Laksekuppet

Regjeringspartiene får flertall for en kontroversiell skatt – og slår en kile inn i borgerlig side.

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er blitt enige med Venstre og enmannsgruppen Pasientfokus om den omdiskuterte lakseskatten. Tilbake sitter et forsmådd SV og en borgerlig side som har fått sin første sprekk i en stor sak.

Enigheten kommer bare litt over en uke etter at Høyre, KrF og Venstre forlot forhandlingsbordet. Bruddet i forrige uke kom fordi regjeringspartiene hadde lagt frem et take it or leave it-tilbud. Kjernen var at skattesatsen gikk ned fra 35 til 30 prosent. Det var ikke nok.

Men, som det sies, folk som sitter i samme komité, snakker jo sammen. I dette tilfellet er det Stortingets mektigste, finanskomiteen.

Utenfra så det ut som om regjeringspartiene ikke hadde noe annet valg enn å lande en enighet med støttepartiet Sosialistisk Venstreparti. Men allerede kort tid etter bruddet i forrige uke, skal regjeringspartiene ha luftet muligheten for å gå ned til en skattesats på 25 prosent.

Akkurat det Venstre krevde.

I tillegg har partiet fått gjennomslag for å øke verdsettelsesrabatten i formuesskatten fra 50 til 75 prosent, mer til kommunene og en del anmodningsforslag (som i praksis er bestillinger til regjeringen) som skal bidra til en styrket miljøprofil.

Politisk har dagens enighet noen klare vinnere og tapere.

For regjeringspartiene er enigheten en fjær i hatten. De får flertall for en kontroversiell og omdiskutert skatt.

Enda viktigere: Det blir et flertall over midtstreken. Med Venstre får regjeringspartiene et borgerlig parti med på laget og de splitter det flertallet som har en ambisjon om å vinne stortingsvalget i 2025.

Lakseskatten blir ikke lenger en sak hvor opposisjonen står mot regjeringen. Nå er Venstre uenig med de andre.

Særlig er det surt for Høyre, som attpåtil har gått langt i å antyde at den foreslått skatten skal kraftig endres – eller fjernes i sin nåværende form – om det blir maktskifte etter neste valg.

Det vil koste, og det vil være kronglete å bli enige innad i borgerlig blokk.

At det kom en enighet med Venstre, kom overraskende på Høyre.

De var ikke involvert i noen samtaler på forhånd. KrF skal ha fått en mulighet til å være med, men konkluderte med nei, blant annet på grunn av prosessen.

Venstre vet at de løper en risiko med denne avtalen.

Det er ingen hemmelighet at selv om forslaget er dypt upopulært i bransjen, er det også der et skille mellom de opprørske som vil si nei til alt, og de mer pragmatiske som har ønsket en fremforhandlet løsning.

De førstnevnte har fått sette premissene i sjømatorganisasjonene.

Uansett hva man måtte mene om skatten, ville den komme. Venstre har sikret at regningen blir langt lavere enn hva den kunne vært – enn si hva den kunne blitt om det ble enighet med SV.

Markedene har priset inn en høyere skatt enn dette. Dagens laksejubel på børsen sier mer om hvordan de reagerer enn all verdens pressemeldinger fra næringsorganisasjonene.

Mange i bransjen vil kanskje ikke si det høyt, men vet at enigheten sikrer dem en krone i lavere skatt i hånden fremfor ti kroner i lettelser som kanskje, muligens, dersom-det-er-rom-i-budsjettet ville kommet i fremtiden.

SV er forståelig nok ikke spesielt fornøyd i dag. Samtidig er og blir de regjeringspartienes parlamentariske grunnlag.

Det er nesten umulig å se for seg at de ikke skal bli enige i forhandlingene om revidert statsbudsjett som foregår nå. Om noe, gir enigheten SV hakket bedre kort i forhandlingene. Regjeringspartiene skylder dem en, for å si det slik.

Så vil fremtidens budsjetter vise hvordan stortingsflertallet skal kompensere for at inntekten fra lakseskatten blir betydelig lavere. Utgiftene går neppe ned. Men etter det samtlige, bortsett fra AP og SP, beskriver som en særdeles rotete og uryddig prosess, har nok smaken på nye skattebomber gjort det.