Den norske gjeldsveksten har blitt svakere
Ola og Kari Nordmann har fortsatt brattere gjeldsvekst enn myndighetene kan leve med, ifølge sjeføkonom.
De siste 12 månedene har norske husholdninger, kommuner og bedrifter økt sin gjeld med 5,6 prosent. Det viser en såkalte K2-kredittindikatoren for september som ble lagt frem av Statistisk sentralbyrå (SSB) mandag.
Den samlede gjeldsveksten i Norge er nå litt avtagende: I SSBs forrige kredittindikator for august ble årsveksten målt til 5,8 prosent, altså 0,2 prosentpoeng mer.
Publikums innenlandske bruttogjeld har likevel blitt litt høyere den siste måneden: Ved inngangen til september hadde vi 4.854 milliarder kroner i gjeld, opp fra 4.829 milliarder i august.
Norsk PMI: Nå snur det i norsk industri
Gjeldsøkning i husholdningene
For norske husholdninger utgjorde bruttogjelden 2.850 milliarder ved utgangen av september. Det er en økning på 18 milliarder fra 2.832 milliarder ved utgangen av august.
Tolvmåndersveksten står likevel uendret på 6,4 prosent.
– 6,4 prosent er fortsatt høyere enn veksten i disponibel inntekt, og en sterkere gjeldsveksttakt enn myndighetene er komfortable med. Det gir et argument for å stramme inn mer overfor bankene og heve den motsykliske kapitalbufferen enda en gang, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til E24.
I tiden fremover er han overbevist om at vi vil få se at gjeldsveksten til Ola og Kari Nordmann avtar. Dørum viser til at mye at nordmenns gjeld ligger i bolig.
– Vi venter svakere boligprisvekst fremover på grunn av oljebremsen, og det vil senke gjeldsveksten i husholdningene, sier Dørum.
For kraftige gjeldsanslag fra Norges Bank?
Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets sår nå tvil om Norges Bank får rett i sine gjeldsprognoser.
Den norske sentralbanken anslo i sin september-rapport at husholdningenes gjeld i snitt får en årsvekst på 6,5 prosent i tredje kvartal – før gjeldsveksten rakst øker til nærmere syv prosent på tampen av året.
– Det gjenstår å se. I mellomtiden kan vi bare konkludere med at både boligprissveksten og gjeldsveksten har vært svakere enn sentralbanken har anslått, skriver Gonsholt Hov i en kommentar.
Kutt i elektrobransjen som følge av oljenedtur
Kommunene skylder mindre
For ikke-finansielle foretak har gjeldsveksten sunket fra 4,2 til 3,8 prosent det siste året. Også kommuneforvaltningen opplever nedgang: De 422 milliardene i gjeld ved utgangen av september er 6,7 mer enn på samme tid i fjor, ned fra en årsvekst på 7,6 for augustmålingen.
Dørum tror gjeldsveksten vil fortsette å dale blant bedrifter.
– Det er god grunn til å tro at kredittinnstramming fra bankene og utsikter til svakere vekst i norsk økonomi tilsier at bedriftene vil være mer forsiktige med å øke belåningen, sier Dørum.
