Harald Magnus Andreassen og Ove Gusevik i SpareBank 1 Markets

Kommentar

«Slik bør Statens obligasjonsfond utformes»

Basert på erfaringer fra finanskrisen i 2008, har Sparebank 1 Markets-økonomene klare ideer om hvordan Statens obligasjonsfond bør innrettes.

  • Harald Magnus Andreassen
    Sjeføkonom, Sparebank 1 Markets
  • Ove Gusevik
    Head of Investment Banking, SpareBank 1 Markets
Publisert:

Konsekvensene av tiltakene mot Covid-19 er gjennomgripende for næringslivet; Antallet permitteringer, oppsigelser og konkurser stiger dag for dag. Reiselivsnæringen og transportnæringen er to eksempel på næringer som er særlig hardt rammet, og hvor behovet for tiltak som sikrer likviditeten er prekær. Problemet er at obligasjonsmarkedets evne til å yte kreditt de siste ukene har forverret seg, likviditeten er svakere og konsekvensen har blitt et unormalt høyt risikopåslag. Endringene reflekterer at selskaper har fått inntektsgrunnlaget revet bort over natten av begrensninger knyttet til Covid-19.

15. mars la regjeringen på bordet to krisepakker på totalt 100 milliarder kroner som skal sikre kriselån og likviditet til solide selskaper som er hardt truffet av krisen. I tiltakene ligger blant annet 50 milliarder kroner til gjenopptakelsen av Statens obligasjonsfond (SOF). Fondets formål er å bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i det norske obligasjonsmarkedet, hvor større norske selskaper henvender seg for finansiering.

Les også

Henter frem verktøy fra finanskrisen

Konkursen i Lehman Brothers i 2008 står igjen som bildet på den globale finanskrisen samme år.

BEN STANSALL / AFP

Situasjonen minner om under finanskrisen for godt over 10 år siden. Da lånemarkedet for store selskaper mer eller mindre stengte i 2009, og Statens obligasjonsfond ble lansert. Da som nå skal Folketrygdfondet ta stilling til hvilke obligasjonslån fondet skal investere i basert på et mandat fra Finansdepartementet.

Vi satt i First Securities i 2009 og bisto selskaper på jakt etter likviditet og som ønsket å utstede obligasjoner garantert av SOF. Som vi gjør også nå i Sparebank 1 Markets. Den store forskjellen denne gangen er at dette ikke er en bank- og finanskrise der det var finansmarkedene som sviktet, men en krise drevet av Covid-19s følgeeffekter av myndighetsrestriksjoner. Dermed bør begrensningene i støtte til selskaper utenom finanssektoren fra forrige gang fjernes. Fondet investerte i 94 lån i årene etter 2009, og kun 19,4 prosent av kapitalen tilgjengelig i SOF ble sysselsatt. Av disse ble 53,5 prosent lånt ut til selskaper utenfor finanssektoren – eller 5,2 milliarder kroner.

Les også

Mener krisen kan bli verre enn forrige oljenedtur: – Giftig cocktail

Skal fondet få ønsket effekt, er det kritisk at Folketrygdfondet får et tydelig mandat, som treffer de som faktisk trenger hjelp og var solide før krisen inntraff. Regjeringen gjør solide og framtidsrettede selskaper en bjørnetjeneste hvis de ikke er langt mer tydelige på risikoviljen som må vises i tiden som kommer, skal næringslivet få hjulene i gang igjen etter en slik nedstengning som vi nå har vært vitne til. I en slik situasjon som landet nå har kommet i, kan ikke myndighetene overlate hele ansvaret for hvilke sektorer som skal prioriteres til Folketrygdfondet.

Her er våre anbefalinger til hvordan Statens obligasjonsfond bør struktureres:

  • Diversifikasjonskrav

I 2009 definerte Finansdepartementet at fondet skulle investere 25-65 prosent i obligasjoner utstedt av bank- og finansnæringen og 35-75 prosent i ikke-finansielle foretak. Krisen vi er i nå er ikke en bank- og finanskrise. Denne gangen bør det derfor ikke være grenser for hva SOF kan investere i obligasjoner utstedt av bedrifter i andre næringer. Setter man grenser som sist, kan man ende opp med at pengene blir ikke brukt.

  • Større garantier og færre bindinger

I tillegg bør fondet garantere for høyere andel av obligasjonene enn i 2009, hvor man la til grunn opp til 65 prosent. Denne bør økes og det bør være vilje til å legge seg på opp til 100 prosent i spesielle tilfeller. Løpetiden på lånene bør strekke seg på en periode inntil 5 år, og hvor det er færrest mulig bindinger i starten av perioden knyttet til finansielle lånebetingelser fordi – ingen av oss vet hvilke utfordringer våre bedrifter nå skal møte.

  • Instrument og løpetid

SOF må kunne plassere penger i ulike type instrument slik som ansvarlige lån, konvertible lån, sikrede lån og usikrede lån. Her må man i dialogen med de ulike selskapene finne den strukturen som passer best for selskapene. Løpetiden bør være 5- 10 år som sikrer en lang nok rullebane til å komme igjennom krisen, men strukturert slik at man har en motivasjon til å refinansiere så raskt økonomi og markeder er mer normalisert.

  • Kredittvurdering

Under finanskrisen kunne SOF plassere inntil 30 prosent av fondets midler i obligasjoner som ikke hadde S&Ps kredittvurdering på BBB- eller bedre (kravene ble imidlertid lempet på etter hvert). Kredittvurdering bør legge til grunn situasjonen før krisen inntraff og med et minimum på en kredittrating på CCC+ per 31.12.2019.

Regjeringen må sikre at låne – og garantiordningene som utgjør krisepakkene havner hos gode selskaper som tar oss ut av krisen og representerer næringer vi skal leve av i framtiden. Basert på våre mange kontakter med norske bedrifter de siste ukene handler det ikke om å redde de neste månedene, men om å redde næringer for framtiden. For blant annet reiselivet og transportnæringen handler dette om all den aktiviteten som den skal bidra med etter Covid-19 pandemien er bekjempet. Det må tas langsiktige grep, som sikrer viktige næringer inn i 2021 og 2022. Når investeringsmandatet for SOF er klart, forventer vi at feilene fra finanskrisen er rettet opp.

Les også

Finanskomiteen enig om krisepakke

Her kan du lese mer om

  1. Kommentar

Flere artikler

  1. Setter grense for statens obligasjonskjøp: – Usikker på hva man gjør med de svakeste

  2. Vil senke låneterskel etter Hurtigrutens klager: – Mandatet bør endres

  3. Henter frem verktøy fra finanskrisen

  4. Annonsørinnhold

  5. Krever nye lånegrep fra Sanner: – Hurtigruten må få tydelig beskjed

  6. Hurtigruten er for hardt rammet av krisen til å få krisehjelp fra staten