- Det har blitt minst like ille som vi forutsatte

DNB-sjef Rune Bjerke vil ha seg frabedt påstand om at han overdriver i debatten om bankenes kapitalkrav.

MEDVINDSRESULTATER: Konsernsjef Rune Bjerke og finansdirektør Bjørn Erik Næss presenterte DNBs regnskap for 3. kvartal torsdag morgen.
  • Johann D. Sundberg
Publisert:

Finansråd Svein Gjedrem mente i mars at DNB overdrev da den skrev at nye krav ville tredoble kravet til egenkapital bak hvert boliglån.

Etter fremleggelsen av et rekordgodt regnskap for tredje kvartal mener DNB-sjef Rune Bjerke at det er nettopp det som har skjedd, og at det faktisk er blitt «minst like ille».

Les også: Gjedrem avlivet DNBs renteargument

Uenigheten handler om en teknisk forskrift som bestemmer hvordan boliglån skal beregnes når kapitalkravene regnes ut. Kort fortalt, og forenklet, skal reglene gjøre at en bank må ha mer egenkapital bak lån med høy risiko og mindre bak lån med lav risiko.

Regelverket ble vedtatt i en forskrift 13. oktober og vil gjelde fra 1. januar 2014. Det formelle egenkapitalkravet ble lavere enn bankene fryktet, men myndighetene fortsetter med et gulv for hvor lavt utlånene med lavest risiko kan regnes med.

Nordea Bank Norge har beregnet effekten av den nye forskriften til at den svekker deres kjernekapitaldekningen (se faktaboks) med 0,52 prosentpoeng noe som betyr at kravet om kapital øker med omlag 5 prosent.

Har ikke regnet

En tilsvarende beregning har ikke DNB foretatt.

- Vil det være en tilsvarende effekt for DNB?

- Det vil ha en tilsvarende effekt som går ut på at de kapitaltallene vi viser i dag, målt etter Basel III, vil gå ned. Det som er nøkkelproblemstillingen i dag er at myndighetene viderefører gulvet. Du får maksimalt utnyttet 20 prosent av det reduserte risikovektet volum, sier Bjerke til E24.

I brevet til eksisterende lånekunder i mars hvor DNB varslet om en renteoppgang, begrunnet storbanken renteøkningen med en generell opptrapping. I tillegg skrev de at det ville komme «særnorske regler» som tredobler kravet om egenkapital bak hvert boliglån.

Les også: DNB skylder på regel som ikke er innført

Det er disse reglene som har redusert Nordea Bank Norges kjernekapitaldekning med 0,52 prosentpoeng.

- Var resultatet som kom like ille som dere forutsatte den gang?

- Ved å videreføre det gulvet sånn som det er foreslått, så mener jeg det er blitt minst like ille som vi forutsatte, sier Bjerke.

- På marginen så stemmer det, sier Bjerke om formuleringen om tredobling i rentevarselet til de eksisterende lånekundene i mars.

«På marginen»

«På marginen» innebærer i denne sammenheng kapitalbindingen for banken når den skal gi nye lån.

- I realiteten vil boliglånsvekten på marginen for oss være 40 prosent, sier Bjerke og får beskjed fra informasjonsdirektør Thomas Midteide at tilsvarende krav i dag er på rundt 12 prosent.

Men Bjerke beskriver en tilværelse hvor bankene pepres med nye krav til å bli mer solide.

- Vi får nye krav til vår kapitaldekningen hele tiden. Vi har ikke på noe tidspunkt i vår kommunikasjon med Finanstilsynet fått noe annet signal enn at vi må fortsette å bygge kapital i høyt tempo, sier Bjerke.

Kjempeoverskudd

Derfor sier han at det svært gode resultat for tredje kvartal som viser et overskudd etter skatt på 4,9 milliarder kroner som det banken minst må ha for å tilfredsstille de kravene han tror myndighetene vil sette til egenkapital i 2016.

Men det er langt fra gitt at overskuddene vil fortsette å havne på nivået i tredje kvartal.

- Dette er et kvartal som er preget av at vi ikke har hatt motvind på et eneste resultatnivå, sa Bjerke da han presenterte regnskapet torsdag morgen.

Motvind?

