Dette skjer denne uken: – Retter blikket mot USA-inflasjon

Rentehopp og inflasjon vil prege en fullspekket makrouke, som også byr på ferske data om norsk arbeidsledighet og varehandel.

FULLSPEKKET: Handelsbankens seniorøkonom Sara Midtgaard peker på en rekke interessant nyheter i den kommende uken, både ute og her hjemme.
Publisert: Publisert:

– Denne uken retter vi blikket mot USA, sier seniorøkonom Sara Midtgaard til E24.

Verdens største økonomi publiserer tall for inflasjonen målt ved PCE, som er Den amerikanske sentralbankens (Fed) favorittindikator for prisvekst.

I mai ventes prisveksten å stige til 6,4 prosent fra samme tid året før, ifølge Bloomberg.

Prisveksten dempet seg forrige måned for første gang i år, men er fortsatt langt høyere enn målet på rundt to prosent over tid. Hvis inflasjonen blir enda høyere enn ventet, kan det føre til at frykten for flere aggressive rentehevinger igjen blusser opp i markedene.

I tillegg får vi ISM fra USA, som er en undersøkelse blant innkjøpssjefene. Den gir en viktig pekepinn om utviklingen i industrien, og har også potensial til å bevege markedene.

God fart til tross for laber stemning

Her hjemme starter uken med varehandelstall fra SSB. Handelsbanken tror nedgangen fortsetter i mai, og ser for seg et fall på én prosent i detaljhandelen.

– Utsiktene for detaljsektoren er nå mer negative, ettersom husholdningenes forbruk heller drives av økt tjenestekonsum – som fortsatt er en effekt av gjenåpningen, i tillegg til at grensehandelen og reisene til utlandet har tatt seg opp, sier Midtgaard.

– Men det betyr altså at det fortsatt er god fart i samlet privat konsum, til tross for høy inflasjon og laber stemning blant konsumentene, tilføyer hun.

Norges Banks oppfatning er at den varslede renteoppgangen etter hvert vil føre til at mange må stramme solid inn på forbruket.

Skrikende mangel på arbeidskraft

Uken avsluttes med ferske ledighetstall fra NAV for juni. I mai falt ledigheten til 1,6 prosent, det laveste siden 2008. Økonomene venter at ledigheten i juni holder seg på samme nivå.

– Arbeidsledigheten er nå den laveste vi har sett siden før finanskrisen, og det går ikke en dag uten at vi kan se oppslag om skrikende mangel på arbeidskraft, sier Midtgaard.

Hun viser til at bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft fortsetter å ligge på svært høye nivåer, samtidig som det altså er lite tilgjengelig arbeidskraft; ledigheten er lav, og yrkesdeltagelsen allerede er høy.

– Det er med andre ord lite ledige arbeidskraftsressurser både i og utenfor (den lille) ledighetskøen, sier hun videre.

Norges Bank følger denne utviklingen tett, og den lave ledigheten var en medvirkende årsakene til at banken valgte en dobbel renteheving forrige uke.

Ellers denne uken får vi boligpriser fra Obos, norske innkjøpssjefsindeks (PMI) og Norges Banks valutatransaksjoner for Oljefondet.

Se opp for svensk rentehopp

– Og så skal vi se særlig opp for rentebeskjeden fra Riksbanken, sier seniorøkonomen.

Sverige gjorde tidenes kuvending i april, da de overrasket med å heve renten for første gang siden pandemien, til 0,25 prosent. Til sammenligning ligger den norske renten nå på 1,25 prosent.

Riksbanken varslet samtidig 2–3 enkle rentehevinger til i år. Våre naboer sliter imidlertid med enda høyere inflasjon enn oss, og de fleste økonomene venter derfor at Riksbanken også slår til med en dobbel heving.

– Dette er en raskere renteoppgang enn den svenske sentralbanken har varslet så langt. Men gitt at inflasjonen har vist seg såpass sterk, er det altså duket for en brattere oppgang nå, sier Midtgaard.

Hvor haukete er Riksbanken?

Handelsbanken venter også en videre fremskynding av renteplanene i Sverige.

– Det vil trolig innebære at Riksbanken nå ser mot enda en 50-punkts heving ved neste møte igjen, sier Midtgaard.

Høyere renter og renteforventninger blant våre handelspartnere kan bidra til å presse norske renter opp. Høyere svenske renter vil alt annet likt kunne gi en dyrere svensk krone.

– En heving på 50 punkter vil i seg selv ikke påvirke. Det er allerede priset inn i markedet, men det kan bli utslag om Riksbankens rentebane er enda mer haukete (ønsker høyere renter) enn markedet venter, sier Midtgaard.

Publisert:
Gå til e24.no