2,8 milliarder i skattelette neste år

Regjeringen forslår 2,8 milliarder i skatte- og avgiftslettelser i statsbudsjettet for 2017.

Dermed har Høyre/Frp-regjeringen gjennom fire år gitt skatte- og avgiftlettelser til om lag 21 milliarder kroner.

De største lettelsene kommer fra lavere inntektsskatt for både selskaper og personer. Regjeringen forslår at skattesatsen reduseres fra 25 til 24 prosent i 2017.

Ifølge forslaget til statsbudsjett kuttes skattene for folk med inntekter mellom 400.000 kroner og 1 million med mellom 900 og 1.600 kroner. Folk med inntekt på over 1 million får 2.400 kroner i skattelette.

Få oversikt: Her er nøkkeltallene og her er statsbudsjettet på 1-2-3

–I budsjettet for 2017 prioriterer vi lettelser som fremmer vekst og omstilling. Regjeringen styrker vilkårene for det private, norske eierskapet. Det skal bli mer lønnsomt å jobbe, spare og investere, sier finansminister Siv Jensen.

Følg dekningen av statsbudsjettet i E24s direktestudio her!

Endringer i formuesskatten

I formuesskatten kuttes verdsettelsen av aksjer og driftsmidler, såkalt arbeidende kapital, fra 100 til 90 prosent. Tilsvarende kuttes gjeldsfradraget. Bunnfradraget økes fra 1,4 til 1,48 millioner, noe som er om lag den anslåtte formueveksten. Regjeringen foreslår også mulighet for utsatt formuesskatt der bedriften går med underskudd.

Dine Penger+: Vil åpne for utsettelse av formuesskatt (krever innlogging)

Skattefradraget man får på gjeld på sekundærbolig begrenses til 20 prosent, mot dagens 25. Dette skal begrense spekulasjon.

Regjeringen mener endringene samlet kan bidra til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet.

Endringene i formuesskatten gir samlet et kutt på drøyt 900 millioner kroner.

Les også: Slik vil Siv begrense boligspekulasjon

Finansforbudet: –Siv selger ut næringen

Regjeringen forslår i tråd med skatteforliket å innføre en todelt «finansskatt» på lønn og overskudd på fem prosent.

Selskapsskatten for finansnæringen beholdes på 25 prosent, mens alle andre bedrifter får kuttet den til 24 prosent.

Send inn dine spørsmål nå: Skattebetalerforeningen svarer om endringene klokken 14

Tanken bak forslaget skal være å fylle hullet på 3,5 milliarder kroner som regjeringen i fjor ville ta inn ved å innføre merverdiavgift på finansielle tjenester. Verdien av momsunntaket vil fortsatt være betydelig større enn finansskatten.

Endringene faller ikke i god jord hos Finansforbundets leder Pål Adrian Hellman, som mener Siv Jensen «selger ut» norsk finansnæring. Forbundet mener den nye skatten bil øke kostnadene per hode i næringen med om lag 40.000 kroner.

Kutter i årsavgiften

Misfornøyde med den nye skatten er også Finans Norge og YS.
– Vi er mest misfornøyd med finansskatten i dette budsjettforslaget. Regjeringen innfører her en særskatt som rammer en bestemt yrkesgruppe. Det er svært uheldig, og kan bety bortfall av kompetanse og arbeidsplasser i distriktene, sier YS-leder Journn Berland til NTB.

Se direkte: Reaksjoner på statsbudsjettet fra stortingssalen

I sin redegjørelsen peker Finansdepartementet på at finansnæringen har fått store lettelser ved at selskapsskatten er redusert fra 28 prosent i 2013 til 25 prosent. Med den foreslåtte finansskatten vil samlet beskatning av næringen ikke bli vesentlig høyere i 2017 enn den var i 2013, mener regjeringen.

I tillegg foreslår regjeringen disse endringene i skatter og avgifter (et utvalg):

* Økte avgifter på utslipp av klimagasser og bruk av drivstoff med til sammen 1,6 milliarder kroner.

* Avgiften på hestekrefter på bil fjernes, CO2-avgiften fjernes og vektavgiften reduseres. Årsavgiften på bil reduseres med om lag 12 prosent.

* Bensinavgiften økes med 15 øre per liter, mens dieselavgiften økes med 35 øre.

* Satsen i minstefradraget i lønn og trygd økes fra 43 til 44 prosent. Den øvre grensen økes med 830 kroner ut over lønnsjustering.

* Frikortgrensen økes fra 50.000 til 55.000 kroner.

* Begge kilometersatsene i reisefradraget økes med 6 øre.

* Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid gjøres skattefri.

* Følgende beløpsgrenser holdes nominelt uendret: Fagforeningsfradraget, nedre grense i reisefradraget, jordbruksfradraget, maksimal årlig sparing i BSU.