Karita må feie for egen dør

Staten drar inn mer i dokumentavgift enn det alle eiendomsmeglere i Norge tjener til sammen.

Statens årsregnskap for 2005 viser at de dro inn omtrent 5 milliarder i dokumentavgift i fjor.

Meglerforetakene, som kritiseres av statsråd Karita Bekkemellem for skyhøye lønninger, fikk samlet inn 4,6 milliarder i 2005. Altså mindre enn det staten drar inn i dokumentavgifter.

- I kampen om hvem som er grådigst av staten og meglerbransjen vinner nok staten med god margin, sier utredningssjef Dag Refling i Huseiernes Lansforbund til E24.

LES OGSÅ: Næringsliv24 skifter navn til E24

Fiskalavgift

Dokumentavgiften er en avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom.

Per i dag må, med enkelte unntak, alle som kjøper eiendom betale 2,5 prosent av kjøpesummen i dokumentavgift.

- Dokumentavgiften er en ren fiskalavgift, som eiendomsmeglerne med rette kaller for flytteskatt. Det er ikke noe arbeid bak den annet enn det arbeidet som kreves med innkreving av den, sier Refling.

Lite jobb

Selve arbeidet med å tinglyse dokumentene dekkes av tinglysningsgebyret.

- Dermed har vi en inntekt til staten på 5 milliarder for så å si ikke noe arbeid, sier Refling.

Inntektene til meglerforetakene på 4,6 milliarder skal derimot dekke meglerlønninger, kontorlokaler, kontorutsyr, kurs, forsikringer og så videre.

Feie for egen dør

Flere meglere og huskjøpere E24 har snakket med mener Karita Bekkemellem bør feie for sin egen dør før hun kritiserer meglerne for det hun mener er urimelig høye lønninger.

- Vi vil ha dokumentavgiften til livs. Skal det bli billigere for forbrukerne er det i alle fall viktig å fjerne denne, sier informasjonssjef Roger Nyborg i Norges Eiendomsmeglerforbund til E24.

Nyborg mener at Bekkemellem heller bør fjerne denne enn å kritisere meglerbransjen for høye lønninger.

- Meglerne tjener i snitt mellom 400 til 450.000 i året og har langt lavere timelønner enn det som har blitt hevdet, understreker Nyborg.

Glemmer

Han understreker at det dessuten er flere ting statsråden glemmer i sin iver etter å fjerne provisjonslønnen til meglerne.

- Hvis Bekkemellem fjerner en muligheten forbrukerne har til å velge provisjonslønn ved salg av boligen så kan boliger det er tungt å selge bli langt dyrere, sier Nyborg.

Han understreker at det heller ikke er gitt at eiendomsmarkedet vil være slik det er i dag noen år frem i tiden.

- Å forby provisjon vil nødvendigvis ikke komme forbrukerne til gode, sier Nyborg.

Valgfrihet

- Poenget er at det i dag er full valgfrihet for forbrukerne. Sånn som det i dag kan de velge mellom timeslønn, fastlønn eller provisjonslønn når de skal selge boligen. Når Bekkemellem ønsker å fjerne provisjonslønnen fjerner hun faktisk et av forbrukernes valg, understreker Nyborg.

- Men tror du forbrukerne kjenner til dette valget?

- Dette har vi diskutert med Bekkemellem. Kanskje vi må bli flinkere til å fortelle forbrukeren om det, men jeg tror at forbrukerne kjenner til det