Klimakuren: – Vil kreve noen atferdsendringer

Fredag fikk regjeringen en meny av kuttforslag som den kan velge for å nå klimamålene til 2030, «Klimakur 2030». – Det vil kreve noen atferdsendringer hos hver og en av oss, sier Miljødirektoratets leder.

FIKK RAPPORT: Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet overleverer et sammendrag av den 1.190 sider lange Klimakur 2030-rapporten til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Rapporten lister opp en rekke mulige klimatiltak.

Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Publisert:

Fredag fikk klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn en meny av klimatiltak som regjeringen kan velge mellom, i rapporten «Klimakur 2030».

Klimakuren fra Miljødirektoratet og flere andre etater består av rundt 60 konkrete forslag til klimakutt, og beregner hvor mye hvert av dem kan koste samfunnet (se figur).

Blant tiltakene er å få folk til å spise mindre kjøtt, redusere matsvinn og gå og sykle mer, noe som vil kreve at folk endrer atferd. Andre mulige tiltak er å øke avgiftene på skipsfart og industri.

– Rapporten vår viser at det er mulig å halvere utslippene, men da trengs det atferdsendringer, teknologiutvikling, og virkemidlene for å stimulere dette må raskt på plass, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet til E24.

– Det vil kreve noen atferdsendringer hos hver og en av oss, men hvor mye jeg skal betale og hvor mye staten skal betale, det kommer an på om staten velger å gjøre dette gjennom pålegg, gjennom avgifter eller gjennom støtteordninger, sier hun.

Hvor mye tiltakene kan koste til sammen får vi imidlertid ikke vite før i juni. Da skal Statistisk sentralbyrå levere en samlet analyse av hvor mye det kan koste å kutte norske utslipp med opptil 50 prosent innen 2030 (fra 2005-nivå).

Les også

«Klimakur»: Mindre rødt kjøtt og flere elbiler

DETTE KOSTER DET: Denne figuren viser hvor mye de ulike tiltakene koster samfunnet. Tiltakene til venstre koster under 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter som fjernes, mens de i midten koster 500–1.500 kroner, og de i kolonnen til høyre koster over 1.500 kroner per tonn som fjernes.

Klimakur 2030

Kan koste opptil 1.500 kroner tonnet

Den 1.190 sider lange rapporten «Klimakur 2030» setter en prislapp på hvert av tiltakene. Mens kutt knyttet til redusert matsvinn og mindre kjøttforbruk koster under 500 kroner tonnet, vil kutt gjennom fangst og lagring av CO2 i industrien koste mellom 500 og 1.500 kroner tonnet.

En del klimatiltak knyttet til skipsfart og havbruk vil kunne koste over 1.500 kroner tonnet, ifølge rapporten.

– Det å redusere matsvinnet sitt kan være privatøkonomisk lønnsomt. Hvis du kaster mindre mat, så kjøper du mindre mat, og da sparer du penger i tillegg til at du reduserer klimagassutslippene, sier Hambro.

– Så det er et veldig lønnsomt tiltak for samfunnet. Men det handler om at folk må endre vanene sine, sier hun.

Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro.

Ole Berg-Rusten

Selv om noen tiltak er rådyre, kan de likevel ha noen fordeler for samfunnet, påpeker Hambro.

– En del av skipstiltakene forutsetter at teknologi modnes, kommer på plass og tas i bruk. Så er det også sånn at teknologiutvikling kan gi en gevinst for samfunnet, med grønn konkurransekraft og nye arbeidsplasser, og den gevinsten er ikke regnet inn i kostnaden. Derfor mener jeg det er viktig å ikke se seg blind på kostnaden, sier hun.

– Ingen grunn til å somle

Både miljøbevegelsen og opposisjonen på Stortinget er fornøyde med å få nye regnestykker på bordet.

– Klimakur er en viktig oppskrift for utslippskutt i Norge. Nå er det ingen grunn til å somle mer, regjeringen må komme i gang med tiltakene som tar oss til målet, sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV).

Les også

Venter på regjeringens klimatiltak: Uklart om det blir dyrere bensin og kjøtt

Miljøstiftelsen Zero påpeker at det haster å kutte, for det å vente vil gjøre det mye mer krevende. Klimakur 2030 har utredet hva som skal til hvis Norge skal kutte utslippene med 50 prosent innen 2030, eller 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

– Klimakur viser at vi må ha nye, kraftfulle virkemidler på plass for å klare målet. Og de må på plass raskt, for å virke fra dag én. Ett års forsinkelse vil gi redusert effekt på syv millioner tonn kutt. Det betyr at vi nå må prøve og feile, framfor å utrede mer, sier Zero-leder Marius Holm.

