Svak Norges Bank-rapport: – Ikke noe grunn til å fremskynde renteheving

Mens sommerens lettelser i smitteverntiltak, ledighetsfall og sterke boligprisvekst talte i favør av raskere renteoppgang, gir dagens rapport om investeringsfall og svak vekst hos bedriftene en liten kalddusj.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets synes den ferske rapporten fra Norges Banks nettverk er svak.

– Inntrykket er svakt. Vi vet jo allerede at gjeninnhentingen i sommer har vært sterk, men nå fester vi oss ved at bedriftene venter veldig svak produksjonsvekst i forhold til i sommer, sier hun til E24.

Haugland tilføyer at det selvfølgelig fortsatt er stor usikkerhet og at utsiktene er veldig avhengig av smitteutviklingen, noe bedriftene også selv påpeker.

– Det er uansett ingen tvil om at norsk økonomi fortsatt vil trenge masse stimulans. Neste fase i oppsvinget blir veldig mye seigere, sier hun videre.

DNB-økonomen legger spesielt vekt på at bedriftenes investeringsplaner, som allerede var svake, nå ligger an til å bli enda svakere og «får seg en skikkelig trøkk».

– Nettverket gir ikke grunn til oppjustering

Haugland viser også til at bedriftene nå venter svak aktivitetsvekst det neste halvåret.

– Norges Bank kan i hvert fall ikke bruke rapporten til å rettferdiggjøre en oppjustering av vekstbildet på neste ukes rentemøte. Det kan være at de likevel oppjusterer, men nettverket gir ikke noe grunn til det, sier hun.

Norges Bank offentliggjør sin rentebeslutning 24. september. Det er bred forventning om at renten da holdes uendret på rekordlave null prosent, men lavere ledighet og et hett boligmarked over sommeren har ført til at stadig flere tror første renteoppgang må fremskyndes.

I juni varslet sentralbanken renteheving fra slutten av 2022.

– Vi tror rentebanen blir liggende uendret. Det er ikke noe grunn til å fremskynde renteøkning nå; boligmarkedet har roet seg litt og boliglånsforskriften er strammet inn, så vi tror rentebanen vil være ganske lik som i juni.

Stor usikkerhet preger utsiktene

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank påpeker at bedriftenes utsikter for det neste halvåret er betydelig svakere enn både sentralbanken og Danske Bank venter.

Han tror imidlertid at bedriftenes vurderinger er preget av den store usikkerheten i øyeblikket, som legger en demper på planene både for sysselsetting og investeringer.

Jullum tror derfor fortsatt at veksten blir høyere fremover enn bedriftene svarer i denne undersøkelsen.

– Vi tror derfor fortsatt at analysene fra pengepolitisk rapport i juni står seg godt, med unntak av at utviklingen i boligmarkedet tilsier at prosessen med å normalisere rentene bør starte noe tidligere enn varslet i juni, slik at den nye rentebanen vil indikere at den første renteøkningen vil komme 1–2 kvartaler tidligere enn varslet i juni, skriver han i en kommentar til E24.

Krisen endrer karakter

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum mener undersøkelsen i store og hele stemmer godt med det bildet som øvrige indikatorer tegner.

– Bunnen nådde vi i april, og siden da har vi vært på bedringen vei. Men den raskeste bedringen ligger i bakspeilet, sier han til E24.

– Du ser at krisen endrer karakter. Det som dominerte bildet i forrige undersøkelse var de tjenesteytende næringene, de husholdningsrettede næringene, altså næringene som var stengt ned. Nå ser vi at det i større grad treffer de ordrebaserte næringene, der utviklingen de neste seks månedene ligger på minussiden.

Til tross for at bedriftene venter både betydelige investeringsfall og lavere aktivitetsvekst det neste halve året, tror Dørum at bildet kan være «for bra».

– Undersøkelsen gir sannsynligvis et litt for optimistisk resultat. En tredel av bedriftene ble spurt før smittetallene økte, og før smitteverntiltakene ble strammet til igjen. Så selv disse tallene som ikke er så bra, er kanskje for bra satt opp mot realiteten.

Dagens rapport viser samtidig at bygg og anleggsbedrifter venter vekst fremover. Også næringsrettede tjenesteytere venter økt aktivitet.

– Bygg og anlegg har holdepunkter for det i et godt boligmarked og forventet vekst i offentlige investeringer fremover. Men jeg stusser litt mer ved bedriftsrettet tjenesteyting, for det har vist seg som et speilbilde at den økonomiske aktiviteten generelt. Det er litt vanskelig å finne holdepunkter for det i det generelt svake bildet, sier Dørum.