Nybø hyller arbeidsinnvandrerne - men de pendlende virker å være glemt

Norge stengte ned grensene - og en del arbeidsinnvandrere har opplevd å bli stigmatisert under pandemien som nå rammer alle.

Den 5. februar gikk næringsministeren Iselin Nybø ut i E24/Aftenposten og understreket at det ikke er de enkelte arbeidsinnvandrere som har skylden for smitten i Norge, at de er velkomne, nødvendige for norsk økonomi og høyt verdsatte.

Det er mange som anerkjenner at stengte grenser måtte til. Som svar ble det imidlertid raskt fremsatt krav om økonomiske støttepakker til næringslivet. Videre har Norge et godt system som sikrer «minsteinntekt» til arbeidstakerne som bor i Norge og mister jobben eller blir permittert. Tilsvarende gjelder ikke for dem som jobber på norsk arbeidsplass, men bor i utlandet. De samme menneskene som har vært nødvendige for norsk næringsliv, som har betalt skatt til Norge og tjent opp rettigheter til dagpenger står nå i fare for å miste sitt inntektsgrunnlag når grensene stenges. Årsaken er at stengte grenser ikke er et permitteringsgrunnlag i seg selv.

Caritas reagerer sterkt på at mange utenlandske arbeidstaker og deres familier nå rammes hardt, og ber myndighetene se over dagens kompensasjonsordning, slik at alle blir ivaretatt.

Det har også kommet reaksjoner fra Arbeidsmannforbundet, etter at de oppdaget at deres medlemmer som bor i utlandet ikke har krav på dagpenger eller annen kompensasjon for tapt inntekt. Svaret fra statssekretæren i arbeids- og sosialdepartementet er at det er opp til partene i arbeidslivet å finne løsninger.

Sett denne? Bedrifter med svenske ansatte rammet: – Vi frykter ringvirkningene av stengte grenser

I NRK ble bekymringen løftet frem av Rikelektro som sammen med andre bedrifter i Halden ikke vet hva de skal gjøre med sine mange svenske ansatte som ikke får komme inne i landet for å jobbe. De har vært i kontakt med ulike etater, blant annet NHO, uten å få klare svar. Bedriftene frykter de må betale dobbelt i en periode – for vikarer og for feriepenger til de ansatte som ikke kommer seg over grensen. De som faktisk må permittere sine ansatte som følge av stengte forretninger, kan ifølge opplysninger fra NAV ikke gjøre dette, når den det gjelder ikke er i Norge. Mange, som blant annet de ansatte svenskene i Rikelektro kan paradoksalt nok sies å være «heldige», fordi det har en støttende arbeidsgiver i ryggen.

De som nå kontakter Caritas med håp om hjelp er ikke like heldige. Mange arbeidsinnvandrere jobber dessverre for mindre seriøse aktører, som ofte baserer seg på innleid arbeidskraft på midlertidige kontrakter. Kommer disse arbeidstakere seg ikke inn i landet, er ikke jobben der lenger. De får ikke lønn eller annen kompensasjon. Hvis de er heldige kan de begynne å tjene penger igjen når grensene åpnes. Men hva skal de leve av i mellomtiden?

Det er også en pågående diskusjon om permitterte eller arbeidsledige nordmenn kan settes til å ta de jobbene disse utlendingene hadde. Hvor vidt dette vil la seg gjøre på kort eller lang sikt er ikke opp til oss å vurdere. Vi merker oss imidlertid at de eksisterende arbeidstakernes rettigheter igjen blir satt til side. De har jobbet ut ifra kontrakter og den tro at de har like rettigheter i arbeidslivet som alle andre ansatt i Norge. De opplever ikke denne krisen i mindre grad enn oss andre, selv om de ikke er i landet.

Spørsmålet er om arbeidsinnvandrerne føler seg så høyt verdsatte som Nybø hevder de er. For oss ser det ikke ut til at de bare er fysisk utestengt fra Norge – i praksis virker det også som at de er glemt.