Prisene opp 2 prosent fra april i fjor

Kjerneinflasjonen var på 2 prosent i april sammenlignet med nivået ett år tidligere. Det er omtrent som ventet, men tallene preges av coronanedstengingens effekt på inflasjonstallene for ett år siden.

De underliggende prisene utenom endringer i energi og avgifter (kjerneinflasjonen) har steget med 2,0 prosent i løpet av det siste året frem til april, ifølge Statistisk sentralbyrå.

I mars var kjerneinflasjonen på 2,7 prosent fra året før.

På forhånd hadde Nordea anslått en kjerneinflasjon på 2,1 prosent, mens DNB hadde ventet 2,0 prosent. Handelsbanken hadde ventet en vekst på 2,2 prosent. Bakgrunnen for de lave forventningene var ifølge DNB at prisene steg mye i april i fjor, noe som påvirker 12-månedersveksten.

– Så vidt lavere enn ventet, men retningen er klar: Vi faller godt under målet de neste månedene, skriver Handelsbanken i en melding på Twitter etter tallene.

Blant bidragsyterne til kjerneinflasjonen er alkoholholdige drikkevarer og tobakk. Prisen på de varene har steget med 1,4 prosent det siste året, ifølge SSB. Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold har steget med 5,6 prosent, mens klær og skotøy har falt med 2,5 prosent de siste 12 månedene.

Påvirkes av kronekursen

– Dette var litt under konsensus, Norges Bank hadde ventet 2,1 prosent og sier vanligvis at avvik på rundt 0,1 prosent er innenfor. Mye av grunnen til at inflasjonen ble trukket ned, var en baseeffekt fra i fjor, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken til E24.

Prisene steg mye i april i fjor fordi kronen hadde svekket seg til unormale nivåer i kjølvannet av coronakrisen og fallende oljepriser. En svakere krone gjør utenlandske varer dyrere for nordmenn.

– I fjor ble prisene trukket kraftig opp av kronesvekkelsen. Så prisene ble veldig høye. Og når du måler prisene i april i år, blir dermed prisstigningen ikke så sterk, sier Due-Andresen.

– Noe sentralbanken forventer

SSB har flere mål på prisveksten i økonomien, eller inflasjonen, som den også kalles. Det mest sentrale målet er kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som Norges Bank ser på når den setter rentene. Kjerneinflasjonen utelukker endringer i energipriser og avgifter som kan variere mye, og gir dermed et bilde av den underliggende prisveksten.

Norges Bank styrer rentesettingen etter et mål om at inflasjonen over tid skal ligge på cirka 2 prosent årsvekst. Hvis inflasjonen er høyere enn 2 prosent, taler det isolert sett for at sentralbanken bør sette opp renten for å holde prisveksten i sjakk. En lavere prisvekst enn 2 prosent taler isolert sett for lavere renter for å stimulere til ny vekst.

Due-Andresen peker på at inflasjonen toppet seg i august (se figur), og at kronen har begynt å styrke seg igjen. Det bidrar til å dempe prisveksten. Hun tror imidlertid ikke at lavere inflasjon får så mye å si for Norges Banks vurderinger.

– Vi venter at inflasjonen trekkes videre ned i de kommende månedene, til under inflasjonsmålet. Men det er også noe sentralbanken forventer, så det vil trolig ikke ha så mye å si for rentesettingen. Vi venter at prisveksten vil bli liggende under inflasjonsmålet i de nærmeste årene, sier hun.

– Hensynet til inflasjonen er ikke med på å trekke opp renten, det er nok mer boligmarkedet som gjør at Norges Bank fortsatt ligger an til å bli først ut med rentehevinger, sier Due-Andresen.

Strømprisen løftet prisene

Den generelle konsumprisindeksen, som ikke er justert for endringer i energipriser og avgifter, steg med 3 prosent fra april i fjor til april i år. Årsaken var særlig en oppgang i strømprisene, inkludert nettleie, som steg med 51,5 prosent fra i fjor. Strømprisene i 2020 var uvanlig lave.

Oppgangen i konsumprisindeksen ble dempet av prisfall på mat og alkoholfri drikke. Varene har falt med 2,1 prosent det siste året.

Dette fallet må ifølge SSB blant annet sees i sammenheng med fraværet av påsketilbud i april i fjor.

SSB påpeker også at fallet i de estimerte prisene for passasjertransport med fly, særlig innenriksflyvninger, bidro til å begrense prisveksten.