Sanner kan verne Oljefondet mot koronasmitte. Det vil han ikke.

Skal staten ta penger fra Oljefondet eller låne svært billig? «Oljefondet», svarer finansministeren på spørsmål fra SV.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) vil ikke låne penger for å holde økonomien i gang gjennom koronakrisen. Han tar heller fra Oljefondet.

Siri Øverland Eriksen
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert:,

Anslagene så langt viser at finansminister Jan Tore Sanner trenger 201 milliarder kroner ekstra på statsbudsjettet for 2020.

Utgiftene stiger, og inntektene synker regnet i forhold til det vedtatte budsjettet. Et koronagap åpner seg i statens finanser.

Hvor skal så Sanner hente pengene? Låne dem eller ta dem fra sparekontoen?

Dette spørsmålet har stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) stilt til Sanner.

Han svarer med å ta dem fra sparekontoen, det vil si Oljefondet. Dette gjør han til tross for at den bunnsolide norske staten alternativt ville fått historisk billige lån for å fylle koronagapet på statsbudsjettet.

Sanner blir styrt av loven

I svaret holder Sanner seg til loven som styrer Statens pensjonsfond (offisielt navn på summen av Oljefondet og folketrygdfondet). Hovedregelen er at staten ikke skal lånefinansiere utgiftene på statsbudsjettet så lenge det er penger i Oljefondet.

Med andre ord: Koronagapet på 201 milliarder kroner skal fylles med ekstra uttak av oljepenger fra fondet. Det kan bety at fondet må selge aksjer eller rentepapirer for å kunne sende penger til Finansdepartementet.

Aftenposten/E24 skrev om finansieringen 4. april.

Stortingets nødutgang

Men så sent som i fjor vedtok Stortinget en nødutgang. I loven som styrer fondet, ble det skrevet inn et unntak fra hovedregelen.

Unntaket innebærer at staten kan ta opp midlertidige lån, selv når det er penger i Oljefondet, i «særskilte situasjoner hvor staten har et likviditetsbehov, og hvor (...) avhending av verdipapirer vil medføre en vesentlig kostnad».

En slik «vesentlig kostnad» er i forarbeidene til lovbestemmelsen definert slik: Høy sannsynlighet for tap ved å selge aksjer eller rentepapirer i Oljefondet nå, sammenlignet med å gjøre det senere.

Men Sanner konkluderer kort til Kaski: «Jeg mener at vi nå ikke er i en situasjon som dette unntaket er ment å favne.»

Nødutgangen er stengt

Sanner går langt i å skrive at finansieringen av de 201 milliardene kan skje uten «avhending» til «vesentlig kostnad».

Stortinget har bestemt at aksjeandelen i fondet skal være 70 prosent. Resten er fordelt på rentepapirer (obligasjoner) og litt eiendom. Oppstår det avvik fra denne andelen, skal fondet sørge for at andelen kommer tilbake dit ved å kjøpe seg opp eller selge seg ned i aksjer. Dette kalles «tilbakevekting».

På grunn av det store verdifallet i Oljefondets aksjer i mars må fondet kjøpe mer aksjer for å ta aksjeandelen opp igjen til 70 prosent. Dette vil skje uansett og uavhengig av koronagapet på statsbudsjettet.

I en tid med lave oljeinntekter da Finansdepartementet ikke putter nye oljepenger inn i fondet, blir aksjekjøpene finansiert ved at fondet selger omsettelige rentepapirer (obligasjoner).

Sanner skriver i svaret at dette salget kan bidra til å skaffe noen av de ekstra 201 milliardene han trenger. I tillegg vil aksjeutbytter og renter gi Oljefondet løpende inntekter som kan overføres til Finansdepartementet.

Altså: En situasjon med avhending til «vesentlig kostnad» for å dekke koronagapet foreligger ikke. Lån er ikke tillatt.

Økt Oljefond skal vise økt sparing

Regelen om at Oljefondet skal dekke underskuddene på statsbudsjettet, har lang tradisjon i den økonomiske politikken. Dette ble drøftet i flere omganger i arbeidet med ny lov om Norges Bank. Loven ble vedtatt i juni i fjor.

Hensynet til ryddighet og god oversikt i statens finanser er sentralt. Hvis fondet øker i verdi, skal det reflektere at staten er blitt rikere.

Det skal ikke være slik at finansministeren samler statlig rikdom i Oljefondet med den ene hånden og låner penger andre steder i statsbudsjettet med den andre hånden. Da ville det bli mye mer komplisert å vurdere om staten er rik eller fattig.

Det oppblåste Oljefondet

Uten et lovmessig pålegg om at budsjettunderskuddet skal dekkes av Oljefondet, kan staten i ytterste konsekvens låne penger for å plassere i Oljefondet. I arbeidet med ny lov for Norges Bank skriver Finansdepartementet at dette vil «gi lite mening».

En slik «oppblåsing» av Oljefondet «ville bidratt til å tildekke statens reelle finansielle stilling og undergrave handlingsregelen som rettesnor for finanspolitikken».

Handlingsregelen om å bruke 3 prosent av fondet ville gitt flere milliarder disponibelt hvis fondet ble blåst opp med lånte penger. Da ville handlingsregelen vært lite effektiv som den effektive krittstreken for statens pengebruk.

Her kan du lese mer om

  1. Koronaviruset
  2. Økonomisk politikk
  3. Oljepenger
  4. Oljefondet
  5. Jan Tore Sanner
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Han vil låne ut penger til finansministeren slik at Oljefondet kan skånes

  2. Krisepakker, kriselån og kontantstøtte: Slik dekkes gapet på 201 milliarder kroner

  3. Koronatiltakene koster dyrt uansett. Oljefondet redder oss ikke.

  4. Annonsørinnhold

  5. Koronaregning hittil: 241 mrd.

  6. Oljefondets verdi svinger vilt: Faller 500 milliarder mandag