Sjeføkonom om oljepengebruken: – Handler om å unngå å stimulere økonomien

Regjeringen har varslet at oljepengebruken må ned. Statsbudsjettet for neste år må spille på lag med rentehevingene til Norges Bank, mener sjeføkonomer.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.
Publisert:

Torsdag morgen blir det klart hvor mye oljepenger regjeringen legger opp til å bruke neste år. Enkelte nøkkeltall presenteres klokken 8, før hele regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 kommer klokken 10.

Regjeringen må ikke bidrar til å fyre opp aktiviteten i norsk økonomi med dette budsjettet, er den klare vurderingen blant økonomene E24 har snakket med.

Temperaturen i økonomien har vært høy, og er fortsatt høy, men man ser tegn til at det har snudd. Nå virker pengepolitikkenStyringsrenten er det viktigste verktøyet til sentralbankens pengepolitikk, som skal opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon. til Norges Bank, og da er det fint om finanspolitikkenhvordan de totale offentlige utgiftene og inntektene utformes i statsbudsjettet kan spille på lag, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.

Les på E24+

En regjering på pengejakt kan ramme utbytteaksjer

At statsbudsjettet også burde bidra til å kjøle ned økonomien var mer åpenbart for et halvt år siden, mener Haugland.

– Nå handler det om å unngå å stimulere økonomien, sier sjeføkonomen.

– Stor usikkerhet

Torsdag morgen kommer det flere tall som beskriver oljepengebruken regjeringen legger opp til i 2023.

Oljepengebruken i kroner og øre legges frem, sammen med hvor stor prosentandel av Oljefondets verdi dette utgjør. I tillegg kommer budsjettimpulsen, som sier noe om hvorvidt oljepengebruken stimulerer til økonomisk vekst eller ikke.

På forhånd er både Haugland og Olsen tilbakeholdende med si noe om hva de venter at oljepengebruken kommer på. De trekker begge frem at det er større usikkerhetsmomenter enn i andre år.

Les også

Det siste om Statsbudsjettet 2023

– Gitt at det er så stor usikkerhet om inntektene og utgiftene i statsbudsjettet i år, har vi ikke laget noe anslag for oljepengebruken denne gang, sier Haugland, og trekker frem usikkerheten rundt hvordan de store inntektene til kraftsektoren faktisk slår ut som et eksempel.

DNB-økonomen mener også det er vanskelig å trekke for mye ut av budsjettimpulsen, som hun omtaler som «ekstra vrien å tolke i år».

Kjetil Olsen i Nordea venter på sin side at budsjettimpulsen kommer inn på minus 0,25–0,5 prosent, som i utgangspunktet tilsier at det trykkes noe på bremsen.

– Det vil jeg tro er i området rundt det Norges Bank har ventet, sier Olsen.

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets.

Høy prisvekst, lav ledighet

Bakteppet er en norsk økonomi som opplever høy prisvekst og lav arbeidsledigheten samtidig. Inflasjonen er til lands var på 6,5 prosent i august. Ledigheten har på sin side ligget på under to prosent siden april.

Norges Bank har hevet renten flere ganger det siste året for å prøve å dempe prisveksten. Styringsrenten ligger nå på 2,25 prosent – det høyeste siden 2011.

– Økonomien er preget av høyt press, mangel på varer og på arbeidskraft. Litt enkelt sagt er det sånn at jo mindre regjeringen strammer inn, jo mer må sentralbanken stramme inn med renten, gitt at alt annet er likt, sier Olsen i Nordea.

Frykten for at prisveksten skal bite seg fast på et høyt nivå, med lønnsvekst og inflasjon som trekker hverandre oppover, er bakgrunn for at økonomene mener budsjettet må stramme inn eller være nøytralt.

– Dagens situasjon kan absolutt ikke møtes med en innsprøyting i økonomien. Hvis budsjettet mot formodning gjør det, vil det kunne gi ganske ubehagelig konsekvenser i form av inflasjon som biter seg fast, sier Haugland.

– Har signalisert stramt budsjett

Regjeringen har varslet at utgiftene neste år vil øke med rundt 100 milliarder, og at de må dekke inn «flere titalls milliarder kroner» for neste års statsbudsjett.

Samtidig har regjeringen flere ganger uttalt at oljepengebruken må ned.

– Regjeringen har signalisert ganske kraftig at de legger opp til et stramt budsjett, sier Olsen.

Folketrygden, mottak og integrering av ukrainske flyktninger, pågående byggeprosjekter og videreføring av strømstøtte er områdene som står for kostnadsøkningen, ifølge Finansdepartementet.

Høy lønns- og prisvekst, ekstraordinært høye strømpriser, flyktningsituasjonen og at alderssammensetningen i befolkningen endres er faktorer som ligger bak.

– Vi tror det blir stagnasjon, og kanskje også nedtur til vinteren, men det er fortsatt ikke lurt at finanspolitikken bidrar til stimulanse, sier Haugland i DNB.

Venter mindre oljepengebruk

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets la seg på mye av den samme linjen som Haugland og Olsen, da han snakket med E24 i helgen. Han var samtidig mer konkret om hva han tror kommer for 2023.

– Jeg venter at de legger frem et budsjett som inneholder mindre overføringer fra Oljefondet, og at budsjettet gir en innstrammende effekt på økonomien. Jeg tror de kommer til å ta ut 2,7 prosent av Oljefondet som er rundt 340 milliarder, mot 2,9 prosent året før, sa Andreassen i helgen.

Andreassen mener imidlertid at uttaket burde være enda lavere gitt situasjonen i økonomien og den lave arbeidsledigheten.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets

For 2022 la regjeringen i mai opp til en oljepengebruk på 352,2 milliarder kroner, i forbindelse med revidert budsjett. Det tilsvarer 2,9 prosent av Oljefondets verdi ved inngangen til året. Oljepengebruken for 2021 ble samtidig justert ned til 354,4 milliarder.

Oljepengebruken skal over tid begrenses til tre prosent av fondets verdi, i tråd med handlingsregelen.

Bruken av oljepenger skjøt opp i coronaårene 2020 og 2021, og er i 2022 fremdeles langt høyere enn den var før pandemien slo inn.

Publisert:
Gå til e24.no