Ville blir dobbeltagent
Under veiledning av POT lot stortingsrepresentant Jan Simonsen (Frp) seg varte opp av en sovjetisk diplomat.
Dette fremkommer i selvbiografien som Simonsen skriver på, og som han regner med blir utgitt neste høst.
Simonsen har latt VG få tilgang til kapitlet som omhandler hysj-kontakten han hadde med den sovjetiske ambassaden og Politiets overvåkingstjeneste (POT) på slutten av 80-tallet.
- Hvis det hadde utviklet seg til et reelt vervingsforsøk, og POT hadde ønsket det, ville jeg selvfølgelig sagt ja til å bli dobbeltagent, sier Simonsen til VG.
Han sitter på Étoile bar på toppen av Grand Hotel, bare et par steinkast fra kontoret på Stortinget.
Det var her, den gang Étoile også var restaurant, at Simonsen fra 1987 til 1989 gjennomførte middagene med diplomaten fra den sovjetiske ambassaden i Oslo.
Rapport
Han mener det ble seks til syv middager i alt. Rutinemessig avla han muntlig rapport til sine to faste POT-tjenestemenn en av de påfølgende dagene.
Dette skjedde alltid under en bedre lunsj eller middag på ærverdige Blom Restaurant, litt lenger oppover i Karl Johans gate i Oslo.
- Det var POT som valgte Blom som fast møtested. De må ha hatt brukbart med ressurser den gangen, humrer Simonsen.
Han var på den tiden ansatt sekretær i Frps stortingsgruppe. Under de siste møtene, etter valget i 1989, var han stortingsrepresentant.
Diplomaten han møtte var pressetalsmann ved den daværende sovjetiske ambassaden i Drammensveien. Ifølge POTs egne undersøkelser var han «hvit», og trolig ikke tilknyttet KGB-personellet ved ambassaden.
- Så vidt jeg vet er han i dag en velansett diplomat i den russiske utenrikstjenesten. Men man kunne aldri vite i den perioden. POT mente at jeg burde holde kontakten, rapportere til dem, og se hvordan møtene utviklet seg. Underforstått om det ville bli et vervingsforsøk, sier Simonsen.
Men til hans store skuffelse inntok møtene aldri ordentlige konspiratoriske former.
Spørsmålene handlet om ordinære politiske analyser, blant annet om Frps syn på regjeringsspørsmålet.
- Hvorfor holdt du kontakten varm?
- Jeg var nysgjerrig, rett og slett. Og jeg håpet å kunne være til tjeneste for POT, sier Simonsen.
Plikt
- Tenkte du gjennom muligheten for å bli dobbeltagent?
- Ja, og det anså jeg for å være min alminnelige samfunnsplikt.
- Hva med risikoen det ville medført?
- Det tenkte jeg ikke på, sier Simonsen.
Frp-politikeren innrømmer at han likte å bli vartet opp med lunsjer og middager.
- Som sekretær hadde jeg ikke penger å gå ut på byen for. Derfor var dette en grei ordning. Jeg sikret meg dobbelt opp, både med den sovjetiske ambassaden og POT, flirer Simonsen.
Mot slutten mente POT at det ikke lenger var nødvendig å avgi faste rapporter, med mindre han følte behov for det.
Etter hvert ble middagene med diplomaten kuttet helt ut.
