Økonomer: Norges Bank var «litt nølende» da pandemien kom

Ekspertgruppen i Norges Bank Watch mener det var riktig å sette renten til null prosent, men mener Øystein Olsen og sentralbanken var litt nølende da de ikke kuttet alt i en runde i fjor vår.

Saken er oppdatert med svar fra visesentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Bank.

Ekspertgruppen i Norges Bank Watch har nok et år gått sentralbanken etter i sømmene, og nå er fjorårets rapport offentliggjort. Det er Kjersti Haugland i DNB Markets, professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole og Tommy Sveen ved BI som i år foreslår endringer i utøvelsen av pengepolitikken og sentralbankens kommunikasjon.

Økonomene støtter Norges Banks beslutning om å bruke hele det pengepolitiske spillerommet ved å kutte styringsrenten til rekordlave null prosent, slik sentralbanken gjorde for første gang noensinne i fjor vår. Men de mener Norges Bank var litt for nølende da den tok beslutningene, med tanke på at både økonomien og finansmarkedene hadde fått et enestående sjokk.

Haugland, Grytten og Sveen påpeker at renten ikke ble satt ned helt til null i første runde, men at sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank gjennomførte kuttet i flere omganger. De tror imidlertid ikke at forsinkelsen har hatt en betydelig negativ effekt på økonomien.

– Det var ingen grunn til å spare på det pengepolitiske kruttet, sier Haugland i presentasjonen av rapporten.

Norges Bank svarer: Situasjonen var uoversiktlig

Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache svarer på vegne av Norges Bank. I et notat skriver hun at det er riktig at enkelte andre sentralbanker justerte pengepolitikken i en mer ekspansiv retning i ukene før de gjorde det.

«Situasjonen i mars var uoversiktlig og preget av stor usikkerhet. Det er heller ikke slik at den nedre grensen for styringsrenten er en absolutt grense uavhengig av hvilke forstyrrelser økonomien blir utsatt for», skriver Wolden Bache.

Visesentralbanksjefen skriver at de i mars i fjor ikke utelukket ytterligere rentekutt, og så brukte de tiden frem mot rentemøtet til å danne seg et klarere bilde av utsiktene og på å diskutere hvor langt ned det var riktig å sette renten.

«Vi landet på at det var riktig å redusere den til 0 prosent, og sa samtidig at vi ikke så for oss flere rentekutt», skriver hun.

Kritisk til risikohåndtering

Sentralbanken rådet Finansdepartementet til å kutte i motsyklisk kapitalbuffer fra 2,5 prosent, som er maksimalt nivå, til 1 prosent, i stedet for til 0 prosent, som er minimumsnivå. Vi vet i ettertid at økonomien og finansmarkedene hentet seg inn i løpet av de neste månedene, men økonomene i Norges Bank Watch mener at beslutningen virket altfor konservativ der og da.

«Vi mener at det å stoppe på 1 prosent har vist seg klokt i ettertid, men også at det var klokt i realtid», svarer banken.

Visesentralbanksjefen mener en reduksjon i bufferen på 1,5 prosentenheter friga betydelig utlånskapasitet i bankene. Hun skriver at på tidspunktet for nedsettelsen hadde det ennå ikke materialisert seg utlånstap i bankene. «Dersom utlånstapene skulle øke mye eller dersom bankene skulle stramme inn på kredittilgangen, ville kravet kunne settes ytterligere ned med umiddelbar virkning», står det.

Økonomene stiller spørsmål til om rammeverket er «fleksibelt nok til å håndtere alvorlige sjokk på en god måte». De mener Norges Bank gjorde sitt ytterste for å bidra til å dempe risikopremiene under den første bølgen av pandemien.

«Vi er imidlertid kritiske til hvordan sentralbanken håndterte høyere pengemarkedspremier i andre halvdel av 2020 som stammet fra innenlandske forhold», skriver økonomene.

De er forundret over at banken lot være å ta grep for å reversere økningen i den norske pengemarkedsrenten (Nibor), på et tidspunkt da banken ønsket å gi maksimalt med pengepolitisk stimuli.

Norges Bank svarer at så lenge det kortsiktige pengemarkedet fungerer, har ikke Norges Bank et mål om å styre slike risikopåslag.

«I høst var vurderingen vår at oppgangen i pengemarkedspåslaget trolig var midlertidig, og oppgangen fikk derfor ikke betydning for innretningen av pengepolitikken», står det i svaret fra Norges Bank.

Ber om rentereferat

Det var ingen store innovasjoner i Norges Banks kommunikasjon i fjor, ifølge rapporten. Den ble overskygget av pandemien, som førte til et enda mer intenst analytisk arbeid enn normalt. De mener at uttalelsen gitt av Olsen i januar etterlater et inntrykk av manglende ambisjoner om å gjøre store innovativer endringer i kommunikasjonen.

Økonomene oppfordrer Norges Bank til å ha dristigere ambisjoner med tanke på hvordan den kommuniserer med markedet. Dette har blitt sagt også av flere tidligere ekspertgrupper under Norges Bank Watch. Spesielt anbefaler økonomene å innføre rentereferat, altså en protokoll fra siste rentemøte, slik de har i land som USA og Sverige. Det kan gi ytterligere detaljer om diskusjonene i sentralbanken og utdype synet deres.

I sitt svar skriver visesentralbanksjefen at Norges Bank legger vekt på å være forutsigbare og å kommunisere tydelig, men de er «nok mer opptatt av å være åpne om avveiingene og vurderingene komiteen gjør, og å vise frem hvilke analyser som ligger til grunn for de vurderingene», enn de er av å «fortelle hvem som har sagt hva i hvilke møter».

Wolden Bache skriver at de ikke er i mål, og at banken jobber med å videreutvikle kommunikasjonen, og at de vil fortsette med det.

Økonomene i Norges Bank anbefaler Norges Bank å inkluderer stresstester av bankene, som er med i rapporten om finansiell stabilitet, i deres pengepolitiske rapporter. Norges Bank svarer ikke direkte på denne anbefalingen.