Bankopprør mot Vedum: – Kundene kan få dyrere lån

De representerer landets små- og mellomstore banker, i stor grad fra Distrikts-Norge. De kjemper mot en ordning de mener kan gi kundene mange tusen ekstra i renteutgifter.

DISTRIKTSOPPRØR: Banksjef Bjørn Asle Hynne (f.v.) i Aasen Sparebank i Levanger, banksjef Arild Bjørn Hansen i Sparebank 1 Østfold Akershus, banksjef Bente Haraldson Syre i Haugesund Sparebank og banksjef Rolf Endre Delingsrud i Totens Sparebank var i Oslo mandag og stilte villig opp til bilde på trappen inn til Finansdepartementet.
Publisert: Publisert:

VG møtte mandag fire banksjefer fra distriktene som representerer 81 små og mellomstore banker.

De er fortvilet fordi småbankene allerede har mye dårligere rammevilkår enn de store – og at et nytt forslag vil øke forskjellene ytterligere.

– Vi har høyere krav sammenlignet med de store bankene som har krav om lavere kapitalbinding. Det koster allerede i dag 70 prosent mer for en liten bank å låne ut tre millioner kroner til et boliglån, sammenlignet med en stor bank, sier banksjef Arild Bjørn Hansen i Sparebank 1 Østfold Akershus.

Han sier at de nye kravene fra nyttår kommer opp på dette.

– Da vil forskjellen bli 86 prosent, sier Hansen.

170 milliarder i forskjell

Her er stridens kjerne: Ved nyttår øker etter planen kapitalkravene kapitalkravene Staten stiller krav om at alle som låner ut penger må ha en viss andel av det de låner ut, i egenkapital. for små og mellomstore norske banker med 1,5 prosentpoeng, til 21 prosent.

– Vi trodde vi kom til å vinne frem fordi vi kjemper mot en ordning som finansminister Trygve Slagsvold Vedum selv har sagt at han er imot, sier banksjef Bente Haraldson Syre i Haugesund Sparebank.

– Vi har beregnet konsekvensene, sier banksjef Bjørn Asle Hynne i Aasen Sparebank i Levanger.

– Den totale reduksjonen i utlånskapasitet for alle små og mellomstore norske banker kan tilsvare opp mot 170 milliarder kroner i utlån til bolig.

BONDEKOST: De har regnet på konsekvensene for en bonde og kommet til at merkostnaden er 16000 kroner.

Han sier at de økte kostnadene gjør at de kan måtte sette opp renten til kundene.

– For et vanlig boliglån på fem millioner kroner vil effekten kunne utgjøre 4000–5 000 kroner i økte renteutgifter i året, på toppen av den generelle renteøkningen, sier Hynne.

De har også regnet på hvor mye det vil koste en bonde med ti millioner i lån på gården:

16 000 kroner i året på toppen av den generelle renteøkningen.

Viser til Vedum-uttalelser

Hynne viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen skriver at de «vil legge vekt på at reguleringen av norsk banksektor ikke skal påføre mindre banker unødig strenge regulatoriske krav. Det er viktig å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom små og store banker og mellom norske og utenlandske banker.»

– Og Vedum sa i DN i 2019 at de små sparebankene i Norge er ekstremt viktige for finansieringen av det lokale næringslivet, sier Hynne.

Vedum fortsatte:

«I forslaget som nå er sendt på høring, får de små bankene bare skjerpelser mens de store får en blanding av skjerpelser og
lettelser. Vi er bekymret for om lokale sparebanker i Norge vil fortsette å ha en aktiv rolle slik de har i dag».

Sa Vedum før han ble finansminister.

– Samlet storting

– Det var Vedums klare avvisning av Solberg-regjeringens forslag, som altså etter planen skal iverksettes fra 1. januar 2023. Vi har i det lengste håpet at Vedum ville stanse dette, men foreløpig har ikke det skjedd, sier banksjef Rolf Endre Delingsrud i Totens Sparebank.

EU-tilpasning er bakteppet i denne saken: EU ønsker felles krav til egenkapital.

– Konsekvensene av de nye kravene har vist seg å bli mye mer dramatiske enn noen trodde i 2019, da regelverket ble laget.
Derfor har et samlet storting bedt regjeringen vurdere saken på nytt. Det forventer vi at regjeringen følger opp, sier Bente Haraldson Syre.

HÅP: De fire banksjefene får ikke svar fra Vedum fordi han fortsatt behandler saken.

Hynne legger til:

– Opprinnelig skulle vi få kompensert denne økningen gjennom kapitallettelser. Men når det ikke skjer, rammes de små og mellomstore bankene, mens de store slipper unna. Ved å stå på innføringen rammer Vedum distriktsbankene i Norge, samtidig som de store norske og utenlandskeide bankene i Norge slipper.

– Alle er i dag rammet av krisen og regjeringen må stramme inn på pengebruken: Er det ikke rimelig at små og mellomstore banker også bidrar?

– Dette påvirker ikke pengebruken i statsbudsjettet. Eneste konsekvens er at kundene våre som allerede sliter – bedrifter og vanlige folk i distriktene – får enda høyere rente og økte kostnader på toppen av strøm og rentehopp, sier banksjef Hynne i Levanger.

BEHANDLES: Trygve Slagsvold Vedum bekrefter at saken ikke er ferdighandlet i departementet.

Vedum bekrefter at de fortsatt behandler saken

Banksjef Delingsrud i Totens Sparebank sier det slik:

– Det overrasker meg veldig at Vedum bidrar til å forverre økonomien til bedrifter og folk i distriktene.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier de har saken til behandling om dagen og at han derfor ikke har anledning til å kommentere den.

Sett denne? VG Forklarer: Dette er strømtyvene i huset ditt

Publisert: