Handelsbanken tror ikke folk flest får bedre råd i år

Til forskjell fra Vedum og Finansdepartementet, tror økonomene i Handelsbanken at prisveksten spiser opp lønnsveksten. – Premissene for det regnestykket var kanskje litt pussige, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov tror på fallende boligpriser den neste tiden.
  • Hans M. Jordheim
Publisert:

Forrige gang Handelsbanken lagde en konjunkturrapport, i november i fjor, så det ut som at 2022 ville by på reallønnsvekst til nordmenn.

Så kom krigen i Ukraina.

Den har ført til et kraftig prispress som følge av forstyrrelser i forsyningskjedene.

– Nå tror vi at inflasjonen ender på rundt 4 prosent i år og at lønnsveksten blir lik. Så da blir det etter vårt syn ikke noen reallønnsvekst i år likevel, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Dermed ser oppgangen i nordmenns kjøpekraft ut til å være utsatt til 2023.

Det er et annet budskap enn det finansminister Trygve Slagsvold Vedum har forsvart de siste ukene: At en vanlig familie får mer å rutte med.

– Det regnestykket fungerer på sine premisser. Men premissene var kanskje litt pussige, sier Gonsholt Hov.

Finansminister Vedum har måttet forsvare og forklare utsagnet om at en vanlig norsk familie får omtrent 15.000 kroner mer å rutte med i år.

Neste år ser det imidlertid bedre ut, fremholder sjeføkonomen. Da er det ventet at lavere priser på strøm vil bidra til svakere prisvekst.

– Samtidig venter vi fortsatt solid lønnsvekst, så da er det utsikter til at reallønningene vil ta seg mer opp.

Les også

Vedum om regnestykket: – Det levde sitt eget liv

Tror på brattere renteoppgang

Inflasjonen til tross, grunntonen i Handelsbankens konjunkturrapport er ganske klar: Det går godt med norsk økonomi.

Arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden før finanskrisen, samtidig som det fortsatt er svært høy kompetanseetterspørsel blant bedriftene.

– Det er grenser for hvor mye mer ledigheten kan falle. Det er bakgrunnen for at vi tror at lønnsveksten kommer til å ta seg mer opp og at prispresset kommer til å styrke seg ytterligere, sier sjeføkonomen i Handelsbanken.

For å få bukt med inflasjonen er Norges Bank i ferd med å øke rentene. På forrige møte ble det varslet ytterligere tre rentehevinger i år, noe som i så fall vil ta styringsrenten til 1,5 prosent.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache kommer til å sette opp renten flere ganger i løpet av sine første år i stillingen.

Handelsbanken tror nå at sentralbanksjef Ida Wolden Bache kommer til å ha økt renten mer enn dette innen året er omme, til 1,75 prosent, og at rentetoppen vil bli nådd på 2,25 prosent.

Det er én heving mindre enn det som nå er Norges Banks beregnede rentetopp på 2,5 prosent ved utgangen av 2023.

Det er blant annet husholdningenes store gjeld som kommer til å få sentralbanken til å roe noe ned, tror Handelsbanken.

Les også

Nordea ser økte priser og høyere renter: – Boligfesten er over

Forventer fall i boligprisene

Som følge av økende renter, venter Handelsbanken en reaksjon i boligmarkedet.

Isolert sett er rentehevingene i stand til å trekke boligprisene ned til nivåene før pandemien, viser Handelsbankens modeller.

Samtidig trekker lønnsvekst og en dempet tilbudsside i boligmarkedet i motsatt retning.

– Alt i alt tror vi at boligprisene vil falle det neste året, men neppe veldig mye, sier Marius Gonsholt Hov.

Han tror boligprisene på det meste vil falle 2,5 prosent i løpet av de neste årene, før det flater ut igjen.

– Etter vårt syn er det høyst udramatisk, sett i lys av den sterke boligprisveksten under pandemien.

Boligprisene steg 9,1 prosent i fjor.

Les også

Oljefondssjefen ut mot lønnsspiral i næringslivet

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Norges Bank
  2. Handelsbanken
  3. Marius Gonsholt Hov

Flere artikler

  1. Norges Bank varsler ny renteheving i august

  2. Renterådet uenig om dobbel renteheving: – Står overfor et kostnadssjokk

  3. Norges Bank hever renten

  4. Kjøpefesten er over: – Håper folk har tatt høyde for renteoppgang

  5. Venter opp mot fem rentehevinger i år: – Begynner å se en lønns- og prisspiral