Globale storbanker venter norsk renteheving

Et samstemt norsk analytikerkorps tror renten holdes uendret til mars, men flere internasjonale storbanker regner med at Norges Bank hever renten torsdag.

Totalt venter flertallet av økonomene at Norges Bank tar en rentepause i januar, etter å ha hevet renten på hvert eneste møte siden mai i fjor, til dagens nivå på 2,75 prosent.

Samtidig er det en klar deling mellom de nordiske økonomene og de globale gigantene. Av totalt 18 meglerhus, anslår 10 hovedsakelig nordiske meglerhus, en rentepause nå, ifølge Bloomberg.

De resterende 8 som venter heving torsdag, er internasjonale økonomer fra blant annet Goldman Sachs, Citigroup, Unicredit og Capital Economics.

Økonomen Chiara Silvestre i Unicredit forklarer det med sterkere utvikling i den norske økonomien og høyere underliggende inflasjon enn Norges Bank har sett for seg. Hun tror derfor renten kan heves både en og to ganger til.

– Samlet peker de ovennevnte dataene mot en mer hauketehaukete«Haukete» og «duete» beskriver motsatte oppfatninger om hvilke renter det økonomiske bildet krever. En «hauk» støtter høyere renter, mens en «due» ønsker lavere renter justering av Norges Bank, og vi ser noe risiko for en ny heving på et kvart prosentpoeng i mars, sier hun til E24.

Økonomene i ING, som også venter renteheving nå, understreker at mye kommer an på hva andre sentralbanker ender opp med å gjøre.

– Vi mistenker at denne hevingen faktisk blir toppen, selv om mye avhenger av oljeprisen og hva andre sentralbanker ender opp med å gjøre gjennom våren, skriver de i en analyse.

Også Capital Economics venter heving, og de har gått mot strømmen og fått rett før.

I juni anslo de at Norges Bank ville begynne med flere ekstra store rentehevinger, mens andre økonomer tvilte. Om de får rett denne gangen, vil vise seg torsdag klokken 10.

Kan ha passert toppen

Sjefstrateg i SEB Norge, Erica Dalstø, tror synet til de internasjonale meglerhusene i større grad gjenspeiler det globale sentimentet.sentimentet.Stemningen, markedsoppfatningen

– Det knytter seg spesielt til ESB (Den europeiske sentralbanken), som var overraskende hauketehaukete«Haukete» og «duete» beskriver motsatte oppfatninger om hvilke renter det økonomiske bildet krever. En «hauk» støtter høyere renter, mens en «due» ønsker lavere renter i desember, og som har fortsatt å signalisere at renten skal betydelig videre opp, sier hun til E24.

– Så det tror jeg kan påvirke synet på hva Norges Bank vil gjøre.

Europa har allerede måttet tåle en aggressiv renteoppgang fra minus 0,5 prosent så sent som i sommer. Dagens rente er på 2,0 prosent, men det ventes flere kraftige rentehevinger fremover.

Selv om Dalstø ser flere argumenter for høyere rente, fremfor alt at inflasjonen fortsatt er skyhøyt over målet på to prosent, tror hun Norges Bank venter for å se an situasjonen.

Det begrunner hun både med at rentebanenrentebanenNorges Banks tekniske prognose for fremtidige styringsrenter fra desember viste større sannsynlighet for heving i mars enn i januar, men også fordi det har kommet få økonomiske data siden sist.

– Man er usikker på effekten av de rentehevingen man allerede har gjennomført, hvordan folk reagerer på renteoppgang og høy inflasjon, og dermed også hvor dyp den økonomiske avmattingen blir. Det taler for at man venter og ser, sier hun.

– Jo nærmere man er toppen, jo mer forsiktig er man også. Frykten er at man hever for mye og forsterker nedgangen, tilføyer SEB-strategen.

SEB tror Norges Bank kan ha passert toppen allerede, selv om de ser en risiko for ytterligere heving i mars.

Det forklarer Dalstø med tegn på at inflasjonen har passert toppen, og utsikter til svakere økonomisk vekst.

– Det vil være avgjørende for om man rekker å heve en gang til, men Norges Bank ønsker å få dette bekreftet i aktivitetsdata før de konkluderer, sier hun.

– Om det viser seg at aktiviteten stopper kraftig opp, så tror jeg at Norges Bank kan velge å ikke heve renten når man kommer til mars.

Dalstø venter likevel at Norges Bank i torsdagens rentebeslutning vil signalisere ny heving i mars.

Første gang

Mens Norges Bank har signalisert en rentetopp på rundt 3 prosent i første kvartal, ventes det at ESB fortsetter å heve til 3,25 prosent til sommeren. Det vil i så fall være første gang i historien at EU-renten er høyere enn den norske.

En kraftigere renteoppgang i ett land betyr normalt sett at valutaen styrker seg mot land med svakere renteoppgang. Dette kalles rentedifferansen.

– Hva betyr det for kronekursen?

– Jeg tror dette allerede er priset innpriset innTatt høyde for i valutamarkedet, i lys av den kraftige kronesvekkelsen vi har sett siden desember. Signalene fra ESB har fått markedet til å prise inn flere doble rentehevingerdoble rentehevingerAltså på 0,50 prosentpoeng, dobbelt så mye som normalt og en høyere rentetopp i Europa.

Mens en euro kostet i underkant av 9,50 kroner på rimeligste i fjor, må man etter kronesvekkelsen nå ut med godt over en krone mer med 10,70 for en euro.

Dalstø forteller også at renteforskjellene i det siste har sett ut til å ha en tettere sammenheng med endringene i kronekursen enn olje- og gassprisen.

– Siden det er så mange store internasjonale meglerhus som venter renteheving i morgen, kan det bety at det blir større markedsreaksjoner hvis de tar feil?

– KonsensusKonsensusRefererer til hva flertallet venter er viktig. Hvis du ser på rentemarkedet nå, så prises det bare inn cirka 25–30 prosent sannsynlighet for renteheving i morgen, så det burde ikke være avgjørende for hverken korte renter eller kronekurs, gitt at de også fortsetter å varsle renteheving i mars.

– Hva betyr det for markedet at det er så store forskjeller i forventningene blant de nordiske og globale meglerhusene?

– Det er uansett positivt med flere estimater, og så får man jo håpe at lokal tilstedeværelse har en verdi, sier Dalstø.

– Jeg tror det markedet setter pris på, er mest mulig innspill og argumenter for forskjellige scenarioer, sånn at man kan gjøre seg opp en tydelig forventning, legger hun til.