Handlingsregelen: Regelen som skulle temme Norge

Handlingsregelen er statsministerens økonomiske evighetsmaskin.

YNDLINGSORD: Handlingsregelen er ett av statsminister Jens Stoltenbergs yndlingsord.
  • Kristin Norli
  • Jo Andre Aakvik
Publisert:

- Det vi bruker er egentlig null oljekroner, sa statsminister Jens Stoltenberg under NHOs årskonferanse i starten av januar i år.

Om næringslivstoppene som satt i salen under foredraget satte kaffen i halsen, vites ikke.

125 milliarder kroner er ganske langt unna null.

Det er det beløpet som finansdepartementet har beregnet at vi kan ta ut av Oljefondet og bruke på statsbudsjettet i år.

Enda lenger unna null er 1.119 milliarder kroner. Det er så mye oljepenger som Norge har brukt siden 1990, året da Oljefondet ble opprettet.

Likevel snakker Stoltenberg som om Norge har en økonomisk evighetsmaskin.

LES OGSÅ: Snart har vi 4.000 oljemilliarder på bok

Handlingsregelen

Ordet handlingsregelen er bare ørlite grann mindre usexy enn begrepet strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse.

Men ifølge Stoltenberg burde vi gi den litt mer kred.

- Når historien om Norge skal skrives, så tror jeg noe av det mest imponerende er at vi kanskje er det eneste landet i verden som har maktet å ha så store inntekter uten å bruke dem. Vi har bare brukt rentene av sparepengene våre, sa Stoltenberg under talen på NHO-konferansen.

LES OGSÅ: Det store oljespørsmålet

Slik gikk dette til:

For at Norge ikke skulle gå på en skikkelig smell og la seg friste til å bruke opp alle oljepengene på en gang, vedtok Stortinget i 2001 noen retningslinjer for hvordan staten skal kunne bruke inntektene den får fra oljevirksomheten.

Disse inntektene settes løpende inn i Oljefondet (Statens pensjonsfond utland), som Norges Bank så forsøker å få til å vokse ved å plassere dem i aksjer, obligasjoner og eiendom i utlandet.

Handlingsregelen tillater imidlertid politikerne å ta ut et beløp fra fondet hvert år - for å bruke det til å finansiere de postene på statsbudsjettet som alle andre skatter og avgifter og statlige inntekter ikke strekker til for å finansiere.

(Slik opprettes den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen, forresten).

Hvor stort dette uttaket blir fra år til år, styres av handlingsregelen. Den sier at de årlige uttakene fra Oljefondet skal ikke overstige den årlige forventede realavkastningen fra Oljefondet, og den er anslått til å utgjøre 4 prosent av fondets verdi.

Derav Stoltenbergs evighetsmaskin.

For den er hans, i hvert fall ifølge et intervju med sentralbanksjef Øystein Olsen i Morgenbladet i 2010, der Olsen ga statsminister Jens Stoltenberg og superstatsråd Karl Erik Schødt-Pedersen det meste av æren for å ha etablert handlingsregelen.

LES OGSÅ: - Oljepengebruken fører til en innvandring som er høyere enn godt er

- Kan være der for evig

Stoltenberg er åpenbart fornøyd med «barnet sitt».

For en annen fordel med handlingsregelen, er at vi kan tillate oss å ha stor aktivitet i oljenæringen, mener statsministeren.

- En forutsetning for at vi har kunnet ha det høye aktivitetsnivået vi har på norsk sokkel er at vi har skilt mellom opptjening og bruk av oljepenger. Hvis det var slik at vi måtte bruke pengene i takt med at vi tjente dem, så kunne vi ikke tjent så mye penger, sa Stoltenberg til de over 1.000 samfunnstoppene på NHOs årskonferanse.

Han fortalte også om Tempoutvalget fra 1980-tallet, som advarte mot å bygge ut norsk oljesektor for raskt.

- De advarte mot et høyt utvinningstempo på norsk sokkel, fordi de mente at intet demokrati ville være i stand til å forvalte så store kontantstrømmer uten å bruke dem, sa Stoltenberg, og fortsatte:

- Norge har vist at vi kan ha store inntekter, uten å bruke dem. Og det som er handlingsregelens hovedbudskap, er jo nettopp at vi ikke bruker oljepengene. Alle oljepengene går inn på pensjonsfondet. Det vi bruker er egentlig null oljekroner, vi bruker finansinntekter. Dermed kan fondet være der for evig.

LES OGSÅ: Mork:- Norge står overfor et inntektsfall på 30 prosent

- Spiser av formuen

Samme avis som gir Stoltenberg æren for handlingsregelen, tok i forrige uke opp oljepengebruken på kommentarplass.

- Statsministeren sier vi følger handlingsregelen. Det er ikke sant, skriver forfatter, økonom og kommentator Maria Berg Reinertsen under tittelen «Vi som spiser av grenen vi sitter på».

Reinertsen påpeker svakheter ved forutsetningen om at den forventede realavkastningen av Oljefondet skal være 4 prosent.

For som det fremkommer i Norges Banks siste publiserte kvartalsrapport, har den gjennomsnittlige årlige realavkastningen siden 1998 vært på 2,8 prosent, altså langt unna 4.

LES OGSÅ: - Det snur i 2025

LES OGSÅ: Jens satser mye på at pensjonsreformen virker

Het debatt

Samtidig seiler oljepengebruken nå opp som hett debattstoff i den kommende valgkampen før stortingsvalget i september.

AP-REGEL: - En ansvarlig økonomisk politikk er ikke uttrykt ved handlingsregelen alene. Det er noe Arbeiderpartiet forsøker å tegne et bilde av, sier Høyre-leder Erna Solberg.

Handlingsregelen har hatt bred støtte i Stortinget - minus Fremskrittspartiet - men nå virker det som om det er rom for å diskutere detaljene i den.

- Det viktigste er at når vi bruker oljepenger i norsk økonomi, er at vi bruker dem på vekstfremmende tiltak, sa Høyre-leder Erna Solberg i Politisk Kvarter på NRK for et par uker siden.

- Viktigere enn hvor mye?, spurte programlederen.

- Ja, svarte Solberg, og la til:

- En ansvarlig økonomisk politikk er ikke uttrykt ved handlingsregelen alene. Det er noe Arbeiderpartiet forsøker å tegne et bilde av.

LES OGSÅ: Stoltenberg krever svar om oljepenger

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Olje og gass

Flere artikler

  1. Siv Jensens oljepengebruk er «pyntet» av valutagevinster

  2. Endret ikke forgjengerens«oljebudsjett»

  3. Jens satser mye på at pensjonsreformen virker

  4. Siv Jensen vil bruke flere oljekroner på ett år enn Kristin Halvorsen brukte på fire

  5. Det store oljespørsmålet