Lønnsoppgjøret

Dette betyr lønnsoppgjøret for deg

Rundt 14 timer på overtid kom partene i lønnsoppgjøret til enighet søndag ettermiddag. Så mye mer får du å rutte med.

ENIGHET: NHO-leder Ole Erik Almlid (t.v), riksmekler Mats W. Ruland og konstituert LO-leder Peggy Hessen Følsvik var tilfreds med å ha klart å lande en avtale i lønnsoppgjøret.

Stian Lysberg Solum / NTB
  • Martin Hagh Høgseth
  • Hanna Ghaderi
Publisert:

Siden fredag har LO, YS og NHO sittet og forhandlet på et hotell i Oslo rundt årets mellomoppgjør i frontfaget. Etter lange dragkamper bak lukkede dører kom partene omsider til enighet søndag ettermiddag.

Oppgjøret omfatter over 190.000 arbeidstagere i hele landet, og er særlig knyttet opp mot industriarbeidere.

Det såkalte frontfagsoppgjøret legger likevel rammene for de ulike forhandlingene som skal gjøres utover våren. Det kan derfor ses på som en rettesnor for hvor mye nordmenn flest kan vente seg å få i årets lønnsoppgjør.

– NHO har i samråd med LO fastslått den økonomiske rammen til 2,7 prosent. I rammen ligger det et generelt tillegg på 2,25 kroner, og et lavlønnstillegg på én krone, sier riksmegler Mats W. Ruland på en pressekonferanse.

Les også

Utlyser sjelden stilling som astronaut

Rammen på 2,7 prosent er 0,1 prosent unna det LO hadde som krav da de gikk inn i meklingen, noe som også korresponderte med den forventede prisveksten i Norge i år.

Dermed vil nordmenn trolig måtte belage seg på reallønnsnedgang i 2021.

Så mye mer får du

For en person med industriarbeiderlønn på 506.100 kroner, betyr rammen en gjennomsnittlig lønnsøkning på 13.665 kroner.

Har man derimot 400.000 kroner i årslønn vil lønnsoppgjøret gi en lønnsøkning på 10.800 kroner. Er lønnen på én million kroner blir lønnsveksten på 27.000 kroner.

Det er likevel viktig å huske at dette er et snitt av lønningene.

I kroner og øre gir oppgjøret et generelt tillegg til alle på 2,25 kroner, eller i underkant av 4.400 kroner i året.

På toppen av dette kommer også et lavlønnstillegg på én krone for enkelte grupper. Dette tilsvarer 1.950 kroner i året. I faktaboksen under får du oversikt over hvilke overenskomster som drar nytte av lavlønnstillegget.

Sammensetningen av tilleggene fra bransjen til bransje vil derimot variere innenfor den samlede rammen på 2,7 prosent. Tilleggene gis med virkning fra 1. april.

Spørreundersøkelse: Hva vil du lese mer om i E24?

– Ordentlig tøft

– Det har vært svært tøffe forhandlinger. Ordentlig tøft. Men da er det ekstra godt å stå her å si at vi har landet en løsning som hele NHO-familien kan stille seg bak, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid på pressekonferansen etter at løsningen var et faktum.

Han understreker at rammen er høyere enn det NHO i utgangspunktet ønsket seg. NHO gikk inn i meklingen med et tilbud om en ramme på 2,2 prosent.

– Det er ingen hemmelighet at dette oppgjøret er en kostnad for mange også. Spesielt de som får det ekstra tillegget i de næringene som har slitt tungt i det siste og vil slite en stund til.

Riksmekleren la søndag frem en skisse til løsning. LOs konstituerte leder Peggy Hessen Følsvik var klar på at det var nettopp dette som gjorde at man unngikk en storstreik.

– Vi har fått på plass det vi mener er en god løsning. Vi har fått et generelt tillegg, og ikke minst har vi fått på plass et lavlønnstillegg, som er svært viktig for oss. Ikke minst i det året vi er inne i nå der det er mange av dem som har tatt de tyngste takene, som også er lavtlønnede og fortjener et løft, sa Hessen Følsvik.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Lønnsoppgjøret
  2. Lønnsoppgjør
  3. NHO
  4. LO
  5. YS

Flere artikler

  1. Storstreiken avverget

  2. Fredag holder norsk arbeidsliv pusten

  3. Industriarbeidere spent på fortsettelsen i lønnsoppgjøret

  4. Klart for knallhard mekling i lønnsoppgjøret

  5. Lavtlønte får 1950 kroner ekstra i året: – Bra resultat