Usikkert om Sanner-grep hjelper: – For tidlig å si

Regjeringen senker terskelen for å gi lån fra Statens obligasjonsfond etter at Hurtigruten fikk «døra i trynet». – Det er for tidlig å si at dette er en god løsning, sier Hurtigruten.

Hurtigruteskipet Fridtjof Nansen.

Hurtigruten
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Regjeringen endrer mandatet for Statens obligasjonsfond, slik at låneordningen skal kunne omfatte selskaper som sliter enda mer.

Det opplyser Finansdepartementet en melding fredag.

Kravet for å kunne få lån fra fondet i dag er en kredittvurdering på minst B-, men regjeringen senker terskelen til CCC+. Hurtigruten klaget nylig over at selskapet fikk «døra i trynet» da de forsøkte å få lån fra obligasjonsfondet.

– Regjeringen har varslet at vi ville vurdere justeringer i tiltakene for næringslivet slik at de skal være godt tilpasset situasjonen og næringslivets behov, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

– Finansdepartementet har besluttet å endre mandatet for forvaltningen av Statens obligasjonsfond, slik at det kan hjelpe flere levedyktige selskaper som er rammet av virusutbruddet, legger han til.

Hurtigruten håper grepet virker

– Dette er tilsynelatende et positivt signal. Men det gjenstår å se om grepet har noen faktisk effekt, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten til E24.

– At regjeringen nå lytter og justerer investeringsmandatet til Statens Obligasjonsfond, er et skritt i riktig retning. Men det er for tidlig å si at dette er en god løsning, legger han til.

Statens obligasjonsfond er et verktøy fra finanskrisen som nylig ble gjenopprettet for å hjelpe norske selskaper med å finansiere seg i obligasjonsmarkedet etter coronakrisen.

Fondet har en ramme på 50 milliarder kroner og forvaltes av Folketrygdfondet.

Hurtigruten hadde i utgangspunktet ønsket at staten skulle vurdere selskapets kredittvurdering før krisen, og ikke etter krisen. Nå har staten i stedet valgt å justere ned kravet til kredittvurdering av selskaper.

Hurtigrutens kredittvurdering ble nedgradert fra B- til CCC+ etter coronakrisen, ifølge selskapet.

Finansminister Jan Tore Sanner (H).

Terje Pedersen

Hurtigruten vil nå bruke tid på å se nærmere på detaljene i regjeringens forslag.

– Vi må se på konkret hvordan dette vil bidra til å sikre den finansielle situasjonen til Hurtigruten, og at dette faktisk er en løsning som bidrar til at vi gradvis kan trappe opp aktivitet og få våre ansatte tilbake i arbeid igjen, sier Ege.

Endringen i Statens obligasjonsfonds mandat trer i kraft fredag.

Flere partier ønsket endring

Arbeiderpartiet og Frp sa torsdag til E24 at mandatet for obligasjonsfondet burde endres for å omfatte selskaper som Hurtigruten.

– Mandatet bør endres. Dette for å sikre arbeidsplassene og hindre konkurser, skrev Ingrid Heggø (Ap) i en melding til E24 torsdag.

– Vi mener det er nødvendig for å få ordningen til å fungere som forutsatt, skrev Hans Andreas Limi (Frp) i en melding.

Les også

DNB og Nordea kaster seg inn i rentekrigen

Sliter med inntekter

Hurtigruten har fått kansellert billetter for over 700 millioner kroner etter coronakrisen. Innen sommeren kommer summen opp i to milliarder kroner, påpeker selskapet.

Hurtigruten har imidlertid ikke hatt god nok kredittvurdering til å få obligasjonslån fra Statens obligasjonsfond.

– Når låneordningen ikke fungerer for oss, er det mange den ikke virker for, sa Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam til iTromsø denne uken.

Dette hadde også flere økonomer advart om på forhånd. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets sa i mars til E24 at han var usikker på hva man skal gjøre med bedrifter som får så lav kredittvurdering at de faller utenfor mandatet.

– Da blir ikke denne livlinen redningen for dem, sa Andreassen.

Les også:

Les på E24+ (for abonnenter)

Disse utenlandske selskapene kan bli Norwegians nye eiere (for abonnenter)

Frarådet endring i mandat

Folketrygdfondet har imidlertid frarådet å endre mandatet for Statens obligasjonsfond.

– Folketrygdfondet ser ikke behov for en endring av mandatet nå, skrev fondet i et brev til Finansdepartementet 30. april.

Hvis Statens obligasjonsfond inkluderer selskaper med enda svakere kredittvurdering, vil det måtte regne med større tap i porteføljen og større svingninger i verdien, påpeker Folketrygdfondet i brevet.

Selskaper som har opplevd sterk effekt av smitteverntiltakene, kan få effekt av andre tiltak fra myndighetene sammen med bidrag fra Statens obligasjonsfond, påpeker Folketrygdfondet.

– For enkelte selskaper var den økonomiske situasjonen anstrengt også før effekten av COVID-19 gjorde seg gjeldende. Det er i hovedsak slike selskaper som kan falle utenfor mandatet til Statens obligasjonsfond ved at selskapene ikke oppnår tilstrekkelig kredittklassifisering, skriver de.

Etter finanskrisen som startet i 2008 var Statens obligasjonsfond også i virksomhet. Da ble bare en femtedel av fondets totale ramme brukt.

Les også:

Her får du billigst boliglån nå (for abonnenter)

Her kan du lese mer om

  1. Finansdepartementet
  2. Folketrygdfondet
  3. Jan Tore Sanner
  4. Hurtigruten
  5. Hurtigruten

Flere artikler

  1. Vil senke låneterskel etter Hurtigrutens klager: – Mandatet bør endres

  2. Krever nye lånegrep fra Sanner: – Hurtigruten må få tydelig beskjed

  3. Hurtigruten er for hardt rammet av krisen til å få krisehjelp fra staten

  4. Annonsørinnhold

  5. Hurtigruten vil ikke seile før tidligst midten av juni

  6. Spillet om krise-milliardene