DNB Markets: Tror på et svakere år for Norge – tynges av strømprisene

Økte renter, høye strømpriser, svak kronekurs, lavere boliginvesteringer og økte oljeinvesteringer vil prege norsk økonomi i 2019, mener DNB Markets. 

SVINDYRT: Årets tørkesommer gjør at strømprisene er skyhøye. Det spiser av kjøpekraften og veksten i norsk økonomi, mener DNB.

Foto: Statnett
Publisert:

I fjor vokste den norske økonomien med 2,3 prosent, noe DNB Markets ikke tror vi klarer å kopiere i år.

– Det skyldes spesielt de høye strømprisene, som tynger forbruket ved inngangen til året, skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen, i rapporten «Økonomiske utsikter».

Likevel tror de norsk økonomi vil oppleve en grei vekst, blant annet grunnet økte oljeinvesteringer. Mens oljeinvesteringene økte med to prosent i fjor, venter DNB at årets oppgang blir ti prosent.

– Pågående investeringer og planlagte prosjekter tåler betydelig oljeprisfall før lønnsomheten trues. Vi venter at oljeprisen vil stige fremover, men har ikke lagt særlig stor vekt på det i vurderingene av investeringene, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal.

Også for mannen i gaten er det gode nyheter: Medvind for norsk økonomi gjør at DNB anslår at lønnsvekten i 2019 vil havne på litt over 3,1 prosent. Arbeidsledigheten tror de vil gå litt, men ikke mye, ned.

Forventer to renteøkninger

Styringsrenten ble satt opp til 0,75 prosent i september, og Norges Bank har varslet nye hevinger i mars og desember i år. Svakere økonomisk utvikling i Europa i høst skaper dog usikkerhet om Norges Bank vil følge rentebanen som ble satt i fjor høst.

DNBs økonomer tror bremsen i Europa er forbigående, og at optimismen vil komme tilbake i markedene. Det gjør at de tror Norges Bank følger planen, og at styringsrenten settes opp i mars.

Les også

Rapport: Ti farer for 2019 som kan snu verden på hodet

– En slik positiv stemningsbølge kan føre til at Norges Bank fremskynder desemberhevingen til september. Vi tror likevel at desember vil være det mest sannsynlige tidspunktet for den tredje renteøkningen i denne syklusen, skriver Aamdal.

En annen grunn til å sette opp renten, er for å bremse gjeldsgraden til norske husholdninger. DNB tviler på at boligprisene vil endre seg særlig i år, og at boliginvesteringene vil falle med rundt to prosent.

– Økte renter og små endringer i boligprisene vil trolig legge en demper på gjeldsveksten, men rentene forblir på et lavt nivå og den langvarige boligprisoppgangen vi har bak oss vil fortsatt bidra til gjeldsvekst, skriver Aamdal.

Satser på svak kronekurs

Norsk eksport har nytt godt av lav kronekurs de siste årene. DNB Markets forventer kronen forblir svak, selv om norsk økonomi vokser og renten settes opp – to ting som vanligvis gir sterkere krone.

Les også

NHO tror oljeinvesteringene vil løfte norsk økonomi

– Det tilskriver vi risikosentimentet, som har dempet investorenes interesse for perifere valutaer, som den norske. Den importveide kronen var omtrent uendret fra 2017 til 2018. Uansett ser vi ikke for oss noen vesentlig styrking av kronen. Den vil fortsatt fremstå som svak i et historisk perspektiv, skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen.

DNB mener at den svake kronen neppe har løftet eksportvolumene i Norge nevneverdig.

– Men effektene på bedriftenes inntjening har vært svært positiv, skriver Ole A. Kjennerud.

Handelskrig og brexit

Uro blant verdens stormakter kan smitte over til norsk økonomi, hvor eksport utgjør 46 prosent av fastlands-BNP.

DNB forventer likevel ikke at norsk økonomi blir hardt rammet av handelskrigen mellom USA og Kina, noe økonomene blant annet begrunner med at den ikke har rammet våre viktigste handelspartnere i Europa, og at landene ikke er våre viktigste eksportmarkeder.

Les også

Har gryteklare brexit-avtaler dersom britene krasjer ut av EU

– Andelen av handelen som er knyttet til Kina og USA er nokså beskjeden. Kun to prosent av eksporten går til Kina. Av dette utgjør eksport av kjemikalier og maskin- og transportvarer rundt halvparten. Norsk eksport til USA er om lag dobbelt så stor, og består hovedsakelig av matvarer og andre råvarer, maskin- og transportvarer, og bearbeidede varer, skriver Kjennerud.

Heller ikke usikkerheten knyttet til brexit mener de har fått merkbare effekter for norsk økonomi, til tross for at Storbritannia er en av våre viktigste handelspartnere, men Magnussen påpeker at dersom det skulle ende med en «hard brexit» vil det åpenbart kunne gi større effekter, også for norske selskaper.

Her kan du lese mer om