Statlig kontrollorgan: Utredning av lakseskatten har svakheter

Regelrådet gir regjeringen gult lys på hvordan de utredet grunnrenteskatt på havbruk. De savner blant annet hvilke konsekvenser innføringen vil få for mindre oppdrettere.

Onsdag 4. januar var det høringsfrist på regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk.

Et av høringsinnspillene er fra det statlige organet Regelrådet, som kommer med kritikk til Finansdepartementets prosess og utredning av lakseskatten.

– Lovforslaget er generelt godt utredet, men utredningen har svakheter, sier Sandra Riise, leder for det politisk uavhengige kontrollorganet underlagt Nærings- og fiskeridepartementet.

Derfor har utredningen fått gult på trafikklyset av kontrollorganet, midt mellom grønt og rødt.

– Vi skal ikke si noe om vi liker grunnrente eller ei – vi vurderer om beslutningsgrunnlaget er faglig godt og at regjeringen etterlever utredningsinstruksen, presiserer Riise.

Gjennom sitt arbeid skal Regelrådet bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret lovverk.

I Finansdepartementets utredningen av grunnrenteskatten peker Regelrådet på flere svakheter, i hovedsak:

• Hvilke konsekvenser økt produksjonsavgift og en ny naturressursskatt får for de mindre oppdrettsselskapene er ikke godt nok utredet
• Situasjoner hvor normprisen avviker fra reelle inntekter er i liten grad problematisert
• Høringsfristen, som er etter at lovforslaget trer i kraft, mener Regelrådet er «uheldig»
• Regelrådet mener en evaluering av lovforslaget burde vært planlagt

Konsekvenser for de mindre selskapene

– Vi er i beste fall forvirret og verste fall forbannet, sier Ivar A. Forn.

Han er daglig leder i Øksheim R AS som eier oppdrettsselskapet Edelfarm lokalisert i Skjerstadfjorden utenfor Bodø. Edelfarm er av den mindre typen, og vil avhengig av hvor godt året er enten være innenfor eller utenfor grunnrente.

Dette skaper ytterligere utfordringer på hva man ender opp med å betale i total skatt, mener Forn.

Uansett får selskapet økte skatter. For i tillegg til å innføre grunnrenteskatt, foreslår regjeringen å øke produksjonsavgiften og innføre en ny naturressursskatt.

De selskapene som skal betale grunnrenteskatt får fradrag for produksjonsavgift og naturressursskatt i grunnrenteskatten.

Hvilke konsekvenser dette får for de minste oppdrettsselskapene savner Regelrådet mer informasjon om.

Det gjør Forn også. Han sier det var gledelig å se at Regelrådet syntes det hadde gått litt fort i svingene.

– Vi har jobbet mye med det nye regelverket og det er så mye uavklart – likevel begynte skatten å rulle for fire dager siden. Vi vet at vi får en klekkelig stor regning, men vi vet ikke på hva eller når den kommer, sier han.

Han forklarer at produksjonsavgiften de betalte før det nye lovforslaget trådte i kraft 1. januar, kunne trekkes av selskapsskatten. Men slik er det ikke lenger.

– Nå skal produksjonsavgiften økes og den nye naturressursskatten komme i tillegg. De kan ikke trekkes fra på selskapsskattegrunnlaget, bare fra grunnrenteskattegrunnlaget, sier han.

Han sier at selskapet er i villrede.

– Vi ser at vi går fra å drive med verdiskapning til skatteoptimalisering. Man må vri hodet og ha et annet mindset, og det er dumt i de samfunnene hvor oppdrett er etablert som gjerne er i grisgrendte strøk, sier han.

– Merkelig bruk at høringsinstituttet

Allerede i 2019 foreslo flertallet i et havbruksskatteutvalget en grunnrenteskatt på oppdrett.

Regelrådet mener at den flerårige prosessen siden oppnevningen av Havbruksskatteutvalget og frem til dette forslaget kan ha skapt uheldig usikkerhet om rammevilkårene til næringen.

I tillegg burde de berørte blitt mer involvert i forkant av Finansdepartementets lovforslag.

– Når man foreslår nye regler som er belastende, så skal man involvere de berørte. Det antar jeg skjedde i lovutvalgets arbeid som resulterte i en NOU i 2019. Men så har det ikke skjedd så mye før lovforslaget kom nå – kanskje litt overraskende på næringslivet. Finansdepartementet kunne kanskje hatt et innspillsmøte før det lanserte lovforslaget, sier Riise.

Høringsfristen som er satt til 4, januar, tre dager etter at lovforslaget trådte i kraft, kaller Regelrådet for uheldig.

– Det er en merkelig bruk at høringsinstituttet at loven trer i kraft før høringsfristen. Det ville vært mer naturlig og sunt at høringen var gjennomført og vurdert før loven trådte i kraft, sier Riise.

Bruk av normpris

I den ferske rapporten skriver organet at en grunnrenteskatt i utgangspunktet skal virke nøytralt på investeringsbeslutninger.

Utgifter og inntekter fastsettes slik at de i størst mulig grad reflekterer virksomhetenes faktiske utgifter og inntekter.

I regjeringens lovforslag skal det benyttes normpris i inntektsgrunnlaget.

«I situasjoner hvor normprisen avviker fra reelle inntekter vil ikke skatten nødvendigvis virke nøytralt på investeringsbeslutninger. Dette er i liten grad problematisert i høringsnotatet», skriver de.

Finansdepartementet sier det ikke er naturlig å kommentere de ulike høringsinnspillene, men er fornøyd med at det har kommet så mange innspill.

– Alle høringsinnspillene vil vurderes grundig av regjeringen før det legges frem et endelig lovforslag for Stortinget, skriver statssekretær Lars Vangen i en e-posten.

Sjømat Norge håper på omkamp

Geir Ove Ystmark, leder for bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, opplever at Regelrådet indirekte støtter dem i at skatten burde ha blitt innført i 2024, fremfor 2023.

– Det er et høringssvar som understreker at skatter må utredes, diskuteres og vedtas før iverksetteselse, og ikke at man iverksetter ny skatt før stortinget har fått saken til behandling, sier Ystmark til E24.

Han sier at Sjømat Norge har påpekt for finansministeren at det er mulig å dekke inn inntektene myndighetene trenger gjennom en annen midlertidig løsning i form av å øke produksjonsavgiften.

– Det har finansministeren avvist. Regelrådets innspill synliggjør at dette burde bli vurdert på nytt.