Statens finanser er under press: – Vi må øke skattetrykket

Det kan bli krevende å sikre velferdsstaten uten økte skatter, tror økonomer og politikere. – Vi må kutte offentlige utgifter, og vi må øke skattetrykket, sier stortingsrepresentant Tore Storehaug (KrF).

VURDERER SKATT: Et utvalg la i november frem et omstridt forslag om grunnrenteskatt på oppdrett. Økte skatter kan bli nødvendig når statens inntekter avtar og utgiftene øker, ifølge økonomer og politikere.

Terje Bendiksby / Scanpix
Publisert:

– Det er økende press på offentlige finanser, sa professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo, under Januarkonferansen ved Universitetet i Oslo onsdag.

Her var en rekke økonomer og andre samlet for å diskuterte hvordan Norge kan finansiere fremtidens utgifter, under tittelen «Hva skal vi skatte av i fremtiden?»

Ifølge Holden er ikke avkastningen i Oljefondet tilstrekkelig til å dekke det økende gapet mellom statens inntekter og utgifter, som økonomene ofte omtaler som «haikjeften».

Les også

Norsk Industri om «ekstraskatt» på laks: – Vårt svar er at AS Norge drives altfor dyrt

Norge må enten øke inntektene, for eksempel i form av skatt, eller redusere utgiftene gjennom effektivisering eller kutt. Offentlige utgifter er ventet å øke, mens bidraget til norsk økonomi fra oljesektoren og Oljefondet blir mindre.

Les også

Finansministeren vil ikke si at forslaget om lakseskatt er dødt

Men skatt har en tendens til å skape brudulje. Kommuner og næringsliv har den siste tiden reagert kraftig på nye forslag om skattleggingen av ressursnæringer som oppdrett, vannkraft og vindkraft.

Et utvalg foreslo i november å innføre grunnrenteskatt på oppdrett, som kan gi staten rundt syv milliarder kroner i året. Et annet utvalg foreslo i oktober å avvikle lokale skatter på vannkraft, og anbefalte staten å vurdere grunnrenteskatt også på vindkraft.

– Har helt rett

– Vi må kutte offentlige utgifter, og vi må øke skattetrykket. Det var Holden tydelig på i sitt foredrag, og han har helt rett. Vi har som politikere lenge snakket om at nå kommer snart de store utgiftene, samtidig som inntektene avtar, sier Tore Storehaug (KrF) til E24.

En mer slunken offentlig lommebok kan føre til mer krevende prioriteringer på Stortinget, og KrF har også tidligere åpnet for høyere skatt for å sikre norsk velferd. Storehaug mener at eventuelle skatter bør innføres etter grundige og faglig funderte debatter, heller enn som siste-liten-innspill under budsjettforhandlinger for å dra i land et statsbudsjett.

– Det handler om å utvide skattegrunnlaget, enten det handler om å få store, digitale selskaper til å betale mer, eller om å se på hvor det ligger ressursrenteskatter, sier han.

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
Les også

YS uenige med LO om grunnrente: Støtter «ekstraskatt» på oppdrett

– Men noen må bli skuffet, enten det er kommuner, næringer eller privatpersoner?

– Og det er politikk, fordelingen av byrder og hvem som skal betale i fremtiden. Det jeg tror blir viktig for at vi skal lykkes som nasjon er å lære av fortiden, og lage et system som har legitimitet, der de som har ressurser bidrar mye, og der vi har en god omfordeling, sier Storehaug.

– Må bruke hele spekteret

Stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap) erkjenner at staten har utfordringer med finansene, og er åpen for å skattlegge mer. Hun mener at de som har mye penger må bidra mer, men vil skjerme dem som tjener minst.

– Vi lar de som er superrike betale en god del mer, og det mener jeg er helt rettferdig. Så vil vi ikke ha nullskattytere. Det mener jeg òg er helt rettferdig, og da må vi innføre tiltak så vi tar de rike først, sier Heggø til E24.

– Så må man heller finne seg i at noen flytter til Sveits eller Kypros?

– Ja, det får de nesten bare gjøre, hvis det er det de vil, sier hun.

Les også

Salmar-sjef Witzøe tror fornuft vil stanse lakseskatt

Alternativet til økte skatter er ifølge Heggø kutt i offentlige budsjetter, noe som i verste fall kan bety dårligere tjenester og velferd for innbyggerne.

– Det er i alle fall ikke vår linje. Så da må vi bruke hele det spekteret vi har. Vi har hatt et forslag om å vurdere skatt på jomfruelige mineraler. Så er vi i gang med en prosess med å se både på vind, vann og havbruk, sier Heggø.

– Er det mulig å håndtere «haikjeften» uten noen form for økte skatter?

– Jeg ser vanskelig for meg at vi ikke må bruke inntektsmulighetene våre. Men alt med måte, og vi har et mye mer omfordelende system, hvor de rikeste må betale mer mens vi skal verne de som tjener lite. Et omfordelende skattesystem vil være veldig positivt, og gi økt forbruk og fart i økonomien, sier Heggø.

Les også

Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen

Gap i offentlige finanser

I Perspektivmeldingen fra 2017 anslo regjeringen at statens utgifter fra år 2030 vil øke med rundt fem milliarder kroner mer hvert år enn det statens inntekter øker.

Dette gapet vil fortsette å øke med fem milliarder i året frem til 2060, hvis trenden fortsetter. Uten endringer vil regjeringen kunne mangle 150 milliarder til å dekke utgiftene sine i 2060, ifølge regnestykkene i Perspektivmeldingen.

– Utfordringene er store. I disse beregningene lå det heller ikke inne noe økning i innsatsen på offentlige tjenester, og det kan det bli krevende å få aksept for. Utfordringene er på mange måter større enn det som lå til grunn i Perspektivmeldingen, sier professor Steinar Holden til E24.

Les også

Splittet utvalg om ekstraskatt på laks: – Oppsiktsvekkende at LO står på den linjen

Han påpeker at staten er i ferd med å kutte i offentlige utgifter gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen).

– Men det har også vært nye satsinger, det har vært en gunstig tid for Norge og vi har økt utgiftene mye. Det kan vi ikke fortsette med, det blir en strammere tid fremover, sier Holden.

– Er vi rustet for det, som nasjon, etter så mange gode år?

– Jeg tenker at vi er rustet for det. I all hovedsak har vi vist god evne til å føre en fornuftig politikk. Men det vil jo bli en del skuffede forventninger også, sier professoren.

Les også

Derfor foreslår hun ekstraskatt på havbruk: – Har betalt så å si ingenting

Les også

Sjømatbedriftene slakter «lakseskatt»: – Ikke annet enn tragisk