Ser ny vilje til statlig styring i mange land: – Pandemien kan være et vendepunkt

Sentralbanksjef Øystein Olsen ser en økt vilje til statlig styring av økonomien i mange land etter coronakrisen. – Pandemien kan være et vendepunkt, sier han.

Torsdag holder sentralbanksjef Øystein Olsen sin ellevte årstale, denne gang uten publikum.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Det kommer frem i Olsens ellevte årstale, som holdes i digital form og uten den tradisjonelle påfølgende middagen på Grand Hotel med statsråder og finanstopper.

Sentralbanksjefen mener å se en økt vilje i flere land til å la staten gå inn og styre den økonomiske utviklingen gjennom finanspolitikken.

– Et rådende syn gjennom de siste tiårene har vært at finanspolitikken bør følge enkle, robuste regler og i begrenset grad brukes aktivt i konjunkturstyringen. Internasjonalt er det nå tegn til at dette synet er i ferd med å endres, sier Olsen i torsdagens årstale.

– Pandemien kan være et vendepunkt. Fremover vil vi trolig se en mer aktiv finanspolitikk hos flere av våre handelspartnere, sier sentralbanksjefen.

Mange land har økt sine utgifter og redusert skatter og avgifter i møte med coronakrisen, ifølge sentralbanksjef Øystein Olsen.
Les også

Årstalen på 1-2-3

Les også

Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060

Strukturelle utfordringer

En av årsakene til at synet på statens rolle er endret er strukturelle utfordringer, påpeker Olsen.

Forskjellene mellom fattig og rik har økt, og mange land ser også store investeringsbehov i grønn omstilling, digital infrastruktur, veier og jernbane.

Olsen trekker frem USAs plan «Build Back Better» og EUs «Green Deal», hvor det er planlagt store investeringer blant annet i grønn omstilling.

Overfor E24 peker Olsen på at sentralbankene i stor grad har brukt opp sitt handlingsrom, og at det er lite rom for videre rentekutt. Dermed har statene også måttet ta grep for å bremse nedturen.

– Under denne krisen måtte finanspolitikken av gode grunner gå i bresjen både i Norge og internasjonalt, enten staten hadde penger eller ikke, sier Olsen til E24.

Han mener den ekstra pengebruken under krisen må reverseres, særlig i Norge men også i noen grad internasjonalt.

Samtidig har mange land behov for å bruke mye penger på infrastruktur og omstilling. Der kan staten spille en større rolle når sentralbankene evne til å stimulere ytterligere begynner å bli begrenset.

– Da påpeker jeg og mange økonomer at finanspolitikken internasjonalt både kommer til å ta et større ansvar og bør ta et større ansvar, både av langsiktige, strukturelle grunner, men også på grunn av arbeidsdelingen i konjunkturstyringen, sier Olsen.

– Situasjonen er ganske annerledes i Norge, der har vi hatt ganske aktiv finanspolitikk i flere runder nå, legger han til.

Les også

Gjentar bønn om forsiktig pengebruk: – En utfordring å få gjennomslag

Les også

Frykter at de får kriseregningen: – Urettferdig at neste generasjon må betale mer

Bekymret for høy statlig gjeld

Fortsatt høy statlig pengebruk vil kunne føre til at gjeldsbyrden øker for mange land. I USA har gjelden økt mye, og utgjør nå rundt 100 prosent av brutto nasjonalprodukt. Flere land i Europa er tynget av gjeld.

– Hvis den statlige pengebruken øker, er det én bekymring som melder seg: Kreditt som tas opp i dag, blir til gjeld som skal betales tilbake i morgen, sier Olsen i talen torsdag.

– Erfaringen fra de siste 40 årene viser at offentlig gjeld vokser i kriser, men at den ikke faller tilbake når forholdene i økonomien normaliseres, sier han.

Lave renter legger opptil fortsatt gjeldsopptak, men offentlig gjeld har allerede nådd nye høyder. Det kan skape fallhøyde, påpeker sentralbanksjefen.

– Et vedvarende lavt rentenivå betyr at statlig opplåning fremstår som gunstig. Men frem i tid skal rentene opp igjen. Sentralbankenes balanser skal konsolideres. Noen land vil da befinne seg i en sårbar posisjon, sier Olsen.

Gjelden i de industrialiserte landene har vokst for hver krise, og reduseres i liten grad i de gode tidene, påpeker sentralbanksjef Øystein Olsen i sin årstale.
Les også

Oljepengebruken har skutt i været: – Bør tvinges til å legge frem en plan

Utelukker ikke høyere inflasjon

– Renten på tiårige statsobligasjoner i USA har steget en del i det siste. Kan vi risikere at det blir inflasjon og behov for høyere renter når mange land skal bruke store midler på omstilling, eller er det så sterke krefter som drar prisveksten nedover at det ikke er et problem?

– Det er en veldig sentral problemstilling som selvfølgelig diskuteres i sentralbankmiljøene. Man skal ikke utelukke noe, heller ikke at inflasjonen kan komme tilbake, sier Olsen.

Enn så lenge har prisveksten blitt presset nedover av tunge krefter som globalisering og inntreden av nye, kjempestore økonomier med lavere kostnadsnivå på den globale arenaen, påpeker han.

– Problemet inntil ganske nylig hos mange sentralbanker har vært lavere inflasjon enn målet. Det er mulig å peke på utviklingstrekk som kan trekke i motsatt retning, men det gjenstår å se, sier sentralbanksjefen.

Les også

Girer opp til første investering i fornybar energi: – Ambisjon at vi skal få det til i år

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Sentralbanksjefens årstale
  2. Omstilling
  3. Infrastruktur
  4. Coronaviruset
  5. Finanspolitikk
  6. Inflasjon
  7. Øystein Olsen

Flere artikler

  1. Årstalen på 1-2-3

  2. Gjentar bønn om forsiktig pengebruk: – En utfordring å få gjennomslag

  3. Ulltveit-Moe avfeier Olsens ledighetsbekymring: – Vi trenger dem jo

  4. Storbank mener «hauken» Olsen tar riktig rentegrep

  5. Handlingsregelen for bruk av oljepenger 20 år: – Det er nå den vil bli testet