Bommer på eiendomsverdi: Mener eiendomsskatten kan bli mer rettferdig

KS' sjeføkonom mener at det er godt mulig å gjøre verdisettingen av boliger mer treffsikker, slik at dyre boliger ikke verdsettes langt under salgsverdi. 

BYGGE UT: Sjeføkonom i KS', Torbjørn Eika, mener det er mulig å bygge ut SSBs modeller for å beregne boligverdi, slik at salgsverdi gjenspeiles bedre i verdien Skatteetaten operer med.

Foto: Cornelius Poppe NTB scanpix
Publisert:

NRK har hatt flere saker på hvordan beregningene for eiendomsskatt systematisk bommer på hva spesielt dyre boliger faktisk har blitt solgt for.

Et av de mest ekstreme tilfellene NRK fant var boligen artisten Kygo kjøpte i Bergen i 2018 for 41 millioner kroner, som ble verdsatt for 10,3 millioner kroner av Skatteetaten.

– Det er meget uheldig at utgangspunktet for eiendoms- og formuesskatten varierer veldig på graden man følger markedsverdien. På den ene siden bør man ikke bruke altfor mye ressurser på å få en millimeterriktig verdsetting, men det er altså forskjell på barbere seg og skjære av seg haken. Disse forskjellene som er løftet frem er veldig store, og det vil undergrave boligskattens legitimitet når innslaget av tilfeldighet er stå stort, sier sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika.

Les også

Spetalens aksjeråd i uroen: – Ring Lysbakken. Han vet svaret på alt

Forenklet

KS' primærsyn er at kommunene skal bruke takstmenn for å beregne eiendomsskatten, noe de fleste kommunene også gjør. Men dette er langt fra problemfritt:

Det har vært klagestorm i en rekke kommuner etter at boligene har blitt taksert. I tillegg koster det mye å få takstmenn til å fastsette verdien til eiendommene som skal skattlegges.

Mange kommuner har i stedet brukt tall fra Skatteetaten, som de har hentet fra SSB. SSB-modellen tar ikke hensyn til boligens standard, nabolaget, om det er hage, garasje og svømmebasseng, utsikt eller båtplass.

Eika mener at SSB-modellen kan gjøres mer sofistikert uten å gjøre den alt for kompleks.

– Spesielt geografiske og det solmessige og strandmessige forhold, noe som reflekterer attraktiviteten med beliggenheten, kan være viktig. Tomtens størrelse og hvor lett det er å bygge på den mangler også. Men det er en avveining på hvor mye ressurser du skal legge i dette arbeidet.

Les også

Enorme forskjeller i kommuneøkonomien

Ingen garantier

SSB forklarer at modellen var lagd for egen bruk for å beregne blant annet inntekts- og formuesverdi, ikke eiendomsskatt.

Modellen treffer relativt godt på 70 til 80 prosent av boligene, med en feilmargin på 20 prosent mellom beregnet verdi og faktisk omsetningssalgsverdi, sier Dagfinn Sve, som er leder for Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk hos SSB.

– Men vi ser at den viser for lave verdier på dyrere eiendommer, og da kan det bli utfordrende å bruke den for å beregne eiendomsskatt.

Sve sier det er mulig å gjøre modellen mer treffsikker gjennom variabler som strandsone, tomtestørrelse og avstand til kollektivtransport og motorvei. Et annet grep sier han er å dele opp i mindre deler enn kommuner, slik at en får avgrensede regioner som er mer like og hvor for eksempel eiendommene selges for høyere priser.

– Da vil presisjonsnivået øke litt, men det er vanskelig å si hvor mye. Man vil aldri kunne lage en modell som treffer de spesielle og dyre eiendommene. Det er vanskelig å tallfeste boligens standard.

Skal SSB gå inn og gjøre modellene mer finmasket, sier han at det må kommer etter initiativ fra dem som bruker modellene.

– Det må komme fra Skatteetaten, sier han.

Les på E24+ (for abonnenter)

Boliggrepet som kunne gitt Siv Jensen milliarder til å senke skattene

Flere alternativer

Selv om det er vanskeligere å beregne eiendommers verdi enn for eksempel inntekt og formue, så mener Eika det ikke er grunn nok til å skrote skatten.

– Et helt vanntett system er ikke mulig. Det ideelle hadde vært å ha markedsverdien til hver bolig per 1. januar hvert år, og fordi ikke alle boliger omsettes hvert år, så må det en beregning til.

I dag kan alle landet kommuner skrive ut eiendomsskatt på mellom 2 og 5 promille av boligens verdi. Regjeringen hadde da senket taket fra 7 promille fra og med årsskiftet.

Les også: Her må eiendomsskattesatsene skrelles mest

KS har vært skeptisk til denne endringen, da kommunene får mindre spillerom på inntektssiden.

– Beskatning av bolig er svært fornuftig, men så kan det være utfordringer. Det ideelle, etter min mening, er å gjeninnføre denne beskatningen av de beregnede fordelene av å bo i bolig. Men ellers er vi veldig stor tilhenger av at kommunesektoren skal ha et verktøy, slik at man kan avveie tjenestetilbud opp mot en type skatt, sier Eika.