til VG.

I dag går startskuddet for hovedtariffoppgjøret i staten. Unio, LO, YS og Akademikerne skal forhandle med staten om både lønn og andre arbeidsforhold. Frem til 2016 forhandlet de samlet, men da brøt Akademikerne ut og kjørte sitt eget forhandlingsløp.

Begynte sonderingene i fjor

Nå hopper Unio etter og vil forhandle sammen med Akademikerne: For første gang ønsker de ikke fremforhandle en felles tariffavtale i Staten med LO:

– Målet vårt i årets lønnsoppgjør er å få på plass en ny tariffavtale som sikrer lønnsutviklingen til utdanningsgruppene, sier Lind.

– I årets lønnsoppgjør har Unio stat som hovedmål å danne en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Hvorfor?

– Slik forhandlingssituasjonen er i staten, er dette vår beste mulighet til å sikre en god lønnsutvikling for våre medlemmer, sier Lind.

Allerede etter oppgjøret i fjor ga Guro Lind uttrykk for skuffelse etter forhandlingsresultatet.

– Fram mot årets oppgjør har Unio stat derfor sondert mulighetene for en ny, felles tariffavtale med Akademikerne i staten. Etter positive sonderinger går Unio stat til forhandlingsbordet med krav om en slik avtale.

– Tapt over tid

Hun viser til at lønnsstatistikk viser at utdanningsgruppene i Staten har kommet dårlig ut de siste fem årene – mens statsansatte med bare videregående eller grunnskole har høyest lønnsvekst, har de med masterutdanning eller doktorgrad lavest lønnsvekst.

– Vi er nødt til å ta lønnsstatistikken på alvor. Utdanningsgruppene i staten har tapt over tid – både mot statsansatte med lavere utdanning, og mot utdanningsgruppene i privat sektor. Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å endre dette bildet – og sonderingene har vist at muligheten til dette er størst i en ny, felles avtale med Akademikerne, sier Lind.

– Utdanning må lønne seg

Hun legger til at Unios lønnspolitikk er den samme som før.

– Unios lønnspolitikk ligger fast. Rammene for oppgjøret skal bestemmes sentralt, med kollektiv lønnsdannelse som et grunnleggende element.

NY KURS: Guro Lind og Unio Stat sier at de aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet.

Hun legger til:

– Det skal fortsatt finnes satser for minstelønn. Men vi aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet. Det avgjørende for oss er at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må lønne seg – også i staten, sier Lind.

Leder Egil André Aas i LO Stat sier de respekterer valget, men at de gjerne ville fortsatt arbeidet med Unio.

– Vi har hatt et godt samarbeid, men de gjør sine valg.

Han sier det ikke er aktuelt å løfte enkeltgrupper i årets oppgjør i Staten.

– Nei, i år skal vi løfte alle, ikke enkeltgrupper. 80 prosent i Staten er høyutdanninggrupper, det gjelder også for oss, så vi representerer også dem.

– Spesielt lønnsoppgjør

Her er LO Stats hovedkrav:

Reallønnsvekst for alle, kompensasjon for mindrelønnsutvikling i forhold til industrien i inneværende tariffperiode, en generell lønnsutjevning, minske forskjellen mellom kvinner- og menns lønn, samt ivareta de lavest lønte arbeidstakerne.

BITES: Leder Egil André Aas i LO Stat sier det som skjer rundt oss, biter i lommeboken.

– Det blir et spesielt lønnsoppgjør i år. Høye strømpriser og sterk prisvekst, samt en pågående krig i Ukraina har ført til en uoversiktlig situasjon. Det vi imidlertid vet, er at det som skjer rundt oss biter i lommeboken for folk flest. Og det er de som tjener minst som rammes hardest. Det må vi ha med oss i
disse forhandlingene, sier Aas i pressemeldingen.

– 30 prosent lønnsforskjell

– Lønnsoppgjøret må bidra til at staten kan konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse.

Dette sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, ved oppstarten av hovedoppgjøret i dag.

Hun skriver i en pressemelding at lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og privat sektor har passert 30 prosent for enkelte grupper.

– Og med fjorårets oppgjør økte forskjellene. Halvparten av Akademikernes medlemmer i staten vurderer nå å slutte i jobben og lønn er den viktigste årsaken, sier hun og viser til en fersk undersøkelse.

LO er giganten i norsk arbeidstagerverden, men Unio og Akademikerne har opplevd størst prosentvis vekst de senere årene.

Kan bli mekling i mai

NTB skriver at oppgjøret berører rundt 170.000 ansatte i statlige virksomheter.

Onsdag i forrige uke startet forhandlingene i kommunesektoren, som omfatter nærmere 450.000 arbeidstakere. Fristen for disse forhandlingene er den samme som for oppgjøret i staten – 30. april.

Men sjansen for at et eller flere av disse oppgjørene ender i mekling utover i mai, anses for å være relativt stor.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Lønnsoppgjøret
  2. Lønnsoppgjør
  3. Akademikerne
  4. Utdanning
  5. Unio
  6. LO
  7. Lønnsforhandlinger

Flere artikler

  1. Maktapparatet blir rammet hvis det blir streik i staten

  2. Enighet i statsoppgjøret – unngår streik

  3. LO reklamerer for frontfagsmodellen: – Et symptom på at modellen er under press

  4. Storstreik i kommunene vil ramme store deler av landet

  5. – Nå må offentlig sektor få over fire prosent