Hva da hvis vindretningen snur og DNB får motvind i kvartalene som kommer?

- Vil litt motvind øke muligheten for at DNB ber eierne skyte inn mer kapital?

- Vi kommer ikke til å emittere. Vi har flere tiltak vi kan gjøre. Vi kan gjøre nye ting på kostnadene og se på inntektene. Og vi kan vurdere utbyttet, sa Bjerke.

For hovedbudskapet til Bjerke er klart. DNB har ingenting å gå på om de skal tilfredsstille de nye kravene de tror vil komme.

2012-NIVÅ: Finansråd Svein Gjedrem mener bankene ville klare å nå de nye kapitalkravene med en inntjening på samme nivå som i 2012.

Det står i kontrast til hva finansråd Svein Gjedrem og daværende finansminister Sigbjørn Johnsen sa i mars da forslaget om nye kapitalkrav ble fremlagt.

Da mente de at bankene ville klare å tilfredsstille kravene med den inntjeningen de hadde i 2012 da overskuddene var langt lavere for DNB enn de har i 2013.

- Hva finansråden uttaler seg om, det er ikke jeg sikker på. Men jeg vet er at vi, basert på den informasjon vi har, må bygge 40 til 60 milliarder kroner mer i kjernekapital innen 2016.

- Hvis noen tror det er en enkel jobb, så tar de feil, sier Bjerke.

Antar at Siv strammer til

En første viktig etappe på kapitalveien til 2016 inntreffer i desember når Finansdepartementet, etter råd fra Norges Bank, skal beslutte om de skal innføres særskilte motsykliske krav til kapitalbuffer.

- Legger dere til grunn at det kommer et slikt kapitalkrav?

- Vi har foreløpig antatt at det vil komme et motsyklisk kapitalbufferkrav, men igjen så vet vi ikke hva det kommer på. Vi håper at det vil ligge i den laveste enden av intervallet fra null til 2,5 prosent.

- Vil dere reversere renteøkningen som kom i mars om det ikke kommer?

- Igjen så sier vi veldig klart og tydelig i dag at den inntjeningen vi nå har, den er helt nødvendig for tilfredsstille de kravene myndighetene har stilt, stiller og kommer til å stille.

- Hvis du eller andre lurer på om vi er for godt kapitalisert, eller tjener for mye, så kan man bare spørre Finanstilsynet om de er av den samme oppfatning, sier Bjerke, ikke uten engasjement.

DNB og andre bankers store mantra, som også går igjen i den blåblå regjeringsplattformen, er at myndighetskravene til bankene må harmoniseres med kravene i de andre nordiske landene.

Norske banker mener de kommer dårligere ut i konkurransen med sine nordiske konkurrenter fordi de er underlagt strengere krav.

Særnorsk innskuddsgaranti

Men på et punkt er det norske systemer uomtvistelig bedre enn i andre land. Den norske innskuddsgarantien dekker innskudd opp mot to millioner kroner om banken går overende.

I Sverige, Danmark og resten av Europa er innskuddsgarantien begrenset til 100.000 euro, eller vel 800.000 kroner.

DNB hadde ved utgangen av tredje kvartal 925 milliarder kroner i innskudd fra kunder.

- Hadde dere hatt de vel 900 milliardene i innskudd med samme kvalitet og samme pris uten den særnorske innskuddsgarantien?

- Jeg tror vi hadde hatt akkurat den samme innskuddsdekningen i dag og det samme tilfanget av innskudd om vi hadde operert med svenske regler.

- Er ikke innskuddsgarantien så viktig?

- Innskuddsgarantien er viktig. Men mye viktigere enn innskuddsgarantien er tilliten til norsk økonomi og til norske banker i sin alminnelighet, sier Bjerke.

Les også

Nordea-sjefen tror kapitalbufferen blir skrudd påJohnsen gir ikke opp den særnorske bankgarantienVil ikke overprøve Finanstilsynet i regjeringserklæringen

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Dette er Bjerkes nye mål

  2. - Økte marginer er helt nødvendig

  3. Slik vil Johnsen tøyle bankene

  4. DNB-sjefen mener Norge trengergass, ikke brems

  5. Beholder avkastningsmål