Økonom om «overdrevet» boligkrise i Oslo: – Tar helt feil

Sjeføkonom mener tilbudssiden i boligmarkedet i Oslo ikke har vært god nok på flere år.

I mandagens utgave av Finansavisen uttalte seniorøkonom ved Handelsbanken, Marius Gunsholt Hov, at boligkrisen i Oslo er overdrevet.

Han mente at tilbudssiden er god, og pekte på at ved høyere boligpriser bygges det mer.

– Når realprisen på boliger stiger, ser vi at det settes i gang flere prosjekter. Det er fordi dette er lønnsomt, og vi ser det motsatte når prisene dabber av, forklarte han.

Dette er ikke sjeføkonom ved Prognosesenteret, Kjell Senneset, enig i.

– Han tar helt feil når han sier at tilbudssiden fungerer godt. Ja, boligbyggingen er økende fordi kommunale myndigheter endelig har tatt grep. Forhåpentligvis kan vi komme til en tilbudsside som blir god nok, men per dags dato er den ikke det. Det har den heller ikke vært på flere år, forklarer sjeføkonomen

Sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, Roger Bjørnstad, mener også at tilbudssiden ikke er god, men erkjenner at kraftig prisstigning bidrar til å stimulere tilbudssiden.

– Marius Hov har rett i at tilbudssiden reagerer, men det som preger markedet er at tilbudssiden endrer seg tregt, og da oppstår det lange perioder med ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, sier Bjørnstad

– Vi så i 2013 at boligprisene gikk ned, og da falt også byggeaktiviteten. Da hørte vi ikke lenger noe om mangel på boliger, da var heller de samme aktørene ute og kritiserte innstramming i kredittpraksisen ovenfor husholdningene, kontrer Marius Hov.

– Nå som prisene har svingt opp igjen ser vi at byggeaktiviteten i Oslo også øker. Poenget er at byggeaktiviteten svinger i takt med boligprisene, sier han til E24.

Flaskehalser

Senneset viser til at det er mye som hindrer boligutbygging i dag.

– Det er drøssevis av flaskehalser som hindrer boligprosjekter. Du har for eksempel naturverninteresser, riksantikvaren, veietaten og naboer som alle skal si sitt. I alt er det opptil 20 offentlige instanser som kan sette foten ned, og da tar utbygging tid.

Han er klar på at boligproduksjonen må opp fra dagens nivå, og at man bør legge seg over SSBs prognoser for å ta igjen etterslepet fra tidligere år.

Bjørnstad etterlyser en mer aktiv rolle fra politikerne, og mener radikale tiltak må til.

– Jeg mener politikerne bør ta grep for å få i gang produksjonen. Nå har man hatt fokus på å redusere saksbehandlingstiden, men dette er ikke nok. De bør selv gå mer aktivt inn i markedet og utvikle tomter.

Ifølge Prognosesenteret trengs det 6.683 nye boliger hvert år frem mot 2025 for å dekke befolkningsveksten.

I år vil det bygges rundt 3.500 nye boliger i Oslo.

Uenighet om boligkrise

Senneset syns ikke boligkrisen er overdramatisert, og peker på Danmark og Stavanger som eksempler hvor boligmarkedet har gått galt på internasjonalt og lokalt nivå.

– Jo mer boligprisene stiger desto mer vil de falle, når de først faller. Jeg kan ikke tenke meg at vi vil ha boligprisvekst i Oslo i all evighet. Dette kan potensielt ødelegge mye for økonomien nasjonalt og lokalt, som man har sett andre steder, sier han.

Hov i Handelsbanken mener på sin side at det ikke var mangel på boliger som gjorde at det gikk galt i Danmark, snarere tvert imot.

– Der bygget man i rekordfart samtidig med en kraftig og forventningsdrevet prisvekst. Da boligprisene falt kollapset byggeaktiviteten, og den ligger fortsatt med brukket rygg, sier han.

(saken fortsetter under bildet.)

– Ikke så hett

Harald Magnus Andreassen er enig i Hovs argumenter, og deler ikke synet til kollega Senneset.

– Boligmarkedet er ikke så hett som det de skal ha de til. Hvis det hadde vært det så ville leiemarkedet vært stramt, det er det ikke nå. Det at prisene stiger betyr ikke nødvendigvis at det er bygget for lite eller for få boliger. Man ser nok heller en sterk betalingsvilje for å bo sentralt, sier sjeføkonomen i Swedbank.

Han stiller seg også tvilende til SSBs prognoser for befolkningsvekst, som viser at Oslo kan få 30 prosent flere innbyggere innen 2040.

– Mye av befolkningsveksten har avtatt en del de siste årene. Man ser en større innflytning fra Vestlandet, mens arbeidsinnvandringen er redusert, sier Andreassen, og fortsetter:

– Norge har blitt et mindre attraktivt land for arbeidsinnvandrere som en følge av at det er færre ledige jobber. Derfor tror jeg ikke prognosene for befolkningsvekst stemmer.