Venter vekstrekyl i 2021

Regjeringen venter at fastlandsøkonomien vil ta seg opp med fire til syv prosent neste år, etter en nedtur på mellom fire og åtte prosent i år.

Statsminister Erna Solberg (H).

Håkon Mosvold Larsen
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Men selv om veksten skulle ta seg opp neste år, vil coronakrisen trolig legge en demper på verdiskapingen i de kommende årene, tror regjeringen.

Det kommer frem i den årlige oppdateringen av budsjettet for inneværende år, revidert budsjett.

Regjeringen sier at den venter vekst på mellom fire og syv prosent i fastlandsøkonomien (BNP Fastlands-Norge) i 2021.

Regjeringen anslår en nedtur i fastlandsøkonomien på fire prosent i år, men sier at fallet kan bli på opptil åtte prosent i et mer dystert scenario.

Se tabellen over nøkkeltallene i budsjettet nederst i saken.

Les også

Spår kraftig fall for norsk økonomi

Anslaget på «bare» fire prosents nedgang i økonomien er basert på en teknisk forutsetning om at den akutte fasen varer i tre måneder, og at norsk økonomi henter seg «ganske raskt» inn igjen, ifølge revidert budsjett.

– Tiden fremover blir krevende, sier statsminister Erna Solberg.

– Mange nordmenn er uten jobb, de fleste fordi de er permitterte. Enda flere kjenner på usikkerhet for om jobben eller livsverket deres fremdeles er der når krisen er over. Derfor legger vi frem flere tiltak for kompetanse og grønn omstilling for fremtiden. Vi skal skape flere arbeidsplasser og inkludere enda flere i arbeidslivet, legger hun til.

Venter verre nedtur

Regjeringen har tidligere spådd at veksten ville falle med to prosent i 2020.

– Nedjusteringen må ses i sammenheng med at situasjonen trolig vil vare lenger og ramme hardere enn tidligere lagt til grunn, samtidig som utsiktene for våre handelspartnere er blitt justert ned, skriver Finansdepartementet.

Det er usikre tider og vanskelig å anslå når veksten i økonomien tar seg opp igjen, påpeker regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett.

– De langsiktige konsekvensene vil avhenge av størrelsen og lengden på det økonomiske tilbakeslaget, skriver regjeringen.

Revidert budsjett minner om at kriser ikke alltid er kortvarige.

– Det trodde man også på 1970-tallet, men tok feil. Aktivitetsveksten tok seg ikke opp slik man så for seg. I planleggingen av finanspolitikken må det derfor også tas høyde for at gjenopphentingen etter virusutbruddet kan bli langstrakt og at det vil ta tid før den økonomiske aktiviteten normaliseres, skriver regjeringen.

Ifølge Finansdepartementet skaper det dramatiske tilbakeslaget etter coronakrisen usedvanlig høy usikkerhet. Det kan ta tid før økonomien er i balanse igjen.

– Det taler for at man fremover er svært forsiktig med ytterligere svekkelser av statsfinansene, skriver regjeringen.

Les også

Oljepengebruken øker dramatisk etter coronakrisen

Store sprik i anslagene

Regjeringens anslag på veksten i 2021 varierer fra fire prosent i det scenarioet hvor tilbakeslaget er størst og gjeninnhentingen tar lengst tid, til syv prosent i regjeringens mest optimistiske scenario.

Coronakrisen vil også dempe verdiskapingen i Norge over tid, ifølge det oppdaterte budsjettet.

– Nivået på verdiskapningen i 2024 er trukket ned med mellom en halv prosent og fire prosent som et resultat av krisen, skriver regjeringen.

– Den første rapporten fra ekspertgruppen som ledes av Steinar Holden viser til at produksjonskapasiteten i 2024 som følge av ulike smittevernstrategier kan være 1–4 prosent lavere enn om koronavirusutbruddet ikke hadde kommet. Både økt ledighet og lavere investeringer kan trekke ned det langsiktige produksjonspotensialet, skriver regjeringen.

Les også

Staten med låneordning for pakkereiseselskapene for å sikre refusjon av reiser

Spår krise i 1–2 år

I revidert budsjett påpeker regjeringen at nordmenn må være forberedt på å leve med smitten og smitteverntiltak i ett til to år fremover.

– I en del næringer og bedrifter, først og fremst innen tjenesteyting, vil det kreve investeringer og tilpasninger som vil øke kostnadene og redusere produksjonen, skriver regjeringen.

– Etterspørselen rettet mot transport- og reiselivsnæringen kan også bli lavere som følge av at folk reiser mindre av forsiktighetshensyn, eller ferierer på nye måter. Perioden med hjemmekontor har introdusert flere for digitale møteplasser som alternativer til fysiske møter, skriver regjeringen.

Samtidig kan krisen gi nye muligheter for noen selskaper, som kan oppleve økt etterspørsel.

– Slike tilpasninger kan ta tid, og ulikheter mellom kompetansen til ledig arbeidskraft og den det er behov for, kan i en periode gi opphav til mistilpasninger i arbeidsmarkedet og høyere ledighet, skriver regjeringen.

Les også

Regjeringen snur etter omstridt avgjørelse: Krypto-datasentre slipper full elavgift

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet 2020
  2. Coronaviruset
  3. Solberg-regjeringen
  4. Finansdepartementet
  5. Revidert nasjonalbudsjett
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Frykter at staten overvurderer skatteinntekter: – Anslagene ser litt optimistiske ut

  2. Spår kraftig fall for norsk økonomi

  3. Oljepengebruken øker dramatisk etter coronakrisen

  4. Annonsørinnhold

  5. Økonomer tror ikke krisebudsjettet holder: – Kommer til å sprenges

  6. Stor usikkerhet når statsbudsjettet for 2021 spikres