SIGBJØRN JOHNSEN: Johnsen krever full sjekk av skattehullene
Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) varsler nå full gjennomgang av skatteavtalene for ansatte i internasjonale organisasjoner.
Finansdepartementet vil starte gjennomgangen av det internasjonale avtaleverket i dag, som en følge av VGs avsløringer søndag.
Det bekreftet informasjonssjef i Finansdepartementet, Runar Malkenes.
– Vi vil gå gjennom de ulike ordningene for å skaffe oss en helhetlig oversikt over rammebetingelsene for de internasjonale organisasjonene og traktatene, sier Malkenes.
Ulik praksis
Det var ikke mulig for VG å få snakke med finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) i går kveld.
Men Malkenes sier:
– Finansministeren ønsker å få den helhetlige oversikten over de ulike ordningene.
For til tross for at det internasjonale regelverket Norge har godkjent sier at ansatte i for eksempel FN og Nato er unntatt for inntektsskatt av den lønnen de mottar, praktiseres dette regelverket svært ulikt.
VG har vært i kontakt med flere nordmenn som har innehatt toppjobber i internasjonale organisasjoner.
De forteller om svært ulik praksis: Jan Egeland var i perioden 2003 til 2006 visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp i FN. Egeland oppgir at han hadde en månedslønn på rundt 15.000 dollar, noe som med dagens kurser tilsvarer drøyt 86.000 kroner.
– Mellom 28 og 30 prosent av min inntekt betalte jeg i skatt til FN. Jeg måtte også betale egen bolig, en del av barnas skolepenger og de aller fleste hjemreisene. Kun betalingene til skole og hus tok halve lønnen, så det var så vidt det gikk rundt enkelte måneder, sier Egeland.
Ingen Gro-skatt
FN-skatten, omtalt som "staff assessment", gikk ifølge Egeland tilbake til FN-systemet. Egeland opplyser at han i tillegg til dette betalte for egen sykeforsikring og pensjonssparing. Gro Harlem Brundtland var i perioden 1998 til 2003 generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO).
Gjennom sin pressekontakt Jon Mørland, opplyser Brundtland at hun ikke betalte skatt av sin inntekt, da hun jobbet for organisasjonen i Genève. Ifølge VG mottok Brundtland en nettolønn på 1,4 millioner kroner som WHO-direktør. Brundtland opplyser at hun heller ikke betalte noen form for organisasjonsskatt.
Ifølge Ottawa-traktaten fra 1951, som regulerer forhold i Nato, betaler ikke personell som mottar sin lønn fra Nato skatt av lønnen. Ifølge flere kilder VG har vært i kontakt med, betaler heller ikke de Nato-ansatte noen form for skatt til organisasjonen. De ansatte betaler kun sin egen helseforsikring og pensjonssparing.
Thorbjørn Jagland og ansatte i Europarådet betaler ikke skatt til hverken vertsnasjonen Frankrike eller Norge. Jagland oppga til TV 2 i går at han selv betaler mellom 15.000 og 20.000 kroner månedlig i egen helseforsikring, i tillegg til at han betalte inn til egen pensjonssparing.
– Hvis man i tillegg skal skatte uten overhodet å få noen rettigheter, så er det umulig for noen av økonomiske grunner å ta slike jobber, sa Jagland til TV 2.
Han svarte ikke på VGs henvendelser i går.
Ba om bostøtte
Jagland mottar lønn og ytelser til en verdi av 2,2 millioner kroner for jobben som generalsekretær i Europarådet. Av dette er 1.564.860 kroner lønn, ifølge opplysninger gitt til VG dagen Jagland ble valgt til generalsekretær, fra Europarådets sekretariat.
Som generalsekretær i Europarådet, har Jagland fri bolig. Det hadde hverken Brundtland da hun var generaldirektør i WHO, eller Egeland da han var visegeneralsekretær i FN.
– I en periode hadde jeg så store problemer med boligen at jeg måtte flytte. Da skal jeg innrømme at jeg sjekket med norske myndigheter om jeg kunne få støtte til bolig. Men det fikk jeg ikke. I disse to månedene gikk hele lønnen til å skifte bolig, og da var jeg nær ved å si opp jobben, fordi jeg ikke hadde råd til å ha den, sier Egeland.
Da Brundtland tiltrådte som generaldirektør i 1998, skrev VG at også hun ba norske myndigheter om bostøtte. Men også Brundtland fikk nei, ikke fra norske myndigheter, men fra FNs generalsekretær Kofi Annan.
FNs generalsekretær har selv fri bolig.
– Jagland må sammenlignes med FNs generalsekretær og ikke meg. Poenget er at det ofte var vanskelig å få europeere til å ta direktørstillinger i FN, fordi de fleste kom bedre ut i hjemlandet, sier Egeland.
