– Det verste kan være bak oss, men krisen er ikke over

Finansminister Jan Tore Sanner (H) er bekymret for en ny smittebølge, og er rede til å gjøre det som trengs utover høsten. Samtidig står han midt i forberedelsene til neste års statsbudsjett, der målet er å stramme inn på pengebruken.

NY FASE: Finansminister Jan Tore Sanner har pøst ut oljepenger for å lose Norge trygt gjennom krisen. Nå skal det strammes inn.

Hans Kristian Thorbjørnsen
  • Camilla Knudsen
Publisert:

Finansminister Sanner møter E24 etter et kort sommeravbrekk, klar for å gyve på høstens store utfordringer – statsbudsjettet for neste år og en ny fase i coronakrisen.

– Det har vært veldig godt med ferie, sier Sanner, men han innrømmer at ferielektyren i år har vært byttet ut med rapporter om selskapsresultater, oljeprisutvikling og banker.

Finansministeren gjorde det tidlig klart at det ikke skulle stå på de økonomiske ressursene for å sikre trygghet for norske arbeidstagere og bedrifter gjennom krisen.

Så langt har coronapandemien gitt 245 milliarder kroner i ekstrakostnader. Av dette er 160 milliarder kroner knyttet direkte til coronatiltakene, mens resten skyldes lavere skatteinntekter og høyere utgifter til ledige og permitterte.

– Det har vært en ekstrem situasjon, men det har det jo vært for veldig mange, både for dem som har mistet jobben og de som fortsatt har stått i jobb. Vi har hatt kriser jevnlig så langt jeg kan huske, men en global pandemi hvor hele samfunnet lukkes ned, det er en situasjon som ingen har vært i før.

KLAR FOR NYTT BUDSJETT: Finansminister Jan Tore Sanner (H) gyver nå LØS på budsjettet for neste år etter et lite sommeravbrekk.

Camilla Knudsen

Bekymret for ny bølge

– Vi er nå i en situasjon der vi vurderer hvilke utfordringer vi vil møte i løpet av høsten, samtidig som vi er i innspurten på 2021-budsjettet, så det er spennende tider, sier ministeren videre.

Norge har klart seg relativt godt gjennom pandemien sammenlignet med mange andre land. Det kommer av at vi har klart å holde smittespredningen nede, kombinert med raske støtteordninger, mener Sanner.

– Hvis vi klarer å holde smitten nede, så kan det verste være bak oss, men krisen er ikke over. Det er viktig å være tydelig på det, understreker han.

Sanner er særlig bekymret for risikoen for en ny smittebølge.

– Hvis vi får en ny smittebølge, vil det kunne føre til en mer langvarig krise.

Han trekker også fram et annet stort usikkerhetsmoment, som er den kraftige nedgangen internasjonalt. Det kan få konsekvenser både for norsk eksportindustri og over tid også for reiselivsnæringen.

Les på E24+

Slik skaffer EU seg 8000 milliarder kroner

Høy arbeidsledighet

– Det er også en bekymring for om vi klarer å få ledigheten raskt nok ned, eller om vi vil oppleve en høy ledighet over tid.

Da regjeringen innførte de strengeste tiltakene i fredstid i midten av mars, steg permitteringstallene dramatisk. Antallet registrert arbeidsledige hos NAV nådde en topp på 433.000, eller drøye 15 prosent av arbeidsstyrken, i begynnelsen av april.

Etter den gradvise åpningen av samfunnet igjen i mai, har den totale ledigheten falt til 232.700 eller i overkant av 8 prosent av arbeidsstyrken. Det er likevel mer enn dobbelt så mange som før krisen i februar, da det totale antallet lå på 106.000.

– Når kan vi regne med at ledigheten er tilbake på nivået før krisen?

– Det er et overordnet mål og få ledigheten raskt ned, men nettopp fordi at usikkerheten er så ekstremt stor både knyttet til smittespredning og internasjonal nedgangskonjunktur, så er det vanskelig å gi en tidsangivelse. Men tiltakene som vi nå iverksetter, handler om å få folk tilbake i jobb, og inkludere flere av dem som står utenfor arbeidslivet.

Han refererer her til satsing på utdanning og kompetanse, samt lønnsstøtteordningen for å hjelpe bedriftene til å ta tilbake permitterte. Det er noe næringslivet lenge har etterspurt.

Tiltak må fases ut

I regjeringens seneste anslag fra slutten av mai, er årets oljepengebruk anslått til 425 milliarder kroner (korrigert for utviklingen i økonomien; ukorrigert er tallet 60 milliarder høyere). Det tilsvarer 4,2 prosent av Oljefondets verdi.

Handlingsregelen tilsier at bruken over tid bør begrenses til tre prosent av fondets verdi, men åpner for overskridelser i dårlige tider, så lenge det strammes inn i gode tider.

– Nå er vi en situasjon hvor Norge i større grad har blitt lukket opp, og det betyr at de tiltakene vi iverksatte i vår, også gradvis må fases ut, sier Sanner.