– Klimakur viser også at vi på mange områder må lete etter styringseffektive virkemidler, blant annet forbud, påbud og kraftige støtteordninger for å komme i mål, legger han til.

KAN KUTTES: Så mye kan kuttes i ulike sektorer, hvis man tar i bruk alle tiltak enten de er billige eller dyre, populære eller upopulære, ifølge rapporten Klimakur 2030.

Klimakur 2030, Miljødirektoratet m.fl.

Kommer plan i 2020

Selv om noen av kuttene kan koste over 1.500 kroner og andre er mye billigere, kan det være andre hensyn som avgjør om regjeringen og Stortinget vil ta dem i bruk.

– Det som er viktig å understreke er at ting kan være relativt billige i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men være veldig krevende å gjennomføre fordi de vil endre store strukturer i en næring, for eksempel, eller endre livene til folk veldig kraftig, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til E24.

– Og ting kan være ganske dyre i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men likevel være en god investering. Det vil for eksempel koste mye penger å lykkes med fangst og lagring av CO2, men dersom vi lykkes med det, vil det kunne sikre grønn industri i Norge og eksport av teknologi. Av og til kan en pris være verdt å betale, sier han.

– Nå har du fått en rikholdig meny, er du klar til å velge?

– Ikke helt ennå. Vi skal først ha en høring, og så skal vi få innspill fra bedrifter, kommuner og privatpersoner, og så skal vi velge. Og det skal hele regjeringen gjøre. Og vi skal lage en klimaplan som tar oss mot målet vårt i 2030, og forhåpentligvis vil Stortinget støtte opp om den, sier Rotevatn.

Regjeringens plan kommer i form av en stortingsmelding senere i 2020.

Les også

I 2020 kommer Norges nye klimaplan: Slik gikk det forrige gang

Krever tvang

Framtiden i våre hender er positive til tiltak som mindre kjøttforbruk, men påpeker at Miljødirektoratet også i 2014 sa at dette gir store muligheter for utslippskutt.

– Problemet er at det ikke skjer uten politiske tiltak, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

– Hvis vi skal få et kjøttkutt som virkelig monner må regjeringen ta grep. De bør innføre full moms på kjøtt og kutte momsen på frukt og grønt, og et forbud mot salg av mat med tap, sier Riise.

Natur og Ungdom-leder Therese Hugstmyr Woie mener at klimatiltakene vil merkes mer fordi Norge har utsatt klimakuttene så lenge.

– Folk i Norge vet at Norge har blant de høyeste utslippene per person, selv om vi heldige og har helt fornybar strøm. Da må vi leve annerledes framover. Spørsmålet er om regjeringa vil være ærlige på det og innføre tilstrekkelige tiltak, eller om de vil dytte ansvaret over på enkeltpersoners dårlige samvittighet, sier Woie.

Les også

Norges klimaplan kommer i 2020: – Må komme en reell omstilling

Vil satse på eksportmuligheter

– Vi kommer til å måtte legge om virkemiddelsystemet vårt, med Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å få dette til, sier Bellona-leder Frederic Hauge til E24.

– Vi vil prioritere de tiltakene som gir et hjemmemarked for teknologi med eksportmuligheter, sier han.

NHOs direktør for politikk Mari Sundli Tveit sier at norske industribedrifter er klare til å ta sin del av kuttene som trengs, men sier at det er viktig at regjeringen gir dem rammer som letter arbeidet med grønne løsninger, som CO2-fangst.

– Dette krever et utvidet samarbeid mellom bedrifter, myndigheter og forbrukere, sier Tveit.

Elbilforeningen mener de har fått støtte til sin kamp for å trappe opp satsingen på ladere for elbiler i Klimakur-rapporten. Foreningen ønsker blant annet 10.000 hurtigladere, opp fra noe over 2.000 i dag.

– Konklusjonene i denne rapporten er helt tydelige på at elektrifisering må vi gjøre, og vi må gjøre det så raskt vi bare kan, sier foreningens leder Christina Bu til E24.

– Da er det ikke tid til å bygge ned incentivene. Da må man heller akselerere innfasingen, sier hun.

Les også

Mener Equinor unndrar seg klimadugnaden