Det er viktig for å unngå at bedriftene blir avhengig av offentlig støtte og at statlig kapital fortrenger privat kapital, tilføyer han, og påpeker at vi nå heller må stimulere aktivitet og nødvendig omstilling.

Oljepengebruken skal strammes inn

Ministeren har et klart mål om å redusere oljepengebruken, og mener det bør skje allerede fra neste år – i budsjettet som presenteres om drøye to måneder.

– Ja, det vil være et mål å redusere oljepengebruken noe til neste år, men hvor mye er for tidlig å si, også fordi usikkerheten er så stor. I tillegg må vi ta høyde for at vi må sette i verk nye tiltak utover høsten, og det er vi rede til om nødvendig.

Norges Bank har anslått at oljepengebruken vil ligge over handlingsregelen i årevis fremover (ut 2023 som er sentralbankens tidshorisont).

– Det er ikke gitt at det blir akkurat slik Norges Bank har spådd, men vi skal gradvis tilbake til treprosentbanen. Det vil være behov for tiltak fremover for å få verdiskapingen opp og folk tilbake i jobb. De tiltakene må også bidra til å løse langsiktige utfordringer som vi jobbet med allerede før pandemien.

Han tenker da på fallende oljeinntekter, kombinert med økte utgifter ved at det blir færre yrkesaktive i forhold til pensjonister, men også utfordringer knyttet til klima og utenforskap.

– Det er ikke utfordringer som har blitt borte, snarere tvert imot.

– Hvordan skal vi klare det når vi må stramme inn på oljepengebruken?

– De tiltakene vi iverksetter må føre til at vi kommer styrket ut av krisen, slik at vi får flere inn i arbeidslivet.

– Alternativet ville vært en dypere krise

Finansministeren mener at oljepengebruken er bærekraftig.

– Når det gjelder oljepengebruk, så er det klart at det vil være et mål å komme ned. Hvis vi bruker mer enn nødvendig, så innebærer det at det blir mindre handlingsrom i årene som kommer – det er ikke noe gratis lunsj. Vi bruker penger fra pensjonsfondet som skal komme flere generasjoner til gode, sier Sanner.

Han er overbevist om at alternativet til den oljepengebruken vi nå har hatt, ville vært en dypere og mer langvarig krise med flere konkurser og flere arbeidsledige.

– Så sånn sett mener jeg at oljepengebruken har vært en riktig investering for å komme raskere og bedre ut av krisen.

Utsiktene for økonomien

I det reviderte statsbudsjettet fra 12. mai anslo regjeringen et fall på minst fire prosent i den norske fastlandsøkonomien i år. Det var på den tiden blant de mest optimistiske prognosene, men både SSB og Norges Bank har oppjustert sine syn i etterkant. Nå venter begge et fall på i underkant av fire prosent i år.

Finansdepartementet har foreløpig ikke justert sine prognoser – til det har usikkerheten vært for stor, men Sanner mener også at anslaget har stått seg ganske godt.

– I revidert ga vi et anslag på fire prosent fall, men vi sa at usikkerheten var på nedsiden. Nå kan prognosen fra SSB og Norges Bank vise et noe mer positiv bilde, men igjen er usikkerheten ekstrem og det er den situasjonen vi må håndtere.

Statsbudsjettet for 2021 presenteres 7. oktober.

Les på E24+

En norsk sommerferie helt uten valutatap

Oppbrukt rentevåpen

Norges Bank har kuttet renten med totalt 1,50 prosentpoeng i løpet av coronakrisen, til rekordlave null prosent. Nå har sentralbanken signalisert at det neppe er aktuelt å kutte ytterligere.

Dermed er rentevåpenet, som normalt er førstelinjeforsvaret i krise, oppbrukt for denne gang.

– Hva betyr det at Norges Bank ikke har noe mer å gå på i rentesettingen?

– Det betyr at inntektspolitikken og finanspolitikken får en viktig rolle; samspillet her er viktig for utviklingen i økonomien.

Årets lønnsoppgjør, som ble utsatt på grunn av pandemien, starter til uken.

Her finner du regjeringens siste tiltakspakke
Les også

NHO-sjefen frykter tre tapte år: – Må forberede oss på en tøff høst

Les også

SSB ser litt lysere på utsiktene, men spår fortsatt dyp coronakrise

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Jan Tore Sanner
  3. Finansdepartementet
  4. Coronaviruset
  5. Norges Bank
  6. Finanspolitikk
  7. Oljefondet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Én faktor kan velte Olsens planer: Forutsetter at det ikke kommer en ny smittebølge

  2. Norges Bank snur om boligmarkedet: – Boligprisveksten har vært langt sterkere enn ventet

  3. NHO-sjefen frykter tre tapte år: – Må forberede oss på en tøff høst

  4. Annonsørinnhold

  5. Nav-rapport: Må regne med betydelig høyere ledighet enn før krisen

  6. IMF mer pessimistisk om verdensøkonomien: Spår dypere resesjon og tregere oppgang